Produksjon av animasjon i seks stadier
Produksjonsprosessen bak en animasjonsfilm kan oppsummeres i 6 stadier. Stadiene er basert på produksjon av digital tegnefilm.
- idé og manus
- storyboard
- design og layout
- animatic og lyd
- produksjon
- ferdigstilling
Idéutvikling
I første omgang må du ha en idé og en historie du eller dere ønsker å realisere. Det er viktig å starte med en idémyldring, hvor du tenker gjennom følgende:
Hva er grunnen til at denne ideen og historien bør animeres og ikke lages som realfilm?
Videre må du stille deg spørsmål og diskutere med andre:
- Hvordan kan budskapet formidles på best mulig måte ?
- Hvilken animasjonsteknikk skal brukes?
- Hva kjennetegner karakterene?
- Hvilke lydspor trengs? Skal det være fortellerstemmer, dialog, musikk og/eller lydeffekter?
Skriv ned det som kalles for et synopsis, en sammenfatning av ideen, så kort som mulig, gjerne bare på et par linjer.
Skriv manus
Neste steg er å skrive et manus. Et manus for animasjonsfilm inneholder vanligvis en mer detaljert scenebeskrivelse enn for en vanlig film. I tillegg til handling og replikker må du gi et komplett visuelt bilde med lite rom for tolkning.
Følgende eksempel er utgangspunktet for en scene i en realfilm:
En hund jager en katt gjennom en korridor og opp på et skap.
Detaljene i denne scenen vil regissøren ta seg av under innspilling.
Som animasjonsfilm-regissør må du derimot tydeliggjøre alt i forkant. Animatørene må nemlig vite nøyaktig hvordan de skal animere scenen.
Det handler i stor grad om beskrivelse av kroppspråk, bevegelse og ansiktuttrykk.
En hund jager en katt gjennom en korridor.
Hunden prøver å bite seg fast i halen på katten, men katten gjør seg kortere ved å løpe på forbeina, resten av kroppen peker rett opp.
De nærmer seg et høyt skap, og katten klarer å klore seg fast og klatre opp på alle fire. Beinbevegelsene er uskarpe for å gi illusjon av enorm hastighet.
Hunden klarer ikke å bremse i tide og ender opp med å stange hodet i skapet, slik at den besvimer.
Når manus er skrevet, må du lage et storyboard. Det er helt essensielt for produksjonsfasen. Hvis du hopper over dette stadiet, vil filmen din bære preg av tilfeldige valg og dårlig kontinuitet. Det vil i neste omgang gå ut over formidlingen av budskapet.
Et storyboard er en visuell representasjon av hvordan en ferdig film skal se ut. Hvert enkelt bilde i filmen skisseres opp og bidrar til grundig produksjonsplanlegging .
Her bestemmer regissør vinkler, utsnitt og kamerabevegelser, altså avgjør hvordan deler av historien kan formidles på best mulig måte i den enkelte scenen.
Innenfor realfilm vil du ofte beskrive hvor kamera befinner seg i hver scene, slik at utsnittet er definert. Dette er ikke nødvendig å gjøre innen animasjonsfilm, fordi opptakene ikke blir gjort på location. Du må likevel forklare utsnitt, panoreringer og zoom for å sikre at hver scene har en dramaturgisk oppbygning.
Ingenting avslører bedre om en idé og et konsept fungerer eller ikke, enn å ta en nærmere titt på ideen. Er du grundig i arbeidet med et storyboard, kan du avsløre inkonsekvenser og andre problemer.
Husk
Du trenger ikke å kunne tegne. Et storyboard skal være enkelt. Ofte holder det i massevis å tegne strekmenn og enkle skisser. Bruk egnede ark når du skal lage storyboardet. Mange liker å bruke post it-lapper, slik at rekkefølgen kan omrokkeres etter behov.
Last ned mal for storyboard-ark her:
Filer
- Storyboardmal(PDF)
Med utgangspunkt i idé og storyboard må det utarbeides design av både karakterer og bakgrunner.
I større produksjoner er det flere animatører. Alle må tegne karakterene likt. Derfor må hver karakter ha sin turnaround eller character sheet, som det heter på fagspråket.
Lip sync er et annet sentralt faguttrykk, det er den engelske forkortelsen for leppesynkronisering.
Munnbevegelsene til hver karakter er viktig å ha på plass før animatørene setter i gang med å lage film. Karakterer som snakker, må ha bevegelser i munnen som passer både til karakteren og til dialogen på lydsporet.
Her er et eksempel på hvordan en munn ser ut ved uttale av ulike vokaler og konsonanter:
I animasjonsfilm lages som oftest lyden først, og det er i denne prosessen man får prøvd ut timing og viktige klipp.
En animatic er en foreløpig versjon av filmen. Bilder fra storyboardet legges til lydsporet.
Det er nå du bestemmer lengde til hver enkelt scene og filmens totale lengde. Du kan også se om klipperytme, panoreringer, zoom inn og ut blir slik du hadde tenkt det.
Først når storyboard, lydspor, animatic og design er på plass, kan produksjonen begynne. På dette tidspunktet er alle valg tatt, og du kan begynne å rigge karakterene og animere filmen.
Å rigge karakterer innenfor tegnefilm betyr at man legger inn ulike ledd: bein, armer og hode i ulike fasonger inn i et bibliotek i et animasjonsprogram, og derfra inn i riktige lag og scener. Slik blir produksjonen av animasjonen mest mulig oversiktlig.
Scenene animeres etter instruksjoner og tilbakemeldinger fra regissør.
Filmen finklippes. I denne fasen må du være åpen for forandringer – en scene må muligens forkastes hvis den ikke fungerer i helheten, eller kanskje det trengs en ny scene.
Det kan være regissøren vil endre på rekkefølgen i scenene, eller bruke scener om igjen. Mye kan fremdeles skje innenfor regi for å få det beste resultatet.
Til slutt eksporteres filmen i korrekt størrelse og format. Innstillingene i eksporten avhenger av hvor filmen skal vises – om det er på kino, tv eller på nettet.