Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Et tredje rom for identitet

Vi snakker ofte om å være innenfor eller utenfor i samfunnet. Men kan vi velge å ikke forholde oss til disse to kategoriene, og i stedet skape et tredje rom?

FooterHeaderIconFooter iconLK20
En rekke regnbueflagg under Oslo Pride Parade i 2018. Foto.

Pride-parader i hele verden handler om å utvide rommet for identitet, ved å vise at det er helt ok å være den du er. "Third culture kids"-begrepet kan også bidra til dette, ved å peke på ressursene og mulighetene som ligger i å skape sin egen kulturelle identitet.

De fleste samfunn i verden i dag er flerkulturelle i større eller mindre grad. Mennesker og ideer flytter på seg, og vi får samfunn der mange ikke har samme kulturbakgrunn som majoriteten i et land. Dette er også samfunn der få vokser opp med de samme kulturelle omgivelsene som foreldrene sine. Hva slags kulturell tilhørighet og identitet velger man da? Og er man dømt til utenforskap?

Third Culture Kids

Der valget tradisjonelt har vært enten å være være innenfor eller utenfor i en majoritetskultur, ser vi at mange i møtet med denne begrensede valgfriheten, har skapt en tredje valgmulighet. De har møtt denne utfordringen med å skape sin egen kultur, en tredje kultur. Derfor har vi fått kategorien "Third Culture Kids", som brukes om ungdom og barn som kjenner seg igjen i disse erfaringene.

Begrepet ble først brukt av John og Ruth Useem om barna til amerikanske borgere som bodde i utlandet. De pekte på at disse menneskenes erfaringer med å leve mellom kulturer skapte en ny kulturell gruppering. "Third Culture Kids" har blitt et begrep som kan belyse kreativiteten og nyskapingen i det flerkulturelle samfunnet – i stedet for annlerledeshet og problemer.

I boka "Third Culture Kids" skriver Sandeep Singh:

Puristens erkefiende: en innovasjon

Du er ensbetydende med framgang

og i ørene mine er du tidenes remix
(s.25)


Annerledeshet som ressurs

Flere forskere har pekt på hvordan spesielt storbyungdom skaper sine egne ungdomskulturer. Disse ungdomskulturene kan være sammensatt av elementer fra kulturuttrykk som bygger på erfaringer med andregjøring og fellesskap på tvers av kulturelle og sosiale grupperinger.

Hip-hop-kulturen er et eksempel på en kulturell tilhørighet som gjør annerledeshet til en ressurs. Rollemodeller i hip-hop-kulturen har ofte vært outsidere, og motstand mot storsamfunnet og autoriteter har vært et sentralt tema i denne kulturen, som oppstod i USA, men som i dag finnes over store deler av verden.

Et eksempel på dette er rapperen SlinCraze, som kombinerer elementer fra hip-hop-kulturen med elementer fra samisk kultur:


Tenk over/diskuter:

Kan du komme på eksempler på andre ungdomskulturer som har blitt skapt av ungdom fra forskjellige kulturelle bakgrunner?

Har hjemstedet ditt et hip-hop-miljø? Fungerer det som et tredje rom for identitet?

Hvilke muligheter og utfordringer ligger i å være en Third Culture Kid?


Kilder

Naqvi, A. R. (red.) (2019). Third Culture Kids (1.utg.). Oslo: Gyldendal.

Traaen, B. (2016). «Jeg føler ikke at jeg kommer fra én nasjon, jeg føler meg bare som et menneske». Høgskolen i Sørøst‐Norge, Fakultet for helse‐ og sosialfag.

Sist oppdatert 05.11.2020
Skrevet av Caroline Nesbø Baker

Læringsressurser

Kultur og identitet

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale