Smittekjeden

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Knut Høihjelle

Overføring av smitte kan skje på mange måter, men det må finnes et smittestoff, en smittekilde, en smittevei og en smittemottaker.

Sammen med smitteutgangen hos smittekilden og smitteinngangen hos smittemottakeren er dette smittekjeden.

Smittestoffet er den direkte årsaken til at sykdom oppstår som følge av smitte. Det er ulike mikroorganismer som er smittestoffer, og bakterier og virus er de mest vanlige smittestoffene. Sopp er også en vanlig årsak til infeksjoner.

Det er mennesker som er den vanligste smittekilden mennesker imellom. Normalfloraen av mikroorganismer i kroppen vår medfører ikke risiko for sykdom der den normalt befinner seg, men den kan føre til sykdom andre steder i kroppen. Den kan derfor være en kilde til smitte. Selv om vi er friske, kan vi være bærere av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Vi kan derfor overføre sykdom til andre uten at vi vet om det selv. Smittekilder kan også være dyr og insekter, mat og drikke, eller materiale som har vært i kontakt med smittestoffer.

For at smittestoffet skal bli overført fra et menneske til et annet, må det være en smitteutgang fra smittekilden og en smitteinngang hos smittemottakeren. Smitteutganger er steder hvor kroppen skiller ut væsker som puss fra betente øyne sekret fra nese, svelg og lunger avføring, urin og sæd puss fra sår og byller blod og vevsvæske.

Smittemåte er den veien eller måten mikroorganismen vandrer fra smittekilden til det kommer inn i smittemottakeren.

Direkte eller indirekte smitte

Direkte kontakt mellom smittekilde og smittemottaker kan skje gjennom for eksempel kyss, klem, håndtrykk eller samleie.

Indirekte kontaktsmitte vil si at smitten overføres via et mellomledd, som for eksempel hender. Et eksempel er at du hjelper et barn med å pusse nesen i barnehagen der du jobber, og at du deretter tar et annet barn i hånden og følger det ut til lekeplassen. Da kan du overføre forkjølelsesvirus til barnet via hendene dine.

For å forebygge bør du blant annet

• vaske hendene ofte
• ikke kysse en forkjøla person
• bruke kondom ved samleie
• ikke drikke av samme kopp eller flaske som andre
• ha god hygiene når du lager mat

Luft- og dråpesmitte

Dråpesmitte er vanligst fra personer med luftveisinfeksjoner. Når en person hoster og nyser, slynges det ut små dråper som svever rundt i rommet. Disse kan komme i kontakt med nese, munn og øyne hos personer i nærheten. For å bryte dette leddet i smittekjeden bør du

• hoste eller nyse i albuen eller i et lommetørkle som kan kastes etter bruk
• lufte godt i alle rom
• vær nøye med vask i hjemmet
• vaske sengetøy og arbeidstøy på høy temperatur

Mat- og vannsmitte

Smitten sprer seg gjennom mat og vann. Smitten kan komme fra andre kilder eller være et resultat av for eksempel feil behandling av matvarer. Eksempler er dårlig stekt kylling og urent vann. For å forebygge bør du

• ha god håndhygiene
• god hygiene når du lager mat
• være nøye med oppbevaring og behandling av mat og drikke

Blod- og vevssmitte

Smitten kommer inn i kroppen gjennom sår eller sprøyter. For å unngå smitte bør du

• bruke hansker når du hjelper personer som har sår, eller personer som blør
• være varsom når du finner brukte sprøytespisser

Mor–barn-smitte

Smitten overføres fra moren gjennom blodet eller morsmelken til barnet før eller etter fødsel. Eksempel på slik smitte kan være hiv, røde hunder og toksoplasmose.

Smitte fra tarm til munn

Når smittestoffer overføres fra tarmen til munnen, gjerne via hendene, kaller vi det fekal-oral smitte. Det er for å unngå denne typen smitte at vi allerede som små barn lærer at vi skal vaske hendene våre etter toalettbesøk. Smittestoffer fra tarmen kan også overføres til matvarer dersom vi ikke er nøye med håndhygienen før vi lager mat.

Smittestoffet må finne en inngang for at overføringen av smittestoffet skal føre til sykdom.

Dette kan være naturlige kroppsåpninger som for eksempel munnen, eller det kan være gjennom sår og rifter.

Det siste leddet i smittekjeden er et mottakelig menneske. Immunforsvaret sørger for å hindre smitte av de fleste av de mikroorganismene vi utsettes for. Hvor godt immunforsvaret er varierer fra person til person. Små barn kan være mer mottakelig for smitte fordi immunforsvaret ikke er ferdig utviklet enda, og eldre fordi immunforsvaret er svekket. Den psykiske tilstanden til et menneske, for eksempel om du er trist eller stresset, kan også påvirke hvor lett mottakelig du er for infeksjoner. For å forebygge smitte bør du

• styrke immunforsvaret ved å leve sunt
• vaksineres
• utføre god håndhygiene