Hva er EU?

I 1950 lanserte den franske utenriksministeren Robert Schuman sin plan om et økonomisk samarbeid mellom Frankrike og Tyskland. Hovedargumentet hans var at stater som handler sammen, gjør alt for å unngå krig, for krig vil jo ødelegge handelen.

9. mai 1950 var den første samarbeidsavtalen for det som den gangen het Den europeiske kull- og stålunionen på plass. Vi regner dette som selve startdagen for Den europeiske union, EU. Det viktigste politikkområdet for EU ble de fire frihetene: fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer.

Med Romatraktaten i 1957 begynte et tettere samarbeid mellom de seks første landene i EU: Italia, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Det første målet var å bygge ned tollmurene mellom landene og opprette en felles tollgrense utad. Tanken var at varer ville bli billigere for forbrukerne hvis tollavgiftene mellom medlemslandene ble fjernet. I tillegg ville det også stimulere til et høyere forbruk generelt.

For å redusere kostnadene på blant annet nye byggeprosjekter innførte EU en ny anbudsordning. Et anbud er et av flere tilbud i en anbudskonkurranse. Flere leverandører tilbyr sine tjenester, og den beste får oppdraget. Anbud på byggeoppdrag skulle annonseres i alle EU land, ikke bare landet der det skulle bygges, noe som var vanlig tidligere. Slik konkurranse kunne gjøre nye prosjekter, for eksempel jernbane- og veiutbygging, billigere, og det ville komme forbrukerne i EU til gode. Dette har samtidig ført til spenninger mellom den utenlandske, billigere arbeidskraften og dem som tradisjonelt arbeidet i de konkurranseutsatte bransjene. Forbrukerne sier ja til billigere varer, men steiler hvis de selv må gå ned i lønn.

Tidligere var det kraftige restriksjoner på hvor mye penger man kunne ta med seg inn i et annet europeisk land. Et viktig prinsipp for EU var å fjerne disse restriksjonene. Penger, eller kapital, skulle kunne flyttes fritt mellom landene.

Neste punkt var å få styr på de mange ulike valutaene, som daglig endret verdi i forhold til hverandre. Vekslingsgebyrer ved kjøp av et annet lands valuta gjorde handelen mellom landene dyrere. Først ble kursen på de ulike valutaene frosset, deretter begynte man å arbeide for en felles løsning. 20 av EUs 27 medlemsland har hittil (2023) innført euroen, slik at de samme myntene og sedlene kan brukes fra Finland i nord til Malta i sør. Sverige og Danmark er eksempler på EU-land som holder på de tradisjonelle valutaene sine.

Alle innbyggere i EU kan fritt søke arbeid i et annet EU land. På 2000-tallet ble EU utvidet, og mange østeuropeiske land ble med. Disse landene har både lavere priser og lavere lønnsnivå enn de vesteuropeiske. Når arbeidere fra disse landene plutselig kunne få seg arbeid i Vest-Europa, førte det til at arbeidskraft fra de nye medlemslandene konkurrerte med innenlands arbeidskraft om hvem som kunne jobbe billigst.