Det slo Pressens Faglige Utvalg (PFU) nokså ettertrykkelig fast på sitt møte i oktober. Men innslaget der Alsaker snakker direkte til et chipsvrak av en fotballseer, på vegne av hans kone lottomillionæren, var visst innenfor god sportsjournalistikkskikk. Ordet er vanskelig å uttale, men lett å praktisere: I sportsredaksjonen er alt lov. I hvert fall hos TV 2.
Den statlige kringkastingsforskriften, som TV 2 er underlagt, inneholder et klart forbud mot å sende reklameinnslag med medarbeidere «som regelmessig fremstår i et fjernsynsselskaps nyhetsprogram, aktualitetsprogram eller værmeldinger». I et forsøk på å forsvare at de likevel lånte ut en av sine mest profilerte journalister til reklameavdelingen, hevdet TV 2 i sitt tilsvar til PFU at denne bestemmelsen ikke gjelder for de som kommenterer fotball. Det er bare sport, liksom.
En dristig påstand så kort tid etter OL-debatten, hvor vi nok en gang ble minnet om hvor tett sammenvevet sport, penger og politikk er. Men TV 2s sportssjef, Vegard Jansen Hagen, lar seg ikke dupere av det han kaller «presseetiske puritanere». Han sikter antakelig til den ortodokse trosretning som forkynner at journalister bør være så uavhengige av kildene som mulig.
Jansen Hagen brukte uttrykket om puritanerne da VG i sommer konfronterte ham med at TV 2s fotballekspert Jahn Ivar «Mini» Jacobsen også er ansatt i Rosenborg som speaker og intervjuer på kampene. Dessuten eide Mini i hvert fall så sent som sist vinter et firma sammen med Rosenborgs trener, Kåre Ingebrigtsen.
I et innslag på TV 2 før årets sesong uttalte ekspert Mini Jacobsen seg klart og tydelig om hvilken spillestil Rosenborgs daværende trener, Per Joar Hansen, burde velge. I løpet av sesongen var Mini speaker på Rosenborgs hjemmekamper, samtidig som han senere på kvelden kommenterte og analyserte de samme kampene for TV 2. Og som vi husker, gikk det ille for Per Joar Hansen. Han gikk, og Minis venn og partner, Kåre Ingebrigtsen, kom. Hadde Tordenskjolds soldater stilt lag, ville Mini vært kaptein. Og manager.
Men TV 2 er ikke alene om ha særdeles lave skiller mellom journalister og kilder. Da NRKs kommentator gjennom en halv mannsalder, Kjell Kristian Rike, døde i 2008, sa sportssjef Åge Skinstad i Skiforbundet at «norsk langrennssport har mistet en av sine viktigste støttespillere». Ikke en uavhengig journalist med den nødvendige kritiske distanse, men en støttespiller.
Hvordan støttespillet hadde artet seg i praksis, ble avslørt i Aftenposten: «Over en flaske rødvin en sen vinterkveld på Vierbrunnenhof i Anterselva klekket Rike, sponsorsjef Jacob Lund og skiskytterpresident Anders Besseberg ut ideen om skiskytingens fellesstart.»
Sportsjournalistikken lever under litt andre regler enn finansjournalistikken. Det er lov å være entusiastisk på hjemmelagets vegne når Molde er slått 2–0, mens det ville bli sett på som uortodokst om Dagens Næringslivs utsendte reiste seg og jublet når Statoil legger fram et spesielt godt kvartalsresultat, eller var med på å legge strategien for tjæresandinvesteringene i Canada. Men strekker den etiske elastisiteten seg så langt at kommentatorer også kan være ansatt hos dem de kommenterer, eller reklamere for fotballens største sponsor?
Presseforbundet, som skal vokte etikken på vegne av alle norske medier, sier nei og nei. I sommer sa forbundets generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum, til VG at bindingene hindrer Mini i å være en fri og uavhengig ekspert. Og i oktober felte altså PFU TV 2 for å ha krenket journalistikkens integritet og troverdighet, for å ha blandet rollene og for å ha bidratt til å svekke det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. «De låner ut en reporter og en del av troverdigheten», sa utvalgets leder, Alf Bjarne Johnsen, til Kampanje.
TV2 s sportssjef trenger vel ikke spørre noen av stasjonens eksperter hva det innebærer at puritanerne nå har gitt ham to gule kort?
Mediekommentar av Sven Egil Omdal