Bidragskalkyle – dekningsbidrag
Vi skal nå se på et eksempel på hvordan Stine beregner IT-bedriftens utsalgspriser. Kundene deres er bedrifter, og i bedriftsmarkedet er det vanlig å oppgi priser uten merverdiavgift når man lager tilbud og sammenligner priser mellom ulike leverandører. Når vi som privatkunder studerer vareutvalget i butikkhyllene, er prisene vanligvis oppgitt med merverdiavgift.
Nå har Stine fått en henvendelse fra en nyetablert bedrift som ønsker å kjøpe 30 PC-er av henne. De har gitt henne nøyaktige spesifikasjoner og bedt om et pristilbud.
Stine må vurdere tre ting når hun skal fastsette prisen:
- Hvor mye er markedet villig til å betale for dette produktet?
- Hvilken pris tar konkurrentene for dette produktet?
- Kan jeg oppnå fortjeneste ved salg av dette produktet?
Stine prøver først å undersøke hvor mye bedriften er villig til å betale. Deretter sjekker hun hva konkurrentene selger tilsvarende PC-er for. På bakgrunn av disse undersøkelsene kommer hun fram til at 7 000 kroner kan være en grei pris. Det er litt under konkurrentenes pris, og derfor tror hun at bedriften blir fornøyd.
Men før hun skriver pristilbudet, må Stine sjekke om det er økonomisk forsvarlig å selge til denne prisen. Vil bedriften hennes tjene penger på å selge PC-ene til 7 000 kroner stykket?
For å finne ut av det setter Stine opp en bidragskalkyle, som beregner dekningsbidraget. Dekningsbidraget viser hvor mye bedriften sitter igjen med når de variable kostnadene er trukket fra.
Variable kostnader
Stine må først finne de variable kostnadene. Hun finner at innkjøpsprisen per PC levert i Oslo er 4 890 kroner. Frakt fra Oslo til Stines lager koster 4 200 kroner for hele partiet.
Inntakskost per PC | |
|---|---|
Innkjøpspris per PC | 4 890 kr |
+ frakt per PC, 4 200 kr : 30 | 140 kr |
= inntakskost | 5 030 kr |
Variable kostnader er de kostnadene som varierer etter hvor mye vi selger, salgsvolumet. For en handelsbedrift vil det være inntakskosten for produktene.
Dekningsbidrag
Stine regner seg deretter fram til at hver PC vil gi henne et dekningsbidrag på 1 970 kroner, som vil bidra til å dekke bedriftens faste kostnader og fortjeneste.
Dekningsbidrag | per enhet |
|---|---|
Salgspris | 7 000 kr |
– variable kostnader | 5 030 kr |
= dekningsbidrag | 1 970 kr |
Stine setter også opp en kalkyle for hele ordren på 30 PC-er.
Dekningsbidrag | totalt |
|---|---|
Total salgspris, 7 000 kr · 30 | 210 000 kr |
– variable kostnader, 5 030 kr · 30 | 150 900 kr |
= totalt dekningsbidrag | 59 100 kr |
Dekningsgrad
Salgsinntekten til bedriften er antall solgte produkter ganget med salgsprisen. For å finne ut hvor stor del av salgsinntekten som vil bidra til å dekke de faste kostnadene og fortjeneste, beregner Stine det som kalles dekningsgrad:
Dekningsgraden er hvor mange prosent dekningsbidraget er av salgsinntekten uten merverdiavgift.
Prøv selv!
Sett opp regnestykket for dekningsgraden i dette eksempelet.
Vanligvis tenker Stine at hun bør ha en dekningsgrad på minst 30 prosent. Dekningsgraden her er litt lavere. Hun bestemmer seg likevel for å levere et tilbud til bedriften, siden det er viktig å få nye kunder.