Forklaringer til grammatikk til leksjon 14

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Ole Fossgård

赶不上 gǎnbushàng og 吃不惯 chībuguàn er begge såkalte potensielle komplementkonstruksjoner (se leksjon 9 punkt 4). I disse to eksemplene er likevel betydningen noe idiomatisk (det vil si at betydningen ikke nødvendigvis kan leses rett ut ifra de enkelte ordenes selvstendige betydning). Strukturen er:

*上 shàng kan tolkes her som "nå opp", eventuelt "lykkes" i å utføre verbet det står til.

Det første eksempelet betyr "å ikke klare å rekke". Det andre betyr "å ikke greie å bli vant med å spise". Setningen disse forekommer i, skal dermed forstås på følgende måte:

成绩就是赶不上 chéngjī jiù shì gǎnbushàng – "når det gjelder karakterene, så greier jeg ikke å henge med"

这边的饭我吃不惯 zhèbian de fàn wǒ chībuguàn – "jeg klarer ikke å bli vant med maten her"

I begge setningene kan 不 bù erstattes med 得 de, for å uttrykke positiv variant: "å klare å rekke" og "å klare å bli vant med (å spise)".

Lenger nede i dialogen har vi setningen 我要做的事情太多了，根本忙不过来。 Wǒ yào zuò de shìqing tài duō le, gēnběn mángbuguòlái. Dette er også en potensiell komplementstruktur, men her er selve komplementet et sammensatt retningskomplement (se leksjon 10 punkt 1). Uttrykket er ikke nødvendigvis transparent når man oversetter det til norsk og trenger dermed en forklaring:

Formuleringen "krysse over" kan her tolkes som at man er for opptatt til at man klarer å innhente seg, eventuelt at man ikke rekker over ting eller får ting til å gå rundt. Uttrykket er ofte brukt i dagligtalen når man har mye å gjøre.

感到 gǎndào er en resultativ komplementstruktur (se også leksjon 2 punkt 4), men selve uttrykket krever en ekstra forklaring:

感 gǎn betyr «å føle» og 到 dào betyr «å ankomme», men fungerer her som (resultativt) komplement og får betydningen at man når / kommer fram til en viss følelsesfornemmelse. I setningen 我最近总是感到郁闷 Wǒ zuìjiìn zǒngshì gǎndào yùmèn uttrykker 感到 gǎndào at vedkommende har kommet til å erfare følelsen av nedtrykthet. Her er noen andre eksempler:

听到他的话，我感到不舒服。 Tīngdào tāde huà, wǒ gǎndào bù shūfu. – "Da jeg hørte hva han sa, følte jeg meg ukomfortabel."

最近感到很幸福，事情都顺利。 Zuìjiìn gǎndào hěn xìngfu, shìqing dōu shùnlì. – "I det siste er jeg svært lykkelig, ting går veldig bra."

次 cì på kinesisk betyr "gang" og uttrykker antallet/frekvens noe inntreffer med, for eksempel:

你去过几次中国? Nǐ qùguo jǐ cì Zhōngguó?
我去过两次。 Wǒ qùguo liǎng cì.

Skal man spørre om hvor ofte noe skjer i løpet av en periode, kommer tidsperioden først etterfulgt av spørsmålet om antall, etter formelen:

Tidsuttrykket i kolonnen «periode» kan selvfølgelig byttes med ut alternativer, som 一个月 yí ge yuè, 一年 yì nián, 一个学期 yí ge xīngqī osv., alt ettersom.