Hopp til innhold
Veiledning

Åpne og styrte (lukkede) forsøk

Både åpne og styrte (lukkede) forsøk er en viktig del av naturfaget. I styrte forsøk får du oppskrift med forklaringer på hva som skal gjøres. I åpne forsøk må du derimot lage problemstilling, velge metode og identifisere variabler selv.
Tre jenter arbeider med kolbe og væske i laboratoriet. Foto.
Bilde: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Styrte (lukkede) forsøk

Tre elever ved en labbenk. Foto.
De praktiske erfaringene bidrar til å gjøre læringen mer aktuell og meningsfylt. Bilde: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Når du følger en detaljert oppskrift på hva som skal gjøres, kaller vi det et styrt eller et lukket forsøk. Oppskriften inneholder også en liste over utstyr og kjemikalier som trengs i forsøket.

Styrte forsøk er ofte mer avgrenset og raskere å gjennomføre enn åpne forsøk, og blir kanskje av den grunn brukt oftere.

Når du gjennomfører forsøk knyttet til et tema, vil du kanskje oppdage at det praktiske arbeidet gjør det lettere å huske og forstå teorien.

Åpne forsøk og utforskning

To elever noterer og samler inn data på feltarbeid. Foto.
Framgangsmåten og observasjonene må dokumenteres så nøyaktig at andre kan gjennomføre samme forsøk og etterprøve resultatene dine. Bilde: Kristin Bøhle / CC BY-NC-SA 4.0

I åpne forsøk må du selv velge metode. Du får øvelse i å formulere en problemstilling, lage en hypotese og bestemme hvilke variabler som skal endres, hvilke som skal holdes konstante og hvilke som skal undersøkes/måles. Det kan være mulig å bruke ulike metoder for å finne svar eller løsninger på en problemstilling.

Når du jobber med åpne forsøk, får du god bruk for kreativitet, kritisk evne og nøyaktige observasjoner. Du må også bidra aktivt i drøfting av resultat, metoder og feilkilder.

Framgangsmåten i et åpent forsøk kan være slik:

  1. Undring: Hva er det vi lurer på?
  2. Problemstilling: Hva vil vi prøve å finne ut?
  3. Hypotese: Vi tror følgende vil skje når ...

  4. Planlegging – materiale og metode:

    Hvordan skal vi teste hypotesen med forsøk?
    Hvilke størrelser vil resultatene avhenge av? (Disse kalles variabler eller parametere.)
    Hvilke størrelser skal varieres, hvilke skal måles og hvilke må holdes konstante?
    Hva slags utstyr trenger vi?
    Hvordan blir framgangsmåten?
    Hvilke argumenter har vi for at planen er god?
    Hvilke risikofaktorer finnes?
    Hvordan skal avfallet håndteres?

  5. Gjennomføring av forsøket – samling av data:

    Følg oppsettet av forsøket.
    Finnes det kjente feilkilder?
    Noter resultater, og skriv logg.

  6. Vurdering av resultat:

    Hvor gyldige er resultatene?
    Trengs det forbedring av metoden?

  7. Forbedring av forsøk og ny gjennomføring?

  8. Konklusjon:

    Stemmer resultatene med hypotesen? Blir hypotesen forsterket, eller må den forkastes?

  9. Dokumentasjon og formidling:

    Dokumenter arbeidet ditt i en naturfaglig lab-rapport. Bruk gjerne rapportgeneratoren eller dokumentasjonsverktøyet. Fyll inn alle opplysninger og lagre dokumentet på egen PC. Du kan deretter lage punktlister, sette inn tabeller og bilder som en del av dokumentasjonen. Du kan også dokumentere arbeidet ditt i en film som du kan legge inn i rapporten, presentere for medelever, på skolens hjemmeside, i en nettavis eller på YouTube.

Relatert innhold