Hopp til innhold

Fagstoff

Hva er standpunkt, argument og premiss?

I en hverdag der du møter et mylder av meninger om alt mulig, kan det være lurt å stoppe opp og se nærmere på hvordan disse meningsytringene er bygd opp.

Ei gruppe unge mennesker med munnbind hilser med albuen. Foto.

Vi skal se nærmere på begrepene standpunkt, argument og premiss, og bruke argumentasjonen i NRK-artikkelen "Ropstads dialekt skaper bekymring" som eksempel. Les gjennom den først.

NRK-journalistene bak artikkelen har blant annet intervjuet tidligere UNE-sjef Ingunn-Sofie Aursnes. Hun mener det er et problem at personer som skal gi informasjon til offentligheten, snakker dialekt. For innvandrere som holder på å lære seg norsk, skaper dette nemlig store utfordringer:

Hun er bekymret for hvordan dialektbruk i det offentlige kan gjøre det ekstra krevende for innvandrere som forsøker å lære seg norsk. – Når vi skal nå alle med viktig informasjon, så er det viktig at man bør prøve å normalisere språkbruken.

Som eksempel nevner hun barne- og familieminister i 2021, Kjell Ingolf Ropstad, som har snakket dialekten sin under pressekonferanser om koronasituasjonen.

Standpunkt

Standpunktet til Ingunn-Sofie Aursnes, det vil si meninga hennes i saken, er at de som skal formidle viktig informasjon til offentligheten, bør prøve å normalisere talemålet sitt.

Argument

Et standpunkt skal begrunnes, og begrunnelsene vi nevner for å underbygge standpunktet vårt, kaller vi argumenter. Aursnes trekker fram særlig to argumenter når hun blir intervjuet. Hun hevder bruk av normalisert talemål er viktig fordi

  • vi må gi dem som lærer seg norsk all den hjelpen de kan få

  • det sikrer at viktig informasjon om korona når fram til flere

Motargument

Journalistene har også bedt Kjell Ingolf Ropstad uttale seg i saken. Han er enig med Aursnes i at det er viktig å kommunisere på en enkel måte, men han har også motargumenter. Han trekker blant annet fram noen andre sider ved dialektbruk som han oppfatter som viktige:

– Dialekten er en del av min identitet, sier han, og peker på at han som politiker er svært opptatt av at folk skal få med seg det han sier.
– Derfor prøver jeg jo å kommunisere så tydelig som mulig, legge vekt på ordene, si de helt ut og prøve å ikke sluke ordene, sier han.

I tillegg påpeker han at han ikke bruker mange særegne dialektord i dagligtalen sin, og at informasjon om korona formidles til offentligheten også på flere andre språk enn norsk.

Premiss

En argumentasjon bygger alltid på noen premisser. Et premiss er en forutsetning som avsender går ut fra at det er enighet om, og som derfor ikke trenger noen nærmere begrunnelse. Svært ofte blir premisser ikke nevnt en gang, de er underforstått.

Vi kan for eksempel si at argumentasjonen til Ingunn-Sofie Aursnes forutsetter at leseren er enig i følgende premisser:

  • Offentlige personer har et ansvar for å kommunisere på en slik måte at alle mennesker i samfunnet kan forstå dem.

  • Det er vanskelig for innvandrere som lærer seg norsk, å forstå dialekter.

Premissene bak Ropstads forsvar for dialektbruk kan formuleres slik:

  • Å normalisere talemålet betyr å miste en del av identiteten.

  • Det er fullt mulig å kommunisere godt på dialekt, bare du snakker langsomt og tydelig og unngår særegne dialektord.

Mer om premisser

Begrepet premiss bruker vi i dagligtalen i betydningen "grunnlag" eller "forutsetning". Ordet stammer fra logikken og blir der brukt som faguttrykk for den første delen av en logisk slutning. Slutninga som vi trekker på grunnlag av premissene, kaller vi konklusjon. Vi ser på et enkelt eksempel:

Alle partall er delelige med to. (premiss)
Tallet åtte er et partall. (premiss)
_________________________________
Tallet åtte kan deles med to. (konklusjon)


I eksemplet ovenfor er det nokså lett å få kontrollert om premissene er sanne eller ikke. Men hva med denne "logiske" slutninga:

Nordmenn er late. (premiss)
Ola er nordmann. (premiss)
_______________________
Ola er lat. (konklusjon)

Her er logikken upåklagelig, men er det første premisset sant? Det er i det minste tvilsomt og nesten umulig å bevise. Og når premissene er tvilsomme eller usanne, blir heller ikke konklusjonen riktig, samme hvor gyldig slutninga er reint logisk.

Likevel har du sikkert fått høre "bevisførsel" av denne typen ganske ofte. Fordommer kalles slike generaliseringer på hverdagsspråket, og de ser ut til å være vanskelige å utrydde. Desto viktigere er det å være oppmerksomme på dem.

Å vurdere og veie argumenter

Aursnes og Ropstad har lagt vekt på ganske ulike sider og konsekvenser ved dialektbruk. Aursnes er mest opptatt av hensynet til mennesker som ikke har norsk som morsmål. Ropstad er prinsipielt enig i at enkel kommunikasjon er viktig, men han trekker også fram dialektbruk som en verdi i seg selv. Denne verdien må veies opp mot målet om å bli forstått av alle.

Argumenter kan være fakta, men de kan også være antakelser som er mer eller mindre sannsynlige eller rimelige. Når du vurderer argumentene, bør du stille deg disse spørsmåla:

  • Er informasjonen som argumentene hviler på, korrekt?

  • Er sammenhengene som argumentene peker på, sannsynlige?

  • Er du enig i normene og verdiene i premissene?

  • Er argumentene relevante, eller er de på sida av saken?

  • Hvor tungt veier de enkelte argumentene i forhold til motargumenter?

Tenk over / diskuter

Dialektbruk eller ikke ved informasjon fra myndigheter?

  • Hva er ditt standpunkt i dette spørsmålet?

  • Hvordan kom du fram til dette standpunktet?

Fraværsgrense i videregående skole

  • Hvilke premisser ligger til grunn for standpunktene for og imot fraværsgrense i videregående skole?

Kilder:

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling (3. utg). Cappelen Damm akademisk.

CC BY-SASkrevet av Marion Federl, Åsa Abusland og Caroline Nesbø Baker.
Sist faglig oppdatert 26.02.2021

Læringsressurser

Argumentasjon, dialog og meningsbrytning

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter