1. Komplekse retningskomplementer
小花的妈妈走过来。Xiǎohuā de māma zǒuguòlái.
走过来 zǒuguòlái er et verbuttrykk som består av hovedverb + sammensatt retningskomplement, som vi var innom i leksjon 7, pkt. 7. 过 betyr vanligvis «å krysse (noe)», men kan også, slik som her, bety at noe/noen simpelthen krysser en viss avstand. 来 lái indikerer som kjent at bevegelsen skjer i retning mot den som taler, ikke bort fra vedkommende (da ville man i så fall ha sagt 走过去 zǒuguòqù i stedet). Husk at 过去 guòqù og 过来 guòlái også kan brukes som selvstendige verbuttrykk, som for eksempel her: 他什么时候过来? Tā shénme shíhou guòlái? – «Når kommer han bortom?» (til stedet du befinner deg på, osv.), 你什么时候过去? Nǐ shénme shíhou guòqù? – «Når stikker du bort?» (til en kamerat, osv.)
2. Resultative komplementer
刚才我就跟小花爸爸说闻到了饭菜的香味…
Gāngcái wǒ jiù gēn Xiǎohuā bàba shuō wéndào le fàncài de xiāngwèi ...
Merk at flere verb på kinesisk, som 看 kàn – «å kikke» (ikke «å se») – 找 zhǎo – «å lete» (ikke «å finne») – og i dette tilfellet 闻 wén – «å lukte» – må ha det resultative komplementet 到 dào etter seg for å uttrykke samme betydning som der vi heller ville ha sagt «å se» og «å finne» på norsk, altså det (som oftest) positive sluttresultatet av prosessen «å kikke» eller «å lete». På norsk kan «å lukte» bety både det at man bruker nesen til å prøve å oppdage en lukt (kinesisk: 闻 wén), men også det at man faktisk lukter noe, at luktesansen registrerer noe (kinesisk: 闻到 wéndào). I listen under finner du noen viktige eksempler:
看 | 看到 |
|---|---|
Nǐ bié kàn! | Wǒ kàndào tā le. |
«Ikke kikk!» | «Jeg fikk øye på ham.» |
|
|
听 | 听到 |
Tā bù tīng wǒ huà. | Bù hǎo yìsi, méi tīngdào. |
«Han lytter ikke til meg.» | «Beklager, jeg fikk det ikke med meg.» |
|
|
找 | 找到 |
Nǐ zhǎo le nǐde shǒujī ma? | Nǐ Zhǎodào le nǐde shǒujī ma? |
«Har du lett etter mobilen din?» | «Har du funnet mobilen din?» |
|
|
买* | 买到 |
Wǒ bù mǎi. | Wǒ mǎidào le wǒ yào de! |
«Jeg kjøper (den) ikke.» | «Jeg fikk tak i den jeg ville ha!» |
|
|
猜 | 猜到 |
Gěi nǐ cāi! | Hā, wǒ cāidào le! |
«Gjett, da!» | «Ha, jeg gjettet det (riktig)!» |
*Merk kontrasten mellom 买 mǎi – «kjøpe» – og 买到 mǎidào – «lykkes i å få tak i noe man ville kjøpe».
3. Durativt aspekt
I setning nr. 2 under har vi et eksempel på at aspektpartikkelen 着 zhe, som vanligvis kommer etter verb for å uttrykke et durativt aspekt (at en handling eller tilstand pågår), brukes på en litt annen måte. Der brukes den nemlig for å uttrykke at handling B (og C) utføres mens handling A (som har 着) pågår. I setning nr. 1 brukes derimot 忙 máng – «å være opptatt med» – som et handlingsverb etterfulgt av partikkelen som uttrykker durativt aspekt. Sammenlign:
1. 我忙着做饭呢，一会儿一起吃饭。
Wǒ mángzhe zuòfàn ne, yíhuìr yìqǐ chīfàn
«Jeg er opptatt med å lage mat nå, vi spiser sammen om litt.»
2. 你们先坐着喝茶，聊天，饭马上就好了。
Nǐmen xiān zuòzhe hēchá, liáotiān, fàn mǎshàng jiù hǎo le.
0; 坐着喝茶，聊天
zuòzhe hēchá, liáotiān
«drikke te (handl. B) og småprate (handl. C) mens man sitter (handl. A)»
«Dere småprater litt og drikker te mens dere sitter, maten er straks klar.»
Andre eksempler:
他们常常在那儿坐着聊天。
Tāmen chángcháng zài nàr zuòzhe liáotiān.
«De småprater ofte mens de sitter der.»
我们站着说话吧。
Wǒmen zhànzhe shuōhuà ba.
«La oss stå og snakke.»
不要躺着看书！
Bú yào tǎngzhe kànshū!
«Ikke les mens du ligger!»