Det finnes utallige måter å styre et land på. Her skal vi se på noen av de vanligste.
Hva er en styreform?
Styreform betyr hvordan noe styres. Hvem har makt til å påvirke og bestemme? Hvordan brukes denne makten? Her skal vi se på styreformer på nasjonalt nivå, det vil si hvordan staten styrer i ulike land. Når du skal forstå styreformen i et land, kan det være nyttig å ta for seg følgende spørsmål:
Har folket makt og påvirkning på politikken i landet? Er det demokrati eller diktatur?
Hvem har den formelle øverste makten, og hvordan bestemmes dette? Er det monarki eller republikk?
Hvor mye makt har staten i forhold til lokale myndigheter? Er det en enhetsstat eller en føderasjon? Det finnes utallige måter å styre et land på.
Demokrati eller diktatur?
I et demokrati er folket med på å styre landet, mens i et diktatur er landet styrt av en person eller ei mindre gruppe. Det er ikke nødvendigvis slik at et land enten er et demokrati eller et diktatur. Demokrati og diktatur kan heller forstås som to ytterpunkter på en skala. I de mest demokratiske landene har folket mye makt. I de mest diktatoriske landene har folket ingen innflytelse på hvordan landet styres. Der ligger mye makt hos en enkeltperson eller ei lita gruppe.
Demokrati-indeksen
Det er flere måter å måle graden av demokrati på. Et slikt mål kalles en demokrati-indeks. En av de mest kjente demokrati-indeksene er utarbeidet av tidsskriftet The Economist. Denne indeksen bruker en skala fra 1 til 10 der 10 er mest demokratisk. I The Ecomomists måling fra 2022 var Norge verdens mest demokratiske land med en skår på 9,8. Afghanistan var verdens minst demokratiske, med en score på 0,3.
Demokrati betyr folkestyre. Det finnes to ulike måter å la folket styre på:
Direkte demokrati
Folket stemmer direkte over konkrete politiske saker. Et eksempel er folkeavstemninger.
Indirekte demokrati
Folket stemmer på personer eller partier som de vil skal styre på deres vegne (også kalt representativt demokrati). Dette er den vanligste formen for demokrati i dag. Presidentvalg er ett eksempel på indirekte demokrati, det norske stortingsvalget et annet.
Det er ikke bare det at folket kan stemme ved politiske valg som avgjør om et samfunn kan kalles demokratisk. Andre kjennetegn på et moderne demokrati er at man også har rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, rettssikkerhet og at det er lite korrupsjon.
Parlamentariske og ikke-parlamentariske demokratier
Mange demokratier har et parlamentarisk system. Det vi si at regjeringen er avhengig av støtte fra et flertall av de folkevalgte i parlamentet. Det betyr også at regjeringen dannes på grunnlag av valget til parlamentet, og ikke i et eget valg. Slik er det blant annet i Norge. Vi stemmer på dem vi vil ha inn på Stortinget, som er Norges parlament. Regjeringen dannes når man ser resultatet av stortingsvalget. Hvis noen på Stortinget senere mener at regjeringen bør gå av, kan de legge framet forslag om dette på Stortinget. Dette kalles et mistillitsforslag. Hvis et flertall på Stortinget stemmer for forslaget, må regjeringen gå av.
Ikke alle demokratier har et parlamentarisk system. Dette gjelder for eksempel i USA, der regjeringslederen (presidenten) velges i et eget valg. USA har et parlament (Kongressen) som vedtar lover og budsjett, men de kan ikke avsette presidenten. I USA er det bare domstolene som kan gjøre det gjennom en riksrettssak.
Diktatur
Når svært mye makt samles hos én eller noen få personer, er det riktig å kalle det et diktatur. I et diktatur har ikke folket noen skikkelig mulighet til å påvirke politikken i landet, og ofte får de ikke lov til å si hva de mener. Typisk for diktaturer er at de har begrenset personlig frihet, lite ytringsfrihet, mye korrupsjon, store sosiale forskjeller og bruk av vold for å kontrollere befolkningen.
De fleste land i verden i dag kaller seg demokratiske, selv om mange av dem ikke er det. Noen diktaturer kan for eksempel arrangere valg, men disse er ikke frie og rettferdige. I Kina gjennomføres det politiske valg på lokalt nivå, men det er i praksis bare ett parti som styrer landet. De siste årene har dessuten stadig mer makt blitt lagt til president Xi Jinping. Derfor er det riktig å kalle Kina et diktatur.
Autoritære og totalitære diktaturer
Mange diktaturer har mye fokus på lydighet og kontroll. Det er folkets plikt å adlyde myndighetene, og de risikerer harde straffer hvis de ikke gjør det. Slike diktaturer kaller vi gjerne autoritære. I autoritære diktaturer kan man allikevel ha en del frihet, for eksempel i sitt eget hjem.
Dersom myndighetene kontrollerer alle områder i samfunnet, kaller vi det et totalitært diktatur. Historisk sett er kanskje Tyskland under Hitler og Sovjetunionen under Stalin de mest kjente totalitære diktaturene. Også i dag finnes det eksempler på diktaturer som i hvert fall har totalitære trekk. I Nord-Korea, Iran og Saudi-Arabia har folk liten personlig frihet på en del områder som vanligvis regnes som en del av privatlivet.
Monarki eller republikk?
Et monarki er et land der den formelle lederen ikke er valgt av folket, men har arvet sin posisjon eller er blitt valgt av en liten gruppe av overklassen. Republikker er land der øverste formelle leder ikke er en slik monark. Både i monarkier og republikker er det stor variasjon i hvor mye makt denne lederen har i praksis.
Monarki
Monarkier ledes av en monark. Monarken kan ha ulike titler, for eksempel konge/dronning, fyrste/fyrstinne, keiser/keiserinne, sultan eller emir. Det er stor forskjell på hvor mye politisk makt en monark har. Kongen er formelt sett Norges øverste leder, men i praksis er det Regjeringen og Stortinget som tar alle politiske beslutninger.
Dagens monarkier kan deles i to typer:
Konstitusjonelt monarki
Monarkens makt er begrenset av en grunnlov (konstitusjon). Dette fikk vi i Norge i 1814. Fra da av har Norge vært både et monarki og et demokrati. De aller fleste av verdens monarkier i dag er konstitusjonelle.
Enevelde
Monarken har mer eller mindre ubegrenset makt. Et enevelde er både et diktatur og et monarki. Saudi-Arabia er et av få eksempler på eneveldige monarkier i dag.
Republikk
En republikk defineres gjerne som det motsatte av et monarki – altså en stat som ikke har en monark som øverste leder. Dette vil som regel si at rollen som statsleder ikke går i arv, i motsetning til i de fleste monarkier. I mange republikker har den øverste formelle lederen tittelen president. På samme måte som i monarkier kan republikker være demokratier eller diktaturer. Presidentens makt varierer mye fra land til land.
Presidentsystem
Presidenten er i noen land leder for regjeringen, på samme måte som statsministeren i Norge. Da har presidenten mer politisk makt. Dette gjelder blant annet i USA. Her velges presidenten i et eget presidentvalg.
Parlamentarisk republikk
Noen republikker har et parlamentarisk system der flertallet i parlamentet bestemmer hvem som skal danne regjering. I disse landene har presidenten en mer symbolsk rolle. Dette gjelder for eksempel Tyskland, Island, Italia, India og Pakistan. Denne formen for republikk ligner en del på det norske systemet, bortsett fra at de har en valgt president i stedet for en monark som har arvet tittelen sin.
Udemokratiske republikker
En del republikker er også diktaturer. Dette gjelder for eksempel Kina, der den øverste lederen har tittelen president. Regjeringen og presidenten i Kina utnevnes formelt av parlamentet (folkekongressen). Denne forsamlingen har i praksis liten makt, og møtes bare én gang i året. I realiteten er det et råd på noen få personer som bestemmer hvem som skal utnevnes til president, og hvem som skal sitte i regjeringen.
Enhetsstat eller føderasjon?
Statens makt kan variere mye fra land til land. I enkelte land bestemmer staten det meste, mens andre steder er det mer selvstyre på lokalt nivå. De to styringsformene kalles enhetsstat og føderasjon.
Enhetsstat
I Norge har staten politisk makt over det aller meste. På noen områder er makten gitt videre til lokale myndigheter, det vil si fylker og kommuner. Dette kalles en enhetsstat. Et norsk fylke kan for eksempel ikke legalisere marihuana eller forby abort.
Føderasjon
I føderasjoner (også kalt forbundsstater) er det omvendt. De består av mer eller mindre selvstyrte delstater som har gitt myndighet over enkelte politiske områder til staten. USA og Tyskland er eksempler på dette. I slike føderasjoner har staten som regel ansvar for blant annet utenrikspolitikk, forsvarspolitikk og enkelte lover som gjelder hele landet. Derfor varierer det fra delstat til delstat i USA om for eksempel marihuana eller abort er lovlig.
Andre begreper
Aristokrati er et samfunn der en overklasse har makten. Ordet kan også brukes som et navn på selve overklassen. Dette styresettet var vanlig i Europa før mange fikk et enevelde etter middelalderen. Her var det adelen som satt med mye av makten, og statusen som adelig gikk i arv.
Autokrati er et annet ord for diktatur.
Kleptokrati er en form for diktatur der den eller de som styrer, bruker sin makt til å skaffe seg rikdom. "Klepto" kommer av det greske ordet kleptein, som betyr å stjele.
Oligarki betyr fåmannsvelde. Det er en form for diktatur der makten ligger hos en liten gruppe mennesker.
Parlament (også kalt nasjonalforsamling) er en forsamling som gjerne har som oppgave å vedta lover, bestemme skatter og bevilge penger til ulike formål. I et demokrati skal parlamentet representere befolkningen, og de som sitter der, velges gjennom et demokratisk valg. I Norge heter parlamentet Stortinget.
Plutokrati er et rikmannsstyre. Det er et samfunn der de rikeste styrer. "Pluto" kommer av det greske ordet pluton, som betyr rikdom.
Regjering er de som sitter med den utøvende makten i en stat. En regjering består ofte av ministre for ulike politiske områder og en regjeringssjef, gjerne kalt statsminister eller president.
Teknokrati er et ekspertvelde. Det vil si at makten ligger hos de som er fageksperter på ulike felt. Begrepet blir ofte brukt nedsettende for å påpeke at politikere hører for mye på eksperter, og at dette går ut over vanlige folks makt i et demokrati.