Styreformer

Styreform betyr hvordan noe styres. Hvem har makt til å påvirke og bestemme? Hvordan brukes denne makten? Her skal vi se på styreformer på nasjonalt nivå, det vil si hvordan staten styrer i ulike land. Når du skal forstå styreformen i et land, kan det være nyttig å ta for seg følgende spørsmål:

• Har folket makt og påvirkning på politikken i landet? Er det demokrati eller diktatur?

• Hvem har den formelle øverste makten, og hvordan bestemmes dette? Er det monarki eller republikk?

• Hvor mye makt har staten i forhold til lokale myndigheter? Er det en enhetsstat eller en føderasjon? Det finnes utallige måter å styre et land på.

I et demokrati er folket med på å styre landet, mens i et diktatur er landet styrt av en person eller ei mindre gruppe. Det er ikke nødvendigvis slik at et land enten er et demokrati eller et diktatur. Demokrati og diktatur kan heller forstås som to ytterpunkter på en skala. I de mest demokratiske landene har folket mye makt. I de mest diktatoriske landene har folket ingen innflytelse på hvordan landet styres. Der ligger mye makt hos en enkeltperson eller ei lita gruppe.

Demokrati

Demokrati betyr folkestyre. Det finnes to ulike måter å la folket styre på:

Direkte demokrati

Folket stemmer direkte over konkrete politiske saker. Et eksempel er folkeavstemninger.

Indirekte demokrati

Folket stemmer på personer eller partier som de vil skal styre på deres vegne (også kalt representativt demokrati). Dette er den vanligste formen for demokrati i dag. Presidentvalg er ett eksempel på indirekte demokrati, det norske stortingsvalget et annet.

Det er ikke bare det at folket kan stemme ved politiske valg som avgjør om et samfunn kan kalles demokratisk. Andre kjennetegn på et moderne demokrati er at man også har rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, rettssikkerhet og at det er lite korrupsjon.

Diktatur

Når svært mye makt samles hos én eller noen få personer, er det riktig å kalle det et diktatur. I et diktatur har ikke folket noen skikkelig mulighet til å påvirke politikken i landet, og ofte får de ikke lov til å si hva de mener. Typisk for diktaturer er at de har begrenset personlig frihet, lite ytringsfrihet, mye korrupsjon, store sosiale forskjeller og bruk av vold for å kontrollere befolkningen.

De fleste land i verden i dag kaller seg demokratiske, selv om mange av dem ikke er det. Noen diktaturer kan for eksempel arrangere valg, men disse er ikke frie og rettferdige. I Kina gjennomføres det politiske valg på lokalt nivå, men det er i praksis bare ett parti som styrer landet. De siste årene har dessuten stadig mer makt blitt lagt til president Xi Jinping. Derfor er det riktig å kalle Kina et diktatur.

Et monarki er et land der den formelle lederen ikke er valgt av folket, men har arvet sin posisjon eller er blitt valgt av en liten gruppe av overklassen. Republikker er land der øverste formelle leder ikke er en slik monark. Både i monarkier og republikker er det stor variasjon i hvor mye makt denne lederen har i praksis.

Monarki

Monarkier ledes av en monark. Monarken kan ha ulike titler, for eksempel konge/dronning, fyrste/fyrstinne, keiser/keiserinne, sultan eller emir. Det er stor forskjell på hvor mye politisk makt en monark har. Kongen er formelt sett Norges øverste leder, men i praksis er det Regjeringen og Stortinget som tar alle politiske beslutninger.

Dagens monarkier kan deles i to typer:

Konstitusjonelt monarki

Monarkens makt er begrenset av en grunnlov (konstitusjon). Dette fikk vi i Norge i 1814. Fra da av har Norge vært både et monarki og et demokrati. De aller fleste av verdens monarkier i dag er konstitusjonelle.

Enevelde

Monarken har mer eller mindre ubegrenset makt. Et enevelde er både et diktatur og et monarki. Saudi-Arabia er et av få eksempler på eneveldige monarkier i dag.

Republikk

En republikk defineres gjerne som det motsatte av et monarki – altså en stat som ikke har en monark som øverste leder. Dette vil som regel si at rollen som statsleder ikke går i arv, i motsetning til i de fleste monarkier. I mange republikker har den øverste formelle lederen tittelen president. På samme måte som i monarkier kan republikker være demokratier eller diktaturer. Presidentens makt varierer mye fra land til land.

Presidentsystem

Presidenten er i noen land leder for regjeringen, på samme måte som statsministeren i Norge. Da har presidenten mer politisk makt. Dette gjelder blant annet i USA. Her velges presidenten i et eget presidentvalg.

Parlamentarisk republikk

Noen republikker har et parlamentarisk system der flertallet i parlamentet bestemmer hvem som skal danne regjering. I disse landene har presidenten en mer symbolsk rolle. Dette gjelder for eksempel Tyskland, Island, Italia, India og Pakistan. Denne formen for republikk ligner en del på det norske systemet, bortsett fra at de har en valgt president i stedet for en monark som har arvet tittelen sin.

Udemokratiske republikker

En del republikker er også diktaturer. Dette gjelder for eksempel Kina, der den øverste lederen har tittelen president. Regjeringen og presidenten i Kina utnevnes formelt av parlamentet (folkekongressen). Denne forsamlingen har i praksis liten makt, og møtes bare én gang i året. I realiteten er det et råd på noen få personer som bestemmer hvem som skal utnevnes til president, og hvem som skal sitte i regjeringen.

Statens makt kan variere mye fra land til land. I enkelte land bestemmer staten det meste, mens andre steder er det mer selvstyre på lokalt nivå. De to styringsformene kalles enhetsstat og føderasjon.

Enhetsstat

I Norge har staten politisk makt over det aller meste. På noen områder er makten gitt videre til lokale myndigheter, det vil si fylker og kommuner. Dette kalles en enhetsstat. Et norsk fylke kan for eksempel ikke legalisere marihuana eller forby abort.

Føderasjon

I føderasjoner (også kalt forbundsstater) er det omvendt. De består av mer eller mindre selvstyrte delstater som har gitt myndighet over enkelte politiske områder til staten. USA og Tyskland er eksempler på dette. I slike føderasjoner har staten som regel ansvar for blant annet utenrikspolitikk, forsvarspolitikk og enkelte lover som gjelder hele landet. Derfor varierer det fra delstat til delstat i USA om for eksempel marihuana eller abort er lovlig.