Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sosiale faktorer i kommunikasjonen

Hvordan kan sosiale faktorer som kjønn, alder, utdanning og status påvirke hvordan vi kommuniserer med hverandre?

Eldre dame og ung mann som smiler til hverandre. Foto.

Har du tenkt over at kjønn og alder påvirker hvordan vi kommuniserer med hverandre?

I et møte mellom to mennesker vil det alltid være likheter og forskjeller som påvirker hvordan vi forstår hverandre. Noen av det som skaper variasjon, handler om kulturelle forskjeller som påvirker hvordan vi ser verden, og hva slags koder vi bruker for å sende og motta meldinger.

Men innenfor kulturelle fellesskap er det også store individuelle forskjeller. Det vi kaller sosiale faktorer, kan virke sammen med, og på tvers av, kulturelle fellesskap. Kjønn, yrke, utdanningsnivå, makt, status og alder er slike sosiale faktorer. Hvordan kan disse faktorene påvirke kommunikasjonen?

Kjønn

Deborah Tannen (1990) har forsket på forskjeller mellom hvordan menn og kvinner uttrykker seg i kommunikasjonen. Hun peker på at menn bruker kommunikasjon for hevde seg i kampen om en plass i den sosiale rangordningen. På grunn av dette vil menn oftere framheve det som gjør at de skiller seg fra andre, og se på uavhengighet som et viktig ideal. Kvinner, derimot, bruker verbal kommunikasjon for å skape relasjoner med andre. De vil heller fokusere på likheter mellom seg selv og andre og på å ta avgjørelser som alle er fornøyde med.

Disse forskjellene kan komme til syne i kommunikasjonen ved at kvinner fokuserer på å uttrykke følelser, empati og støtte, mens menn analyserer, konkurrerer og fokuserer på sak. I kommunikasjon på tvers av kjønn i et forhold kan dette skape misforståelser og konflikter (Torppa, 2010).

Et eksempel:

Han: I dag trenger jeg virkelig å slappe av etter ei hektisk uke på jobb.

Hun: Jeg skjønner hva du mener, er rimelig ferdig, jeg også.

Han: Må det være en konkurranse om hvem som er mest sliten?

Her tolker han hennes støtteerklæring som et forsøk på å overgå ham i å være den som arbeider hardest, mens hun ønsker å vise sympati og skape et fellesskap ved å si at hun også føler det samme som ham.

Makt, status og kjønn

Andre måter kjønn kan påvirke kommunikasjonen på, handler om forskjeller i makt og status knyttet til sosialt kjønn. Et eksempel på dette er fenomenet "mansplaining": Når en mann snakker nedlatende til noen (særlig en kvinne) om noe han har ufullstendig kunnskap om, ut fra den feilaktige antakelsen at han vet mer enn den han snakker til (Farsethås, 2016). Forfatteren Rebecca Solnit mener årsaken til mansplaining er fordommer knyttet til kjønn som gjør at enkelt menn tar det for gitt at kvinner ikke har like mye kunnskap som dem.

Jenter og kvinner opplever oftere seksuell trakassering og hets i kommunikasjonen på nett (Jane, 2014 i Fladmo, 2019). I NRK-klippet under forteller unge gamere at de skjuler at de er jenter når de spiller på nett, fordi da slipper de å bli kalt "slut" eller "bitch".

Tenk over/diskuter:

Hvordan kan vi unngå at stereotypiske forestillinger om kjønn påvirker kommunikasjonen?

Hva tror du er årsaken til hets og trakassering mot jenter?

Alder

I noen kulturer er det vanlig at yngre tiltaler de som er eldre enn dem, med stor respekt. I Norge er ikke dette så vanlig lenger, men det handler kanskje ikke om mangel på respekt, men mer om et ideal om likhet og liten maktavstand mellom mennesker i samfunnet. Det er allikevel store forskjeller i hvordan unge og eldre bruker språket.

Ungdom og voksne

Ungdom kan bruke et eget ungdomsspråk som markerer identitet og avstand til andre grupper. Voksnes identitet henger tettere sammen med yrkesrollen de har, dermed kan de bruke faguttrykk og talemåter fra yrket i andre situasjoner enn på jobb.

Barn

Barn har ikke utviklet verbalspråket sitt ferdig, derfor kan det være viktig å legge enda mer vekt på hva de sier med det ikke-verbale språket. Lek kan derfor være en måte å kommunisere på for barn, noe som blant annet brukes i tilrettelagte politiavhør med barn.

Eldre

I mange samfunn er det å være ung sett på som et ideal, mens aldring er noe vi prøver å kjempe imot så lenge som mulig. Mange eldre opplever derfor diskriminering basert på stereotypiske oppfatninger av denne gruppen, noe som for eksempel gjør at mange snakker nedlatende til eldre mennesker.

– Jeg ønsker å bli møtt som et menneske, og ikke basert på mitt fødselsår 1925, sier blogger Ada Bjerkvig i dette NRK-intervjuet:

Blogger (94): – Vi eldre behandles som barn (NRK)

Tenk over/diskuter:

Finnes det stereotypiske oppfatninger om ungdom som kan påvirke kommunikasjonen mellom dem og folk i andre aldersgrupper?

En mann med kort skjegg sitter i en trestol med utskjæringer på armlenene. Han har svart smoking, hvit skjorte, svart sløyfe i halsen og en svart flosshatt. Han ser ned mot kamera med halvlukkede øyne bak runde solbriller. Han har en tent sigar i munnen og holder et glass med rødvin i den ene hånda. Foto.

Sigaren og antrekket gir et litt karikert inntrykk av rikdom. Vi bruker ofte statussymboler for å signalisere høy status, slik som dyre klær, biler og smykker.

Status

Vi rangerer hverandre i større eller mindre grad i de fellesskapene vi tar del i, ut fra hva vi mener er verdifullt og viktig. Utdanning, yrke, maktposisjoner og inntekt kan bestemme hvilken status du har, sammen med de medfødte faktorene som kjønn, familiebakgrunn og alder.

Status gir troverdighet

Status er en faktor som kan påvirke kommunikasjonen mellom oss. Det påvirker både hvordan vi bruker språket, gjennom sosiolekter, og hva slags holdninger vi har til den vi kommuniserer med. Det å ha høy status øker troverdigheten til den som kommuniserer, og det motsatte skjer ved lav status. Mening blir altså tolket forskjellig ut fra statusen til avsender.

Signaler om status i kommunikasjonen

Kroppsspråket vårt kan avspeile status. Det å ha et avslappet, åpent kroppsspråk er et kjennetegn på høy status, mens et medlem av gruppa med lav status vil krympe seg, de føler kanskje ubevisst at de ikke har rett til å ta opp plass. Forskjellige talehandlinger kan også si noe om status. Å kreve og kommandere er noe du helst gjør med mennesker du føler er likeverdige eller har lavere status enn deg selv. Det å smile er også noe som varierer med status. Et smil kan være et signal om at du ikke er en trussel mot de som har høyest status i situasjonen. Dette kan du se tydelig i de to første minuttene av dette klippet fra det britiske programmet Dragon's den.

Her skal en deltaker selge inn sin forretningsidé til et panel av rike investorer. I denne situasjonen har han både mindre status, makt og kontroll enn de han skal overbevise. Legg merke til forskjellen i kroppsspråk og ansiktsmimikk:

Forhandling om status

Vi er som regel åpnere og vennligere i kommunikasjonen med folk vi oppfatter som likeverdige. Når vi kommuniserer med folk med høyere status enn oss selv, kan vi ofte prøve å være så innsmigrende som mulig, siden hvem vi omgås, også kan gi oss høyere status. Rike eller berømte mennesker vil ofte være mistenksomme overfor mennesker de ikke kjenner, fordi de tenker at de kun er vennlige for å oppnå noe. Kommunikasjon kan altså være forhandlinger om status.

Mobbing kan oppstå som resultat av forhandlinger om status i en gruppe. Tove Flack, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, har vist at ungdom som sterkt ønsket sosial status, deltok mer i baksnakking og brukte avvisende kroppsspråk mot andre. Hun mener at vi kan forebygge mobbing ved å tone ned status som verdi (Strand, 2019).

I klippet under fra NRK-serien Singelklubben, fra 19:55 til 21:09, ser du et tydelig eksempel på hvordan status påvirker kommunikasjonen, både når det gjelder kroppsspråk, blikk og turtaking:

NRK: Singelklubben

Tenk over/diskuter:

Hvordan kommuniserer du med noen du tenker har høyere status enn deg?

"Voksne er ikke så opptatt av status som ungdommer". Hva tenker du om denne påstanden?

Utdanning

Utdanningsnivået til foreldre er en faktor som henger tett sammen med skoleprestasjoner i Norge. En av grunnene til dette kan være kommunikasjons-stilen vi blir sosialisert inn i. Barn av foreldre med høyere utdanning behersker lettere det vi kan kalle et akademiske språk, som er abstrakt og teoretisk. Dette gir dem en stor fordel i utdanningssystemet, der kommunikasjonen ofte er avhengig av at du forstår og kan bruke slike ord. I denne artikkelen fra Forskning.no kan du lese mer om dette:

Forskere skal hjelpe studentene med å forstå det akademiske språket (Forskning.no)


Tenk over/diskuter:

Hva kan skolen gjøre for at elever som ikke har en akademisk kommunikasjonsstil med hjemmefra, får samme mulighet til å lykkes?

Hva kan du bruke dette til?

Det er sjelden en enkelt av disse faktorene forklarer hvorfor noen kommuniserer som de gjør. Vi kan ikke defineres alene av disse faktorene, det er for eksempel store individuelle forskjeller mellom mennesker av samme kjønn. Det er også mange andre måter kjønn, alder og status kan påvirke kommunikasjonen på enn de vi ser på her. Men denne artikkelen kan gi deg et utgangspunkt som gjør deg bevisst på også de sosiale faktorene som kan virke inn når du skal utforske og beskrive konkrete kommunikasjonssituasjoner.


Tenk over/diskuter:

Hvilke sosiale faktorer tenker du påvirker deg mest i kommunikasjonen i hverdagen din?


Kilder

Farsethås, A. (2016, 18. november). Hun forklarer oss ting. Morgenbladet. https://morgenbladet.no/boker/2016/11/hun-forklarer-oss-ting

Hecht, M. A. & LaFrance, M. (1998). License or Obligation to Smile: The Effect of Power and Sex on Amount and Type of Smiling. Personality and Social Psychology Bulletin. 24(12), 1332–1342. https://doi.org/10.1177/01461672982412007

Hummert, M., Atkinson, J., Garstka, T. & Henry, C. (1998). Communication With Older Adults The Influence of Age Stereotypes, Context, and Communicator Age. Human Communication Research. 25(1), 124–151. https://doi.org/10.1111/j.1468-2958.1998.tb00439.x

Nadim, M. & Fladmoe, A. (2019, 30. juli). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social Science Computer Review. https://doi.org/10.1177/0894439319865518

Seniorpolitikk. (2007, 20. juni). Hvor utbredt er aldersdiskriminering? Senter for seniorpolitikk. https://seniorpolitikk.no/nyheter/hvor-utbredt-er-aldersdiskriminering/

Strand, M. G. (2019, 18. juli). Kampen om status i klassen leder til utestenging. Forskning.no https://forskning.no/barn-og-ungdom-mobbing-partner/kampen-om-status-i-klassen-leder-til-utestenging/1357802

Sørensen, L. (2011, 1. mai). Lik sosial status trigger hjernen. NRK. https://www.nrk.no/viten/lik-sosial-status-trigger-hjernen-1.7612325

Tanner, D. (1990). You just don't understand: Women and men in conversation. Ballantine Books.

Torppa, C. B. (2010, 25. februar). Gender Issues: Communication Differences in Interpersonal Relationships. Ohioline. https://ohioline.osu.edu/factsheet/FLM-FS-4-02-R10

Sist oppdatert 28.01.2021
Skrevet av Caroline Nesbø Baker

Læringsressurser

Kommunikasjonsteori

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale