Interkulturell kommunikasjon
Med interkulturell kommunikasjon mener vi kommunikasjon mellom aktører fra ulike kulturelle fellesskap. Slike fellesskap kan være nasjonalitet eller etnisitet, men også yrke, kjønn, funksjonsgrad og alder. Interkulturell kommunikasjon handler om å ha empati og selvinnsikt for å kommunisere godt med andre, som har ulike erfaringer.
Beskrivende tilnærming
Hvordan vi utforsker kommunikasjon, vil avhenge av om vi bruker en beskrivende eller en dynamisk tilnærming til kultur. Hvis vi bruker en beskrivende tilnærming til kultur, kan kulturer beskrives gjennom trekk som er typisk for denne kulturen. Denne tilnærmingen kan fort bli essensialistisk, at den legger for mye vekt på det som er likt og enhetlig. En beskrivende tilnærming vil prøve å beskrive kulturavstanden gjennom sammenlikninger, og er ofte basert på generaliseringer om store kulturelle fellesskap, slik som nasjonale kulturer eller etnisitet.
Tenk over / diskuter:
Velg et land du har vært i de siste årene. Hvor lett er det å finne trekk som er typiske for kulturen i dette landet?
Dynamisk tilnærming
Dersom vi bruker den dynamiske kulturforståelsen på en kommunikasjonssituasjon, ser vi at begrepet kulturell avstand blir mindre viktig. Vi forstår ikke kultur som noe avgrenset og enhetlig, men som koder og ressurser som vi deler og skaper i samspill med andre i ulike kulturelle fellesskap. Med en dynamisk tilnærming ser vi på hvilke koder og ressurser de ulike aktørene tar i bruk i for å forstå hverandre i den konkrete situasjonen. Dette utgjør den kulturelle konteksten for kommunikasjon.
Det blir også viktig å se hvordan vi blir påvirket av den tekstuelle og situasjonsmessige konteksten. Vi tolker altså meldinger i lys av andre ytringer i utvekslingen, og i lys av hvor deltakerne i kommunikasjonen er, hva de har som mål, og hvordan status, identitet, roller og relasjoner påvirker samspillet. Les mer om kontekst og kommunikasjon i den relaterte artikkelen:
Relatert innhold
En dynamisk tilnærming krever refleksjon og fleksibilitet
I en beskrivende tilnærming kan du som forsker på andres kommunikasjon, være en nøytral observatør som stoler på at dine beskrivelser er en objektiv gjengivelse av virkeligheten. Med en dynamisk tilnærming må du også ta hensyn til at ditt eget kulturelle ståsted vil farge hvordan du ser og tolker det du observerer.
Den dynamiske tilnærmingen er mye mer fleksibel for å forstå hva som skjer enn en beskrivende essensialistisk tilnærming. Men det er mye mer krevende å analysere en kommunikasjonssituasjon på denne dynamiske måten, enn når en for eksempel kan bruke en "oppskriftsbok" på hvordan en "typisk" norsk person vil kommunisere med en "typisk" arabisk person.
I denne videoen beskriver Pellegrino Riccardi en dynamisk tilnærming til kommunikasjon, på bakgrunn av sine egne erfaringer som norsk-italiensk med oppvekst i England:
TedEd: "Cross cultural communication: Pellegrino Riccardi. TEDxBergen"
Et eksempel:
I NRK-klippet under ser du en samtale mellom ungdom fra Finnmark og fra Østlandet.
En beskrivende tilnærming ville sett etter forskjeller mellom hvordan de samiske og de østlandske ungdommene kommuniserer ut fra kunnskap om for eksempel samisk og norsk kommunikasjonsstil, tradisjoner, vaner, verdier, verdensbilder og menneskesyn.
En dynamisk tilnærming ville tatt utgangspunkt i den konkrete situasjonen og utforsket samspillet mellom faktorer som påvirker kommunikasjonen, som identitet (de er unge, de er jenter og gutter, de bor i byer eller på bygda), relasjoner (ungdommene fra Østlandet styrer samtalen fordi de er der for å stille spørsmål til de andre), ting som blir sagt i samtalen, situasjonen (de blir filmet for å lage et program).
Tenk over / diskuter:
Hva mener du er styrker og svakheter i de to ulike tilnærmingene?
Hva synes du om kommunikasjonen mellom de to ungdomsgruppene? Forstår de hverandre?
Interkulturell, tverrkulturell eller intrakulturell?
Tverrkulturell eller interkulturell kommunikasjon?
Hva er forskjellen på tverrkulturell og interkulturell kommunikasjon? Disse begrepene brukes om hverandre, men forskjellen ligger i hvordan de brukes.
Forskning på interkulturell kommunikasjon handler ofte om samspillet mellom kulturelle faktorer, mens tverrkulturell forskning oftest er sammenlikninger av kulturer der forskjeller blir tydelige (Allen, s.308, 2017).
Hvordan vi ser på kommunikasjon og kultur, har forandret seg med utviklingen i samfunnet, til dagens globaliserte verden. I starten var arbeidet med tverrkulturell kommunikasjon rettet mot å hjelpe dem som av forskjellige grunner måtte reise til og arbeide i andre land, slik som misjonærer og representanter for land eller internasjonale selskaper. Det var oftere en essensialistisk tilnærming til kultur som lå bak dette arbeidet, med vekt på at de ville møte enhetlige nasjonale kulturer i landene de reiste til. I dag bør interkulturell kommunikasjon være basert på et mer dynamisk kultursyn, og handle om å se hvordan mennesker i samme samfunn kan leve og forstå hverandre i et mer likeverdig samspill.
Intrakulturell kommunikasjon
To personer som kjenner hverandre godt, som kanskje har tilbrakt mye av barndommen sammen, trenger ikke mange ordene for å forstå hverandre. Det går kanskje an å karakterisere denne kommunikasjonen som intrakulturell kommunikasjon – det vil si kommunikasjon innenfor en bestemt kultur. Ordet intra- betyr "innenfor" (må ikke forveksles med inter-, som betyr "mellom").
Kulturell avstand
Vi kan tenke oss at kulturell avstand er en skala, fra intrakulturell til interkulturell. Dersom de som kommuniserer har veldig lik bakgrunn, kan vi si at den kulturelle avstanden mellom dem er svært liten. Dersom de har svært ulik bakgrunn, kan vi si at det er stor kulturell avstand imellom dem.
Men hvor går grensen? Hva er innenfor, og hva er utenfor en kultur? Skalaen er ikke helt uproblematisk. Helt intrakulturelle kommunikasjoner finnes sannsynligvis ikke i virkeligheten. To mennesker som har samme språk, samme livssyn og har samme politiske overbevisning, utdannelse og musikksmak, har selvsagt mer felles enn to som snakker hvert sitt språk, har forskjellige livssyn og har lest forskjellige bøker. Men to mennesker er aldri helt like, det vil alltid være en viss avstand mellom oss.
Teknisk sett er det de samme mekanismene som styrer all kommunikasjon, uansett kulturell avstand. Vi tolker – og feiltolker – hverandres signaler, kroppsspråk, ord, tegn og handlinger.
Tenk over / diskuter:
Hva vil du gi som råd til noen som spør hvordan vi kan utforske og beskrive interkulturell kommunikasjon?
Kilder:
Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal.
Gudykunst, W. B, Young, Y. K. (2003). Communicating with strangers: an approach to intercultural communication. McGraw-Hill.
Allen, M. (red). (2017). Cross-Cultural Communication. I The SAGE Encyclopedia of Communication Research Methods. SAGE