Mat og hygiene

De aller fleste bakteriene dør når du varmer maten godt nok. De vanligste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppvarming, sen nedkjøling, lagring ved for høy kjøletemperatur og slurv med renhold.

Du bør alltid vaske hendene før du lager mat, mellom håndtering av ulike råvarer – og selvsagt etter toalettbesøk. Hvis du kan unngå det, bør du ikke lage mat til andre når du har magesyke, vondt i halsen eller har betente sår på hendene.

Kniver og skjærebrett må du vaske ofte, og du må også sørge for at det er rent på kjøkkenbenken. Rå og tillaget mat skal du holde fra hverandre. Bytt redskap mellom forskjellige råvarer og mellom råvarer og ferdiglaget mat – eller vask redskapene godt mellom hver oppgave. Da hindrer du at matforgiftningsbakterier overføres fra en råvare til en ferdig rett. Kjøkkenkluten må du enten vaske ofte i maskinen på minst 60 °C eller legge i klor. Kluter bør byttes ofte. Du kan i mange situasjoner heller bruke kjøkkenpapir.

Hvis du skal holde maten varm før servering, må den være rykende varm, det vil si cirka 60 °C. I lunken mat kan bakterier gro og føre til matforgiftning. Om det er lenge til maten skal spises, er det bedre å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen. Kasserollen kan du for eksempel sette i kaldt vann og røre om. Deler du maten i mindre porsjoner, går nedkjølingen raskere.

Ved 70–80 °C drepes de aller fleste bakteriene. Kjøtt fra fjørfe, for eksempel kylling, og oppmalt kjøtt, slik som kjøttdeig, bør gjennomstekes. Ved steking av hele kjøttstykker, som biff og koteletter, er det nok at overflatene stekes godt, fordi bakteriene finnes der. Når du bruker mikrobølgeovnen til å lage mat, bør du røre om og la retten stå noen minutter så varmen fordeler seg jevnt.

Matvarer som må oppbevares kjølig setter du i kjøleskapet. Temperaturen i kjøleskapet bør være 4 °C eller lavere, fordi lav temperatur hindrer bakterievekst i matvarene.