Hopp til innhold
Fagartikkel

Slik analyserer du et fjernsynsdrama

Når du analyserer et fjernsynsdrama eller en Netflix-serie, går du fram på omtrent samme måte som når du analyserer en spillefilm. Men siden et fjernsynsdrama ofte består av flere episoder, er dramaturgien forskjellig.

Et fjernsynsdrama er en fiktiv mediefortelling, altså et produkt av manusforfatterens fantasi. Det finnes likevel fjernsynsdramaer som forteller om virkelige hendelser og mennesker som faktisk har levd.

I en analyse studerer du dramaturgi og karakterutvikling i fortellingen samt referansene fortellingen har til kultur og samfunnsliv.

Fortellerstruktur i episodiske dramafortellinger

Noen dramafortellinger er oppdelt i episoder. En episode er en hendelse som forekommer som del av en sekvens. Episodiske fjernsynsdramaer deles gjerne opp i serier og føljetonger.

Dramaserier er episodiske fortellinger der hver episode har en slutt. Et lite antall hovedpersoner går igjen fra episode til episode, men ellers er persongalleriet og konfliktene nye. Hovedpersonen i serien har liten eller ingen erindring om hva som har skjedd tidligere. Serien følger ofte et fast mønster.

Føljetong er betegnelsen på en lang mediefortelling der konflikten utvikler seg gjennom flere episoder mot en endelig slutt. For å sikre seg at mottakerne ikke mister interessen, slutter gjerne hver fjernsynsepisode med en såkalt cliffhanger. Det er et fortellergrep som sørger for at hovedpersonen befinner seg i en svært dramatisk situasjon idet episoden slutter.

Såpeserie, eller såpeopera, er en mellomting mellom serie og føljetong. Det er en viss sammenheng fra episode til episode, men såpeserien skiller seg fra føljetongen ved at den aldri tar slutt. Den fortsetter helt til publikum går lei, eller skuespillerne slutter.

Den norske såpeserien Himmelblå (2008–2010) foregår på Ylvingen i Nordland, hvor den også ble innspilt. I dette klippet ser du hvilken effekt en cliffhanger har! Video: NRK / CC BY-NC-ND 4.0
Tekstversjon av nyhetsreportasje om Himmelblå

Naturscener og vignett fra serien Himmelblå

Kari Skeie, reporter

I går var det slutt for denne gang. 1 million 309 tusen fulgte folket på Ylvingen. Ingen andre serier sendt på norsk TV, har hatt så mange seere som Himmelblå.

Steinar Nilsen, tilfeldig intervjuobjekt på gata

Fin nordnorsk natur, det er et fantastisk miljø, det er fantastiske skuespillere. Det er helt unikt.

Kort scene med to av hovedpersonene i TV-serien.

Kari Skeie, reporter

Gjennom to sesonger har seerne fulgt Marit og de andre innbyggerne på den lille øya på Helgelandskysten. Men hvorfor har serien trukket så mange seere?

Vegard Eriksen produsent

Det ene er hva som er tema. Det handler om tilhørighet, noe som mange kjenner seg igjen i og som er en viktig del av livet. Og så tror jeg at det er knyttet til distriktene, at det er knyttet til det å fortelle historier derfra med varme og humor.

Kort scene fra serien med to av hovedpersonene og et lite barn i barnevogn.

Kari Skeie, reporter

Suksessen har ført til at NRK skal sende en sesong til som skal sendes neste år. Seerne må derfor vente et helt år på å få vite hva som skjedde med Kim, som forsvant på havet.

Kort scene fra serien med sterke følelser når Kim forlate de andre på Ylvingen, og setter kursen ut på havet.

Henny Hansen, tilfeldig intervjuobjekt på gata

Det var trasig at han ikke skulle komme tilbake igjen i går, han der, han Kim.

Kari Skeie, reporter

Ja, hva tror du har skjedd med han?

Henny Hansen

Jeg håper at han lever, at han kommer tilbake i en annen episode,

Kari Skeie, reporter

Norske TV-seere må altså vente til i januar neste år.

Form og innhold

Som andre mediefortellinger har et fjernsynsdrama et innhold og en form. Et fjernsynsdrama er en komplisert mediefortelling som består av visuelle, auditive og verbale uttrykk. Derfor er det viktig å studere samspillet mellom lyd og bilde og måten enkeltelementene i fortellingen er satt sammen på ved hjelp av klipping og klipperytme.

Analyseeksempel: The Wire

Moderne TV-serier henter inspirasjon fra ulike sjangre. I e-forelesningen nedenfor viser Erlend Lavik fra Universitetet i Bergen hvordan den amerikanske fjernsynsserien The Wire henter filmspråket sitt både fra dokumentarfilm og spillefilm, og hvilken effekt bildekomposisjon, bildeutsnitt, kameraføring, lyd og klipping har på måten vi opplever fortellingen på.

Analyse av TV-serien The Wire. Video: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen / CC BY-SA 4.0

Du kan gjerne bruke Laviks framgangsmåte når du selv blir bedt om å analysere en scene eller en episode i et fjernsynsdrama.

Til fordypning

Erlend Lavik er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Du finner en lengre versjon av analysen av The Wire på Vimeo. Denne analysen ble på kort tid sett av 40 000 personer!

Tips til hvordan du kan gjennomføre en dramanalyse

Nedenfor får du konkrete tips til spørsmål du kan svare på, når du blir bedt om å analysere et fjernsynsdrama.

Presentasjon

Dette gjør du:
  • Begynn med å oppgi tittel, regissør, distributør, produksjonsland og produksjonsår.
  • Beskriv sjanger og typiske sjangertrekk.

Plott og miljø

Dette gjør du:
  • Hvor foregår handlingen?
  • Hvilken tidsperiode er handlingen lagt til?
  • Hva kjennetegner miljøet handlingen foregår i?
  • Beskriv plottet, eller handlingsgangen. NB: Bruk maks 50 ord.
  • Blir handlingen presentert kronologisk, eller i form av tilbakeblikk?
  • Foregår det flere samtidige handlinger?

Karakterene

Dette gjør du:
  • Beskriv de viktigste karakterene (rollefigurene). Begynn med hovedpersonene.
  • Hvordan er forholdet mellom disse personene?
  • Framstår noen av disse personene som hjelpere eller motstandere?
  • Utvikler noen av personene seg i løpet av fortellingen?
  • Hva er det som får disse personene til å endre seg?
  • Framstilles noen av personene som statiske? Hvilke karaktertrekk har i tilfelle disse personene?
  • Hvilken rolle spiller de statiske karakterene i fortellingen?
  • Hvem i filmen identifiserer vi oss med?
  • Hvordan får filmskaperen oss til å identifisere oss med nettopp denne/disse personen(e)?

Dramaturgi og fortelleteknikk

Dette gjør du:
  • Beskriv de(n) viktigste konflikten(e) i fortellingen. Hvem er involvert, og hva består konflikten(e) i?
  • Er det brukt voice over? Hvem er det i så fall denne fortellerstemmen tilhører? Eller er framstillingen scenisk, uten synlig forteller?
  • Er fortellingen delt opp i episoder? I tilfelle ja, er dette en serie, en føljetong eller en såpeopera?
  • Lag en skisse der du beskriver spenningsutviklingen, eller dramaturgien.
  • Hva slags stemning formidler introduksjonen?
  • Hvilke sjangertrekk kjenner vi igjen etter å ha sett introduksjonen?
  • Hvilke(n) konflikt(er) blir presentert i introduksjonen?
  • Hvordan blir vi kjent med karakterene i filmen?
  • Hvilken hendelse setter fart i handlingen?
  • Hvordan utvikler konflikten(e) seg?
  • I hvilken scene når spenningen sitt høydepunkt?
  • Løses konflikten(e) i løpet av framvisningen, eller fortsetter konflikten(e) i neste episode?
  • Avsluttes episoden med en cliffhanger? Hvilken effekt har i så fall denne?
  • Blir alle trådene nøstet opp, eller sitter du igjen med ubesvarte spørsmål?
  • Gir avslutningen uttrykk for et bestemt moralsk budskap?

Filmatiske virkemidler

Dette gjør du:
  • Hva kjennetegner måten bildene er komponert på? Hvilken effekt gir det?
  • Hva kjennetegner valg av bildeutsnitt og bildevinkler? Hvilken effekt gir det?
  • Hva kjennetegner kameraføringen (kjøring, zooming, bevegelig/håndholdt kamera)? Hvilken effekt gir det?
  • Beskriv typiske trekk ved måten bilder og lyd er klippet sammen på. Hvilken effekt gir det?
  • Beskriv klipperytmen, og eventuelt hvordan denne endres i bestemte sekvenser. Hvilken effekt gir det?
  • Bruker regissøren slow motion eller "frysing" av bilder? Hvilken effekt gir det?
  • Er det brukt spesielle symboler i filmen? Hvilken betydning har i tilfelle disse symbolene?
  • Hva slags virkemidler er brukt for å understreke tidsperiode og miljø i filmen (kostymer, rekvisitter, lyssetting, kalde og varme farger osv.)?
  • Beskriv hvordan fortellingen formidles gjennom bruk av dialoger, monologer og voice over, eller fortellerstemme.
  • Beskriv bruk av diegetisk lyd (dvs. lyd som er til stede i scenen), lydeffekter og musikk, og hvordan dette skaper stemning og dramatikk.

Hva vil fortellingen si oss?

Dette gjør du:
  • Ønsker avsenderen å formidle et bestemt budskap?
  • Hvilke signaler gir i tilfelle tittelen om dette budskapet?
  • Hvordan er de filmatiske virkemidlene med på å understreke dette budskapet?
  • Forteller fjernsynsfortellingen noe om konflikter og ideologier i tida og samfunnet den ble til i?
  • Hvilke innspill gir fortellingen til dagens samfunnsdebatt?
  • Hvilke tanker sitter du igjen med etter å ha sett denne medieteksten?

Relatert innhold

Fagstoff
Fortellingen

En fortelling kan være oppdiktet eller handle om noe som faktisk har hendt. Alle fortellinger har en fortellingsstruktur.

Skrevet av Jon Hoem, Ragna Marie Tørdal og Marion Federl.
Sist faglig oppdatert 02.02.2022