Hva er kommunikasjon?

Hvis vi tar utgangspunkt i selve ordet, som kommer fra det latinske ordet communicare, som betyr "å gjøre noe felles", så ser vi at kommunikasjon kan romme mye. I Store norske leksikon er definisjonen av menneskelig kommunikasjon:

det å dele tanker med andre individer, på en overlagt og uforbeholden måte
(Nicholas, 2000)

I dette faget er kommunikasjon noe som skjer mellom mennesker. Vil du dele en tanke, har du mange måter å formidle det på. Du kan bruke språk, tegn eller handlinger, eller en kombinasjon av disse, med et mål om at de ønskede mottakerne skal forstå hva du mener.

Kommunikasjon er en viktig del av det å være et menneske, og er helt grunnleggende både i relasjonene vi har med hverandre og for at samfunnet skal fungere. Kunnskapen om kommunikasjon er noe vi har utviklet over lang tid. Allerede i antikken ble retorikkens grunnbegreper til. Disse beskriver ulike sider ved kommunikasjon og er fortsatt i bruk i dag.

Tegn og språk

Tegn er uttrykk som har et innhold som kan tolkes på bakgrunn av en enighet blant de som kommuniserer om hva innholdet skal være. Et rødt lys i trafikken betyr "stopp", kun fordi vi er enige om det. Språket er også et tegnsystem, og vårt viktigste verktøy for å formidle mening. Vi skal se på teorier om tegn, språk og språkbruk i egne fagressurser, men det er viktig å være bevisst på at når vi kommuniserer, bruker vi mye mer enn bare språket for å formidle eller tolke et meningsinnhold.

Konteksten for kommunikasjonen er svært viktig når vi kommuniserer. Kontekst er de faktorene i sammenhengen som en ytring blir framsatt i, som er relevante for å tolke den. Utsagnet "hold denne" er umulig å tolke uten å vite hvem som sier det, og hva som er situasjonen det blir sagt i. Bestillingen "to voksne til James Bond" gir kun mening om du står ved en billettluke mens du sier den.

Konvensjoner

Vi har også forskjellige sett med regler, eller konvensjoner, for forskjellige kommunikasjonssituasjoner som vi bruker som ressurs når vi kommuniserer. Disse er vi ofte ikke bevisste på før de brytes.

Nyhetsopplesere har en måte å formidle nyhetene på, som er helt spesiell for denne situasjonen. Ordvalg, tone, ansiktsmimikk og kroppsspråk er med på å støtte innholdet som troverdig. Hvis en nyhetsleser hadde fortalt eventyr til barna sine på samme måte, er det stor sannsynlighet for at det ble oppfattet som tull.

Mye humor handler om å leke med disse konvensjonene for kommunikasjon, på en måte som gjør at vi blir oppmerksomme på at de finnes. I NRK-serien "Verdens minste kommentatorboks" ligger humoren i at konvensjonene for sportskommentarer blir overført til en annen kommunikasjonssituasjon:

Verdens minste kommentatorboks i Gøteborg på NRK

Kulturelle rammer for kommunikasjon

Kulturelle rammer er en viktig del av konteksten for kommunikasjon. Kommunikasjon og kultur står i et gjensidig forhold til hverandre, vi kan til og med si at kultur og kommunikasjon er to sider av samme sak, der kommunikasjon er prosess, mens kultur er produktet av prosessen.

For at to mennesker skal kunne formidle og tolke et meningsinnhold, er det nødvendig at de har en felles forståelse av tegnene og handlingene som inngår i budskapet, og av situasjonen budskapet er relatert til. Denne felles forståelsen får vi fra de kulturelle rammene, gjennom normer, verdier, språk, skikker, symboler og konvensjoner. Disse varierer fra en kulturell kontekst til en annen.

Kommunikasjon former den kulturelle konteksten

Samtidig som at kultur utgjør kontekst for kommunikasjon, er kommunikasjon også en prosess som er med på å forme kulturen. Dette er fordi det kulturelle er skapt av oss mennesker i en kontinuerlig prosess, der vi enten bekrefter eller utfordrer normer og konvensjoner hver gang vi kommuniserer med hverandre.

Et eksempel er hvordan vi har sluttet å bruke de formelle formene å tiltale hverandre på: helt fram til 1970-tallet brukte man formen "De" og "Dem" for å markere en formell situasjon eller relasjon i kommunikasjonen. Dette er ikke noe vi plutselig har bestemt oss for å slutte med, men har vært en gradvis endring som har skjedd ettersom stadig flere mennesker har brutt disse normene i kommunikasjonen. Slik har kommunikasjon som bryter normene, gjort at de kulturelle normene for kommunikasjon har endret seg.

I det første minuttet av introduksjonen til NRK-programmet Stemninger – nordisk aften fra 1961 kan du både se og høre hvor forskjellig både kultur og kommunikasjon var på den tiden i forhold til nåtiden.

Vårt hovedfokus er på kommunikasjon som skjer i møtet mellom to eller flere personer, personlig kommunikasjon, der vi kommuniserer både gjennom det vi sier og det vi gjør. Dette kaller vi verbal og ikke-verbal kommunikasjon.

Den verbale kommunikasjonen er når vi bruker språket til å formidle meningsinnhold. Den ikke-verbale er kroppsspråk, gester, ansiktsmimikk. Siden så mye av kommunikasjonen mellom mennesker i dag foregår på digitale plattformer, er det også viktig å undersøke hva som kjennetegner personlig digital, eller personlig mediert kommunikasjon.

Et viktig mål med å lære om kommunikasjon er å få til en bedre dialog med andre. Hvis du er bevisst på hvilke faktorer som inngår i en kommunikasjonsprosess, kan du bruke dette for å få til en best mulig kommunikasjon. Dette kan bidra til bedre relasjoner med andre mennesker, både privat, i utdanning og i jobb.

I samfunnet ellers er vi også avhengige av god kommunikasjon. God kommunikasjon kan hjelpe oss å unngå konflikter, selv om vi er uenige med hverandre. Demokratiet er faktisk avhengig av at vi kan diskutere løsninger på problemene vi har i samfunnet, og at vi både argumenterer effektivt og godt for egne meninger, og forstår argumentasjonen til andre.