Sosiologen Erving Goffmann er en viktig teoretiker når vi snakker om identitet som noe som blir til i samspillet med omverdenen. Han brukte begreper fra teaterverden for å beskrive at identiteten vår blir til gjennom stadige «skuespill» eller «opptredener» (performances) der vi spiller roller i hverdagen. Identitet blir da en rolle du må spille, og publikumet ditt får mye å si for hvordan du velger å spille den.
Denne prosessen kalles «selvpresentasjon», og teoriene om dette blir mye brukt i dag for å forstå hvordan identiteten vår uttrykkes og dannes i samspillet med andre, spesielt på sosiale medier.
Det er viktig å være troverdig
Goffmann pekte på at menneskene vi møter, vil vurdere opptredenen vår som troverdig eller ikke. Spillereglene i hverdagen sier nemlig at vi må være autentiske i møte med andre, vi må «være oss selv». Rollen du spiller, kan altså ikke bryte helt med det de andre oppfatter at du er, og derfor er vi også opptatt av hva andre tenker om oss. Det kan være vondt å merke at du ikke blir godtatt som den du er, og hvis menneskene rundt deg ikke ser på deg som troverdig i den identiteten du velger å spille ut i hverdagen.
Sminke og kostyme er viktige virkemidler for skuespillere når de skal ta på seg en rolle, og er også en viktig del av selvpresentasjonen vår. Det er kanskje derfor vi unngår klær som «ikke er helt meg», fordi vi er redde for at vi presenterer oss på en ikke-troverdig måte?
Tenk over / diskuter
Hva slags klær er «ikke helt deg»? Hvorfor ikke?
Hva tenker du om at det er viktig å være seg selv, samtidig som identitet handler om å spille en rolle?
Kan du komme på eksempler der selvpresentasjonen til noen ikke har blitt godtatt som troverdig?
På scenen og av scenen
Goffmann pekte også på forskjellen mellom hvordan vi presenterer oss selv «på scenen» og «av scenen». Når du er på scenen, er du i situasjoner der du må være bevisst på rollen du spiller, og på hvordan publikumet ditt vil ta imot deg.
På scenen vil du ofte vise deg fra din beste side, så du prøver å kontrollere hva slags inntrykk du gjør på publikummet ditt. Er du av scenen, er du i en situasjon der du ikke trenger å tenke på å framstå på en bestemt måte. Et eksempel på dette er hvordan vi presenterer oss selv i sosiale medier. Kan du se forskjell på hvordan vi velger å framstå på bildene vi legger ut på åpne profiler på nett, og på bildene vi deler kun med de nærmeste?
Rekvisitter og kulisser
Tingene vi omgir oss med og stedene vi er på, kan vi se på som kulisser og rekvisitter som bygger opp under selvpresentasjonen vår.
Vi fortsetter å bruke sosiale medier som eksempel: Hvorfor er noen steder mer Instagram-vennlige enn andre? Hvorfor tar vi bilder av avokado-smørbrødet når vi ikke ville drømt om å ta bilde av brødskiva med makrell i tomat? Og hva ønsker vi å si om oss selv når vi deler bilder fra toppen av et fjell?
«Identitetsmarkør» er et nyttig begrep når du skal undersøke hvordan vi kommuniserer og skaper kulturell identitet. Disse markørene er signaler som sier hvem vi er og hvem vi ønsker å være, og vi bruker dem for å tolke andres identiteter. Alder, kjønn, yrke, klassetilhørighet, rase, etnisitet, klesstil, fritidsinteresser og musikksmak er eksempler på vanlige identitetsmarkører.
Tenk over / diskuter:
Kan du finne eksempler på vanlige identitetsmarkører fra sosiale medier, altså noe ved bildene som sier noe om hvem du er, eller som du bruker til å tolke hvem andre er?
Hvem bestemmer hva som er riktig og galt?
De fleste av oss vet hvilke bilder som vil få mange «likes» på sosiale medier, og hvilke bilder vi ikke ønsker å dele med omverdenen. Hvordan vet vi dette? Når vi mer eller mindre ubevisst velger hvordan vi framstiller oss selv på sosiale medier, gjør vi det på bakgrunn av signaler vi får fra omverdenen.
Bildene som andre legger ut på sosiale medier, påvirker oss ved at de gir oss forbilder vi vil likne på, samtidig som de er med på å definere rammene for hva som er normalt. Sammen med likes og kommentarer blir dette til normer og verdier som du styrer etter når du konstruerer identiteten din gjennom selvpresentasjon.
Denne filmen beskriver hvordan selvpresentasjon på sosiale medier påvirker oss:
Tenk over / diskuter
Hvordan kan vi være «oss selv» på sosiale medier?
Kjenner du deg igjen i hva ungdommene i filmen sier?
Har du eksempler på at bilder på sosiale medier har påvirket identiteten din ved at de har gitt deg ideer om hvordan du bør se ut eller oppføre deg?
Kjenner du til profiler på sosiale medier som er med på å omdefinere hva som blir sett på som normalt?
Litteraturliste:
Bessant, J. & Watts, R. (2020). Sociology Australia. New York: Routledge.
Goffmann, E. (1956). The Presentation of Self in Everyday Life. Edinburgh: University of Edinburgh.
Tjora, Aksel: «Erving Goffman» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. september 2020 fra https://snl.no/Erving_Goffman
Weihe, Hans-Jørgen Wallin: «Pierre Bourdieu» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. september 2020 fra https://snl.no/Pierre_Bourdieu