Hopp til innhold

Fagstoff

Undersøkende journalistikk

Undersøkende journalistikk handler om å avdekke forhold som kan være skadelige eller straffbare. En gravejournalist, eller researcher, er som oftest en del av et redaksjonsteam. Researcheren kan komme med ideer til artikler eller programmer og foreslå kilder som kan belyse saken.

Metoder i undersøkende journalistikk

Undersøkende journalistikk er journalistikk der journalisten arbeider systematisk med å avdekke skjulte sammenhenger, eller forhold som kan være skadelige eller straffbare. Det kan for eksempel dreie seg om maktmisbruk utført av offentlige instanser eller næringsinteresser, korrupsjon eller økonomisk kriminalitet. Metodene journalisten bruker, har mye til felles med metoder som er vanlige i andre former for etterforskning.

En metode som brukes i undersøkende journalistikk, er systematiske søk i registre og databaser. Journalistene kan også be om innsyn i ulike dokumenter som angår den virksomheten de undersøker, for eksempel regnskapsrapporter eller arbeidsmiljøundersøkelser. De kan også sjekke bakgrunnen til navngitte personer gjennom å snakke med kilder eller søke på internett.

Å jobbe som gravejournalist

En viktig del av arbeidet til en gravejournalist, eller researcher, er å hente inn og verifisere informasjon fra ulike kilder. Å verifisere betyr å sjekke at informasjonen er riktig. Ofte er det andre journalister eller programledere som er ansiktet utad når saken publiseres.

Store mediebedrifter har mulighet til å ansette egne personer som har som jobb å grave fram informasjon til bruk i bakgrunnsartikler, reportasjer eller dokumentarer. Jo større en mediebedrift er, jo mer spesifikke arbeidsoppgaver har en researcher.

Slik jobber en researcher

  • deltar i redaksjonsmøter
  • utvikler ideer
  • brifer andre
  • skaffer fakta fra kontorer og arkiver
  • kontakter kilder
  • sjekker kildenes troverdighet
  • gjør avtaler
  • henter inn informasjon
  • verifiserer informasjon

Undersøkende journalistikk kan ramme hardt

NRK Brennpunkt er Norges største redaksjon for undersøkende journalistikk. Redaksjonen formulerer mandatet sitt slik:

Vår oppgave er å fortelle deg ting du bør vite om, men som noen forsøker å skjule.

Når en sak publiseres i Brennpunkt, får det store konsekvenser for dem saken handler om. Et eksempel på dette er programserien Guds utvalde (2020). Her satte Brennpunkt-redaksjonen blant annet søkelys på økonomien i trossamfunnet Brunstad Christian Church – best kjent som "Smiths venner". Du kan se programmet på NRK.no: Brennpunkt: Guds utvalde.

Lederne i Smiths venner reagerte kraftig på reportasjen. De hevdet at dette ikke var seriøs gravejournalistikk, men en partisk angrepsreportasje i kjølvannet av kritikken avisa Dagens Næringsliv i flere år hadde rettet mot menighetens økonomiske disposisjoner.

På sine egne nettsider har menigheten publisert flere artikler der de presenterer en annen versjon av saken og beskriver hvor skadelig denne reportasjen har vært for menigheten: Brunstad Christian Church: Få alle fakta på bordet.

Etter klager fra menighetsmedlemmer ble saken behandlet i Kringkastingsrådet. Der fikk NRK bred støtte fra rådsmedlemmene, blant andre Vebjørn Selbekk, redaktøren i den kristne avisa Dagen:

– Det er pressens oppgave å avdekke kritikkverdige forhold, og det gjelder også i kristne miljøer. Så sier Frank Gander noe viktig om hvor krevende det er å drive kritisk journalistikk i religiøse miljøer, men det er viktig at man gjør det likevel. Også religiøs makt må utfordres, pressen har en oppgave om å utfordre og å ettergå alle typer makt, sier Selbekk.

Relatert innhold

Kilder

NRK Brennpunkt (u.å.). Brennpunkt. Nrk.no. Hentet 11. mars 2021 fra https://www.nrk.no/dokumentar/brennpunkt-1.14938524

Njie, R.A. (2020, 25. november): NRK får støtte etter klagestorm: - Ikke vært ute etter å krenke noen sin religion. Kampanje. https://kampanje.com/medier/2020/11/brennpunkt-klager-behandlet-i-kringkastingsradet/

CC BY-SASkrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 11.03.2021

Læringsressurser

Kildearbeid i idéutvikling