1. A是A，可是…
棒球好看是好看，可是我觉得足球更好看。
Bàngqiú hǎokàn shì hǎokàn, kěshì wǒ juéde zúqiú gèng hǎokàn.
«Baseball er (forsåvidt) gøy å se på, men jeg synes fotball er mer gøy å se på.»
Konstruksjon A是A，可是/但是… A shì A, kěshì/dànshì ... brukes når man anerkjenner gyldigheten av A med hensyn til noe, men når man vil legge til at noe annet er enda bedre, gøyere, penere, osv. Eksempel:
美国电影好是好，可是中国电影更好。
Měiguó diànyǐng hǎo shì hǎo, kěshì Zhōngguó diànyǐng gèng hǎo.
«Amerikanske filmer er bra, men kinesiske er bedre.»
中国菜好吃是好吃，但是意大利菜更好吃。
Zhōngguó cài hǎochī shì hǎochī, dànshì Yìdàlì cài gèng hǎochī.
«Kinesisk mat smaker godt, men italiensk smaker bedre.»
他的中文好是好，可是我的中文比他好。
Tāde zhōngwén hǎo shì hǎo, kěshì wǒde zhōngwén bǐ tā hǎo.
«Kinesisken hans er bra, men min er bedre.»
Flere eksempler:
这个东西好是好，可是太贵。
Zhè ge dōngxi hǎo shì hǎo, kěshì tài guì.
«Denne tingen er (forsåvidt) bra, men den er for dyr.»
老师教得好是好，可是功课很多。
Lǎoshī jiāo de hǎo shì hǎo, kěshì gōngkè hěn duō.
«Læreren underviser bra nok, men det er for mye lekser.»
2. 倒 dào og 不如 bùrú
是吗，我倒觉得看足球好无聊，不如棒球。
Shì ma, wǒ dào juéde kàn zúqiú hǎo wúliáo, bùrú bàngqiú.
倒 dào er et adverb og plasseres foran verb når man vil uttrykke betydningen «derimot».
Sammenlign:
你觉得他是个好人，我倒觉得他不行。
Nǐ juéde tā shì ge hǎorén, wǒ dào juéde tā bù xíng.
«Du synes han er en fin fyr, jeg synes derimot at han ikke er bra.»
倒 er med foran verbet «å synes» i andre leddsetning fordi det person A synes, står i kontrast til det person B synes.
不如 bùrú betyr egentlig «ikke som ...» / «ikke lik …» og brukes når man vil si at noe ikke helt kan måle seg med noe annet eller ikke helt kan sammenlignes med det. Eksempel:
看足球好无聊，不如看棒球。
Kàn zúqiú hǎo wúliáo, bùrú kàn bàngqiú.
«Det er kjedelig å se på fotball, det er ikke som å se på baseball.» (Ergo: Baseball er bedre.)
Uttrykket 不如 brukes også med en litt utvidet betydning: Når man vil oppfordre til et alternativ man synes er bedre, eller komme med en anmodning. Eksempel:
1.
-你要去电影院吗?
-Nǐ yào qù diànyǐngyuàn ma?
-«Vil du dra på kino?»
-我们钱都花完了，不如在家里看碟。
-Wǒmen qián dōu huāwán le, bùrú zài jiāli kàn dié.
-«Vi har brukt opp alle pengene, vi bør heller se film hjemme.»
2.
你这么常常去玩儿，这次不如留在这儿陪我们。
Nǐ zhème chángcháng qù wánr, zhè cì bùrú liú zài zhèr péi wǒmen.
«Du drar så ofte ut for å ha det gøy, denne gangen burde du heller bli her med oss.»
3. Emfatisk bruk av 的 de
滑雪比赛蛮好看的，长跑、下坡都挺让人激动的。
Huáxuě bǐsài mán hǎokàn de, chángpǎo, xiàpō dōu tǐng ràng rén jīdòng de.
«Skirenn er ganske morsomt å se på, både langrenn og utfor er ganske spennende.»
En tilleggsfunksjon 的 har som skiller seg fra de andre vi har lært om tidligere, er når den egentlig bare brukes for å legge vekt på det som står foran. I eksempelsetningen over uttrykker den bare at skikonkurranse er veldig kjekt å se på, og at langrenn og utforrenn er veldig spennende. Den samme setningen uten 的 ville ha hatt samme betydning, men vært mindre entusiastisk i ordlyden.
4. 起来 qǐlái og 下去 xiàqù
Uttrykkene 起来 qǐlái og 下去 xiàqù betyr henholdsvis «opp» og «ned(over)», men kan også brukes med to andre, overførte betydninger. Disse kan funksjonsmessig minne om aspektpartikler (som 了 le, 过 guo og 着 zhe), men brukes med følgende, mer spesifikke betydninger:
是啊！可惜这里没有滑雪的地方。我快三个月没运动了，都开始胖起来了。
Shì a! Kěxī zhèlǐ méi yǒu huáxuě de dìfang. Wǒ kuài sān ge yuè méi yùndòng le, dōu kāishǐ pàngqǐlái le.
«Nettopp! Så synd at det ikke er noen steder å gå på ski her. Jeg har ikke trent på snart 3 måneder og har allerede begynt å bli tjukk.»
VERB eller ADJEKTIV + 起来 betyr «begynne å VERB» / «å bli ADJEKTIV». Eksempel:
他们开玩笑，开始笑起来了。
Tāmen kāi wánxiào, kāishǐ xiàoqǐlái le.
«De fortalte vitser og begynte å le.»
他说错了，脸红起来了。
Tā shuōcuò le, liǎn hóngqǐlái le.
«Han sa feil og ble rød i ansiktet.»
起来 brukt på denne måten betyr at tilstanden eller handlingen påbegynnes / settes i gang.
下去 har betydningen «å fortsette å VERB», men kan også stå sammen med selve verbet «å fortsette», 继续 jìxù, som her:
真的，这样继续下去不行。
Zhēnde, zhèyàng jìxùxiàqù bù xíng.
«Det er sant, det går ikke an å fortsette på denne måten.»
Andre eksempler:
你的故事很精彩，请说下去。
Nǐde gùshi hěn jīngcǎi, qǐng shuōxiàqù.
«Fortellingen din er spennende, vennligst fortsett.»
我没有时间停留，我得开下去。
Wǒ méi yǒu shíjiān tíngliú, wǒ děi kāixiàqù.
«Jeg har ikke tid til å stoppe, jeg må kjøre videre.»
Litt lenger nede i dialogen ser vi også denne setningen:
跑步特别辛苦，我恐怕坚持不下去。
Pǎobù tèbié xīnkǔ, wǒ kǒngpà jiānchí-buxiàqù.
«Å løpe er svært tungt, jeg er redd for at jeg ikke klarer å holde ut.»
Her ser vi en potensiell komplement-struktur kombinert med
下去. Begge elementer fungerer fortsatt likevel etter reglene vi har lært. Sammenlign:
坚持下去 jiānchíxiàqù – «å fortsette å holde ut»
坚持不了 jiānchíbùliǎo – «å ikke klare å fortsette»
坚持得下去 jiānchí-dexiàqù – «å klare å fortsette å holde ut»
坚持不下去 jiānchí-buxiàqù – «å ikke klare å fortsette å holde ut»
5. Spørreord som uspesifisert nomen
别的运动也可以，哪个能减肥就做哪个。
Biéde yùndòng yě kěyǐ, nǎ ge néng jiǎnféi jiù zuò nǎ ge.
«Annen trening er også greit, la oss drive med trening som er slankende.»
Vi har tidligere lært at visse spørreuttrykk også kan brukes til å erstatte et uspesifisert nomen i en setning, og at det da mister den spørrende betydningen. Sammenlign:
你喜欢什么，就吃什么。
Nǐ xǐhuan shénme, jiù chī shénme
«Spis det du liker (du liker HVA, spis HVA).»
你要哪个，就拿哪个。
Nǐ yào nǎ ge, jiù ná nǎ ge.
«Ta den du vil ha.»
你爱谁，就跟谁结婚吧，我们没有意见。
Nǐ ài shéi, jiù gēn shéi jiéhūn ba, wǒmen méi yǒu yìjiàn.
«Gift deg med den du elsker, vi har ingen formening om det.»
6. 的 de vs. 地 de
那我们就一起做瑜伽好了，我已经做了两个星期了，慢慢的动作，可是对身体健康很有益。
Nà wǒmen jiù yìqǐ zuò yújiā hǎo le, wǒ yǐjīng zuò le liǎng ge xīngqī le, mànmàn de dòngzuò, kěshì duì shēntǐ jiànkāng hěn yǒuyì.
慢慢的动作 mànmàn de dòngzuo – «sakte bevegelser»
大家刚开始练的时候都一样，你慢慢地练吧，你的身体很快就柔软起来了，肚子也会小多了。
Dàjiā gāng kāishǐ liàn de shíhou dōu yíyàng, nǐ mànmàn de liàn ba, nǐde shēntǐ hěn kuài jiù róuruǎnqǐlái le, dùzi yě huì xiǎo duō le.
慢慢地练 mànmàn de liàn – «tren/øv sakte»
De to elementene plukket ut fra hver setning over illustrerer en viktig forskjell mellom 的 og 地 når de brukes til å indikere et endosentrisk modifiseringsforhold (hvor delen før beskriver delen etter). Det første eksempelet er en nominalfrase, og den andre er en verbalfrase. Vi ser at i 慢慢的动作 mànmàn de dòngzuò er 动作 et nomen, «bevegelse» (som også er gjort eksplisitt fordi det har nettopp 的 foran seg), mens i 慢慢地练 mànmàn de liàn har vi et verb som kjerne, og 慢慢 uttrykker måten subjektet utfører verbhandlingen «å trene» på.
Sammenlign også de to følgende setningene:
a) 练习得很慢 liànxí de hěn màn
b) 很慢地练习 hěn màn de liànxí
I kinesisk grammatikk finnes det et overordnet prinsipp om at det som kommer før i en setning, har en logisk prioritet over det som kommer etter. Forskjellen mellom de to setningene over er derfor at i a) er elementet 很慢 en beskrivelse av hvordan handlingen 练习 – «å øve» – oppfattes. Det er altså en subjektiv bedømmelse (gjerne fra eksternt hold).
I b) står 很慢 foran verbet og beskriver måten handlingen reelt sett utføres på. Vi kan si at det rent objektivt sett er handlingens faktiske karakter.
I b) er «sakte» til stede som en faktor før handlingen i det hele tatt har blitt utført, mens i a) er «sakte» en beskrivelse som tilskrives handlingen først etter at den er en realitet.