Hopp til innhold

Fagstoff

Visuelle effekter før og nå

De fleste som jobber med visuelle effekter kjenner godt til George Méliès og hans fantasifulle produksjon i filmens barndom. The Matrix, med scenen "Bullet time", er også en sentral historisk referanse innen visuelle effekter. Hva inspirerer deg mest?
Månen har fått noe i øyet som ser ut som en colaboks. Filmbilde.

Visuelle effekter hører med i filmproduksjon. De er teknikker for å lage visuelle framstillinger det ikke er mulig å få til med vanlig kamerateknikk.

En lakenbekledd, gjennomsiktig person går gjennom en gang. Bilde.

I denne artikkelen får du presentert to referanser innen visuelle effekter i film:

  • George Méliès (1900)
  • The Matrix (1999)

George Méliès – en av de første

Det nye mediet var spennende, og fantasien satte ingen grenser. Dobbelteksponering der to eller flere bilder settes sammen i filmruten, ble mye brukt. Folk kunne være gjennomsiktige spøkelser, små teskjekjerringer eller bli satt i en kanon og skutt ut mot månen.

George Méliès var flink til å skape magi med film. Da han var liten, laget han mekaniske dukker og dukketeater. Han interesserte seg for magi og tryllekunst, og han kjøpte et magisk teater som gikk dårlig. Her forbedret han oppsetningene. Da film ble oppfunnet i samme by, Paris, av Lumière-brødrene, ble det filmvisninger på teateret hans.

Han laget også et filmstudio, med et glasshus i den ene enden og mørkerom i den andre enden. Til sammen regisserte han 500 filmer, fra ett minutt til 40 minutter lange.

Skuespillere veiver mot himmelen. Filmbilde.

Han ble stadig mer kreativ i påfunn av effekter, og han laget samtidig fantastiske fortellinger. Han brukte dessuten storyboard til å beskrive ideene sine. Méliès hadde ikke grønnvegg eller digitale datamaskiner til å hjelpe seg med, han brukte effekter foran og i kamera. Blant annet brukte han

  • stopptriks
  • dobbelteksponering
  • negativ-positiv samkopiering
  • stop-motion

Se hvordan Méliès skaper månelandingen i A trip to the moon fra 1902.

The Matrix

Også i nyere filmhistorie har vi eksempler på filmer som setter standarder for bruk av effekter.

Da filmen The Matrix kom i 1999, ble den en kultklassiker og kommersiell suksess. Søsknene Wachowski hadde skrevet et komplekst manus og laget en filmfortelling der de visuelle effektene passer perfekt til historien.

En kampscene fra filmen The Matrix. Stillbilde.

Filmen er spekket med hint og referanser til tidligere kulturelle verk og filosofisk tankegods, og den satte en ny standard for bruk av visuelle effekter.

Bruken og miksen av visuelle effekter for å få frem mysteriet fenget, og det er godt håndverk. Det er vanskelig å skille reelle opptak fra opptak på grønnvegg.

Neo er tom for kuler og kaster pistolene. Motstanderen tar opp en pistol og skyter. Kulene og tiden går saktere, mye saktere, og stopper så opp. Kamera sirkler rundt Neo. Han ligger bakover for å unngå kulene som henger rundt ham.

The Matrix er kjent for "Bullet time", det stedet i filmen der tiden stopper, og kameraet fortsetter å bevege seg i rommet. Her lekes det med begrepene tid og rom, noe mennesker har filosofert over lenge. Det er en ny type saktefilm (slow motion) fra 1990-tallet, perfeksjonert i The Matrix. Opptakene er gjort på grønnvegg, med stillbildekameraer rundt i sirkel.

Bli inspirert, finn flere referanser

Relatert innhold

Digitalisering og ny teknologi har gitt film som uttrykksform nye visuelle virkemidler. Visuelle effekter (VFX) brukes for å forbedre filmopptak.

CC BY-SASkrevet av Atle Kold Hansen.
Sist faglig oppdatert 15.01.2019

Læringsressurser

Filmspråk og filmproduksjon