Har du noen gang tenkt på hva som egentlig skjer når du kommuniserer med noen? Hvorfor er det slik at kommunikasjonen noen ganger fungerer uten særlige problemer, mens vi i andre situasjoner kan oppleve at kommunikasjonen fungerer dårlig, og kanskje til og med stopper opp helt?
Modeller for personlig kommunikasjon
Kommunikasjon som skjer mellom to privatpersoner, kaller vi personlig kommunikasjon. Når vi skal studere hvordan vi forstår og misforstår hverandre, må vi også utforske hvilke faktorer som påvirker kommunikasjonen. Modeller som gjør det tydelig hva som er forholdet mellom de ulike faktorene som kan inngå i en kommunikasjonsprosess, er viktige verktøy i denne utforskingen.
Hva er en kommunikasjonsmodell, og hva kan den brukes til?
En modell er en forenklet fremstilling av en sammenheng som ofte er mye mer komplisert. Den er ofte en visuell fremstilling av en teori. Alle modeller prøver å fortelle noe om virkeligheten, men ingen forteller alt.
Det finnes flere kommunikasjonsmodeller som vektlegger ulike sider ved kommunikasjon. Det betyr at det ikke er én modell som er riktigere enn andre, men at vi kan bruke ulike modeller for å forstå forskjellige aspekter av kommunikasjon. Her skal vi se nærmere på den klassiske kommunikasjonsmodellen og prosessmodellen som bygger videre på denne. Dette er et fint utgangspunkt når du skal utforske og beskrive kommunikasjon.
Den klassiske kommunikasjonsmodellen
Som vi kan se i modellen, så foregår kommunikasjon ved at avsenderen innkoder budskapet sitt i tegn eller melding, mottakeren avkoder tegnene og mottar budskapet. Denne modellen er veldig enkel, og ikke tilstrekkelig for å forklare mange kommunikasjonssituasjoner. For det første går kommunikasjonen kun én vei her, og det er vel ikke vanlig i en samtale?
Prosessmodellen
Den klassiske modellen har dannet utgangspunkt for det vi kaller prosessmodellen, som du ser visualisert her:
Opphavet til navnet på modellen er det sterke fokuset på prosessen – hvordan informasjonen flyter fra avsender til den når mottaker. Opprinnelig var prosessmodellen laget for å beskrive hvordan meldinger ble overført teknisk. Det er forskerne Shannon og Weaver som står bak modellen, og den ble først kjent i 1948 som en matematisk kommunikasjonsteori.
Modellen blir brukt for å beskrive og analysere prosessen i en kommunikasjonssituasjon. Kommunikasjon mellom mennesker er veldig viktig, enten det dreier seg om personlig og mellommenneskelig kommunikasjon eller mediekommunikasjon. Modellen egner seg godt til å forstå når og hvorfor kommunikasjon kan gå galt. Derfor er støy et sentralt begrep i modellen.
Sentrale begreper i modellen
Avsender:
Avsender er personen eller virksomheten som sender meldingen. Dette kan være læreren som forklarer deg noe, en venn som sender deg en SMS, eller en bedrift som sender reklame på en YouTube-video du ser på.
Koding:
Dette handler om hvordan avsenderen velger å formidle meningen eller budskapet de vil gi mottakeren, på en måte som mottakeren kan forstå.
Kanal:
Kanalen er mediet eller personen du får informasjon fra, det kan for eksempel være ansikt til ansikt via stemmen, skriftlig på SMS, via bilder, lyd eller håndbevegelser.
Avkoding:
Dette handler om hvordan mottakeren forstår meningen eller budskapet som kommer fra mottaker. Dette er ikke alltid det samme som meningen som avsender mente å sende, siden mottaker bruker sine erfaringer og kunnskaper for å tolke meldingen når hen avkoder meldingen.
Mottaker:
Mottaker er den som tar imot meldingen fra avsender. I en vanlig samtale bytter partene hele tiden på å være mottaker og avsender.
Tilbakemelding:
En tilbakemelding er responsen som meldingen utløser hos mottaker. Kanskje mottaker ikke forstår og ber deg gjenta, eller nikker for å vise at hen er enig.
Støy:
Dette handler om alt som står i veien for at meldinger når fram slik de er ment. Det kan være støy i form av bakgrunnsmusikk som gjør en telefonsamtale vanskelig, dårlig nettverk som gjør at nettpraten "lagger", en vanskelig dialekt hos avsender, eller en distraherende uvane som avsender har som gjør det vanskelig å fokusere på budskapet.
Tenk over / diskuter:
Kan du bruke prosessmodellen til å forklare hva som skjer når du ikke får med deg en beskjed fra læreren i klasserommet? Gi konkrete eksempler og vis til hvilke faser i modellen dette handler om.
Du kan lese mer utfyllende om hele kommunikasjonsprosessen med utgangspunkt i punktene i prosessmodellen her:
Relatert innhold
Kilde:
Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal.