Dramaturgi i dokumentarer
Dramaturgi kan brukes i alle typer medieproduksjoner, også dokumentarproduksjoner, for å bygge opp og skape driv i en fortelling. Her er noen dramaturgiske grep som vi ofte finner i lyd- eller videoproduksjoner om faktiske hendelser og personer.
Akkurat som spillefilmregissøren ønsker også dokumentarskaperen å fange interessen vår med det samme. Anslaget må sitte! Anslaget er den aller første delen av en historie, det skal gjøre publikum nygjerrige på fortsettelsen på filmen eller lydfortellingen.
Eksempel
Filmskaper Michael Moore er en av dem som lager slående anslag. Anslagene hans er spekket med virkemidler og viser tydelig hva Moore vil med filmen.
Se anslaget (00:00–07:04) til Moores dokumentarfilm Fahrenheit 11/9 fra 2018.
Hvem synes Moore er en bedre presidentkandidat for det amerikanske folk, Hillary Clinton eller Donald Trump?
Følg med på hvordan bilder, lyder, farger og sitater brukes til å understreke filmskaperens syn.
Aktantmodellen ble utviklet av språk- og litteraturforskeren A. J. Greimas og beskriver den grunnleggende strukturen i fortellinger. Modellen kan også brukes til å strukturere en dokumentarfortelling slik at den får spenning og framdrift.
Aktanter
En aktant er en handlende person (eller et dyr, en gjenstand osv.) med en bestemt og nødvendig funksjon i fortellingen. Ifølge Greimas fins det seks ulike aktanter eller funksjoner: subjekt, objekt, hjelper, motstander, giver og mottaker.
Subjekt og objekt
I alle fortellinger finner vi et subjekt som har et ønske, behov eller begjær som hen prøver å få oppfylt. Det som subjektet ønsker seg, kaller vi objektet. Objektet kan være en konkret person, for eksempel en kjæreste, men det kan også være rikdom, status, rettferdighet, hevn osv. Fortellingen skildrer hva subjektet gjør for å få tak i dette objektet, og dette prosjektet til subjektet er kjernen i fortellingen.
Hjelper og motstander
Underveis møter subjektet motstand, og dermed oppstår det en konflikt. Motstanderne forsøker å hindre subjektet i å nå målet, men det fins også hjelpere som ønsker at subjektet skal lykkes.
Sender og mottaker
Objektet som subjektet prøver å få tak i, eies vanligvis av noen andre. I eventyret for eksempel er det kongen som "eier" prinsessa og som kan bestemme hvem dattera hans skal få gifte seg med. Er subjektet på leting etter rettferdighet, kan en domstol eller NAV være den som eier rettferdigheten og som kan gi den til subjektet.
Når du lager en dokumentar, er det hovedpersonen som er subjektet eller helten i fortellingen din. Det er din jobb å tydeliggjøre denne helteskikkelsen for publikum og la dem få et innblikk i hindringene hen må passere før hen når målet sitt.
Eksempel
Se gjerne nærmere på hvordan andre kjente fortellere griper saken an. Journalist Siri Knudsen i NRK P3 lot seg for eksempel inspirere av Asbjørnsen og Moe da hun jobbet med radiodokumentaren sin om artisten Truls Heggero.
Den gode lydhistorien
Tekstversjon
Deltaker:Siri Knudsen(Det er også brukt diverse lydklipp, blant annet fra Ivo Caprinos film "Askeladden og de gode hjelperne", barne-tv-programmet "Så rart" med bamsen Teodor og dokumentaren Knudsen snakker om.)
I det siste har jeg funnet mye inspirasjon hos et par karer som jeg egentlig ikke har hatt et forhold til siden jeg sluttet på barneskolen, nemlig Asbjørnsen og Moe. Strengt tatt er det ikke de to i seg selv som har inspirert meg, men eventyrene de samlet inn …
(Eldre mann:) Ja, jeg sitter nettopp her og skriver ned et eventyr.
… nemlig norske folkeeventyr, som fortelles minst like mye i dag, og sannsynligvis ennå mer nå enn da de oppstod for flere hundre år siden.
(Eldre mann:) Så var det Per, Pål og Espen Askeladd som ville prøve seg.
Grunnen til at disse eventyrene ikke har gått ut på dato, er selvfølgelig at de er gode historier, og ikke minst at de er godt fortalt på en måte som engasjerer de som hører på.
(Barn:) Tenk halve kongeriket, da! Og så hele prinsessen!
Og det har jeg altså latt meg inspirere av i det siste. Det er jo selvfølgelig en god del ved eventyrfortelling man ikke bør la seg inspirere av som journalist. For eksempel mener jeg definitivt at man ikke bør starte nyhetssaker med:
(Eldre mann:) Det var en gang en konge.
Og i motsetning til i eventyrene er det en fordel at du som journalist faktisk forteller det som er sant.
(Monoton mannsstemme:) Det må være sant fordi det har stått i avisene.
Men man må huske på at journalistikk handler om historiefortelling. Da jeg for eksempel fikk i oppgave å lage en radiodokumentar for P3, satte jeg meg ned og tenkte: "Hva er en spennende og god historie som jeg har lyst til å fortelle folk?" Da kom jeg på Truls, som tidligere var vokalist i indierockbandet Lukestar …
(Klipp fra Lukestars sang "Flying Canoes":) If you save yourself …
… og som nå hadde bestemt seg for å gå videre som soloartist, og i en helt annen sjanger, nemlig RnB. Det var noe som veldig mange syntes var veldig rart …
(Bamsen Teodor:) Så rart!
… men han hadde bestemt seg for å gjøre det uansett. Da har jeg selvfølgelig helten min, selveste Askeladden, nemlig Truls.
(Truls Heggero:) Musikken min er en form for kjærlighet, formidlet med toner, så det er en kjærlighetserklæring til alle som hører.
Da er det viktig at han også blir helten til alle som hører på, at han blir en man virkelig heier på.
(Truls Heggero:) Jeg er så nervøs at jeg er helt frustrert. Jeg vet ikke hva jeg sier og tenker.
Helten har selvfølgelig noen gode medhjelpere, som i dette tilfellet er produsent Thomas Eriksen.
(Thomas Eriksen:) Første gangen jeg hørte stemmen din, ble jeg solgt.
Helten vår har også et mål, nemlig at folk virkelig skal elske den nye musikken hans, men for å lykkes må han gjennom en del prøvelser. Han må blant annet få låten sin inn på spillelistene til P3, og der kommer det første hinderet, i form av for eksempel den skeptiske musikkprodusenten Wolfgang Wee.
(Wolfgang Wee:) Jeg har aldri vært Lukestar-fan. Jeg tror det aldri kommer til å bli favorittartisten min.
I tillegg må Truls også overkomme den indre motstanden sin.
(Truls Heggero:) Selv om jeg virker selvsikker nå, er det masse tvil inni meg, og jeg lurer på masse ting.
Ikke minst må Truls overbevise musikkbransjen på festivalen By:Larm, som er den virkelig store prøvelsen. Der skal han spille låtene sine live for aller første gang for et spesielt vanskelig publikum.
(Truls Heggero:) Jeg vet at det kommer til å komme folk på konserten som ikke er positive. Nå kjenner jeg at jeg er veldig, veldig nervøs, så nervøs som jeg nesten ikke har vært før.
Om det blir happy ending før …
(Eldre mann:) Snipp, snapp, snute, så er det eventyret ute!
Det kan du sjekke ut på p3.no/dokumentar.
Dokumentarskapere lar seg også inspirere av Hollywood-modellen når de bygger opp fortellingen sin. I denne modellen er historien delt opp i tre deler: Begynnelsen skal skape interesse og la publikum bli kjent med personer og konflikt. I midtdelen trappes konflikten opp til den når et klimaks, og i sluttdelen finner konflikten sin løsning og avslutning.
Å bruke sirkeldramaturgi vil si å binde starten sammen med slutten. Denne typen dramaturgi benyttes gjerne i dokumentarer med poetisk fortellemåte. Historien fortelles uten lineær oppbygning, men holder på publikums interesse ved å ende opp der den startet.
Å holde tilbake informasjon for å gjøre seeren nysgjerrig på det som vil skje videre, er et kjent grep fra spillefilmen. Også dokumentarskaperen vil til vanlig unngå at konklusjonen blir avslørt for tidlig, og hen redigerer oftest filmen slik at seeren alltid har noe å lure på. Men hen kan også velge å legge inn små hint om det som kommer til å skje. Også dette grepet skaper forventninger hos seeren.
Relatert innhold
Få tips til hvordan du kan bruke dramaturgiske grep for å få driv i fortellingen din.
Mæhlum, L. (2020, 28. desember). Aktantmodell. I Store norske leksikon. https://snl.no/aktantmodell
Olsen, M. & Schou, H. O. (Red.). (2022). Levende billeder. Grundbog i mediefag. Systime.