Hvordan påvirker medier samfunnet?

Begrenset bruk

Bilde: Shutterstock, NTB

Medier er forklart som "et middel noe blir spredt igjennom" i bokmålsordboka. I kommunikasjonsmodellene våre er medier kanalen kommunikasjonen går igjennom.

Dagens samfunn er gjennomsyret av medier, det er nesten umulig å tenke seg en hverdag uten. Vi kan si at vi lever i et mediesamfunn der mediene ikke bare er noe vi bruker når vi skal kommunisere med andre, det utgjør miljøet vi lever livene våre i (Ytreberg, 2008). Hvordan påvirker dette samfunnet vårt?

Massemedier er medier som kan nå fram til svært mange ulike mennesker over et stort geografisk område. Aviser, radio og TV er de viktigste massemediene, men bøker, ukeblader, tidsskrifter, film, musikkutgivelser og internettet regnes også som massemedier (Syvertsen, 2018).

Medieutviklingen la grunnlaget for demokratiet

Det var mye vanskeligere å dele og spre idéer før vi fikk medier som bøker og aviser, så en viktig påvirkning fra mediene er at de har bidratt til at vi har en offentlighet der flere og flere kan delta i en offentlig utveksling av idéer.

Medieutviklingen på 1700-tallet med økt tilgang til bøker, tidsskrifter og aviser var helt avgjørende for at idéene i det vi kaller opplysningstida, fikk spredt og utviklet seg. Disse idéene var at mennesker skulle utvikle fornuft og selvstendighet til å styre seg selv, ved å dele og diskutere idéer i offentligheten. Det at stadig flere hadde tilgang til informasjon og kunne bidra til den offentlige debatten, la grunnlaget for demokratiet som styringsform. (Krefting, 2020).

Algoritmer og feilinformasjon

Med utviklingen av internett og digitale medier har vi fått en offentlighet der alle kan nå ut til store mengder mennesker om vi ønsker det, så lenge vi har nett-tilgang. Før var det redaktører og forlag som bestemte hvem som skulle slippe til med sine idéer, og de hadde ansvaret for å sjekke at informasjonen var riktig og av en viss kvalitet. På plattformer som YouTube og Instagram er det algoritmene som bestemmer hvilke bidrag som skal nå fram til et publikum.

Hvis du først ser en video om et tema på YouTube, bestemmer algoritmer hvilke videoer du får anbefalt etterpå. 70 prosent velger videoene som anbefales av YouTube (Hareide, 2020). Innholdet blir spesialtilpasset til deg, men anbefalingene er ikke basert på kvalitet. En konsekvens av dette er at feilinformasjon kan spre seg bredt i samfunnet, fordi ingen sjekker om innholdet er riktig. Hvis du først har vist interesse for videoer med feilinformasjon, blir du ikke utsatt for motstridende informasjon, og da kan for eksempel forestillinger om at jorda er flat, til slutt virke normale og sanne.

Filterbobler og polarisering

Før mediene flyttet over til nettet, kunne massemedier ha en samlende effekt, gjennom at vi så og leste det samme innholdet i nasjonale medier. Dette ga et felles grunnlag, samtidig som vi i større grad ble utsatt for forskjellige meninger. De digitale mediene gjør at vi lager våre egne filterbobler, der vi kan blokkere ut synspunkter vi ikke er enige i og innhold vi ikke interesserer oss for.

Dette kan føre til at meningene blir mer ekstreme, siden vi ikke blir utsatt for motforestillinger som gjør at vi må nyansere synspunktene våre. Det kan også skape større avstand mellom mennesker langs skillelinjene i politikken, siden vi ikke snakker med dem som ikke deler vårt ståsted. Begrepet polarisering kan brukes til å beskrive en slik utvikling der nyansene i debatten forsvinner, og avstandene mellom meningsmotstandere forsterkes.

Begrenset bruk

Bilde: Shutterstock, NTB

Historien har flere eksempler på at massemediene ikke bare egner seg til opplysning, de har også blitt brukt til å manipulere store folkegrupper. Nazistene var de første som brukte massemediene til å påvirke store mengder av befolkningen. I Rwanda ble radiosendinger brukt for å skape hat mot tutsiene i forkant av folkemordet i 1994 (Somervile, 2012). I 2017 var Facebook hovedkilden til hatbudskap og oppfordringer til folkemord av rohingyafolket i Myanmar (Hareide, 2020).

Hat og terror sprer seg via digitale medier

I nyere tid har vi sett at digitale medier har vært svært effektive til å spre både feilinformasjon og hat. Terrorgruppa IS bruker digitale medieplattformer aktivt for å spre idéene sine, noe som har påvirket mennesker fra hele verden til å begå terrorangrep eller reise til Syria for å delta i krigshandlinger der.

Rasisme, antisemittisme og islamofobi blir også spredt via nettplattformer som for eksempel 8chan. Terroristen bak angrepet på muslimer i Christchurch på New Zealand fikk mange av sine idéer fra manifestet til Utøya-terroristen, som blir delt av høyreekstreme på nett. Han lånte også elementer fra online-gamer-kulturen, og live-streamet angrepet der han drepte 51 mennesker, på en måte som minner om skytespill-videoer. I etterkant ble det til og med lagd et spill der du kunne spille som terroristen og gjenskape masseskytingen.

Manipulasjon av valg

Digitale medier har også blitt brukt til å manipulere valg. Selskapet Cambridge Analytica manipulerte velgere via Facebook i 2016 under presidentvalget i USA, da Donald Trump ble valgt. De gjorde dette ved å bruke persondata som ble samlet inn ulovlig via Facebook, til å sende budskap til den enkelte som var individuelt tilpasset og spesialdesignet for å påvirke akkurat dem i ønsket retning (Hareide, 2020).

Andreas Wahl brukte samme metode for å prøve å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående skole gjennom sosiale medier. Skoleelevene viste god kritisk sans og lot seg ikke påvirke av budskapene som ble målrettet til dem. Se NRK-programmet om eksperimentet her:

NRK: Folkeopplysningen – Make Lillestrøm great again

Gjennom tidene har de som kontrollerer mediene, hatt mye makt. Forlag, plateselskaper og avisredaktører har bestemt hvilke temaer vi er opptatte av, hvilke grupper som får delta i offentligheten, og hvilke mennesker som er synlige.

Høykultur og lavkultur?

Radio og TV bidro til at skillet mellom høykultur og lavkultur ble mye mindre, siden flere kulturuttrykk ble gitt en større plass i mediene. Folkelig kultur har blitt mye mer synlig gjennom massemediene, mens den såkalte høykulturen i form av opera, teater, kunst og klassisk musikk ble gjort mer tilgjengelig for et større publikum. På denne måten har mediene bidratt til å minske skillet mellom folk i samfunnet, ved at flere har tilgang til kulturuttrykk over hele spekteret, selv om det fortsatt er forskjeller i hva vi velger å se på (Ytreberg, 2008).

Idealer og mangfold

Mediene har lenge vært en viktig kilde til idealer og rollemodeller. Samtidig har mediene bidratt til urealistiske skjønnhetsidealer og kroppspress, gjennom å formidle reklamebudskap i alle kanaler. Noen grupper har vært mer synlige som rollemodeller enn andre, men i de siste årene har debatten om representasjon rettet fokus mot at mediene skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Dette har ført til endringer, men det er allikevel en vei å gå når det gjelder å gjenspeile ulik funksjonsgrad, klasse, etnisitet og kjønnsuttrykk.

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB, Science Photo Library

Verden blir mindre og stadig mer sammenkoblet. Globaliseringsprosessen har pågått siden mennesket begynte å reise på land og vann, men prosessen fikk en enorm fart med medieutviklingen, som har gjort det mulig å kommunisere på et øyeblikk med mennesker på andre siden av kloden.

I dagens mediesamfunn har vi like god tilgang til informasjon utenfor landegrensene som innafor, og idéer, kulturuttrykk og meninger flyter fritt på globale, digitale medieplattformer. Dette har påvirket samfunnsutviklingen på alle områder, som kultur, politikk, klima og økonomi.

Frihet og mangfold?

Selv om de digitale mediene på nett har gitt oss en friere tilgang til idéer, mennesker og produkter på tvers av landegrenser, er trafikken på internettet i dag i praksis styrt av noen få store aktører som Google, Apple, Facebook og Amazon. De tjener penger på å holde oss lengst mulig online, slik at de kan samle inn persondata som de kan selge videre til firmaer som bruker informasjonen til å lage stadig mer tilpasset reklame (Hareide, 2020).

Og selv om vi har tilgang til kulturelle impulser fra hele verden, blir vi mer og mer kulturelt like. Vi ser på de samme seriene, hører på den samme musikken, og vi snakker det samme språket: engelsk.

Hareide, D. (2020). Mennesket og tekno-maktene. Hva gjør de nye teknologiene med oss? Aschehoug.

Joyner, A. (2019). Anger Over 'Sick' Video Game That Allows You to Play As Trump Gunning Down Migrants, Feminists and Antifa. Newsweek. https://www.newsweek.com/anger-over-sick-video-game-that-allows-you-play-trump-gunning-down-migrants-feminists-antifa-1441745

Krefting, E. (2020). Opplysningstiden. I Store norske leksikon. https://snl.no/opplysningstiden

Macklin, G. (2019). The Christchurch Attacks: Livestream Terror in the Viral Video Age. CTC Centinel 12 (6). https://ctc.usma.edu/christchurch-attacks-livestream-terror-viral-video-age/

Orgeret, K. S.; Dvergsdal, H. (2020). filterboble. I Store norske leksikon. https://snl.no/filterboble

Somerville K. (2012) Rwanda: Genocide, Hate Radio and the Power of the Broadcast Word. I Radio Propaganda and the Broadcasting of Hatred. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9781137284150_5

Syvertsen, T. (2018). Massemedier. I Store norske leksikon. https://snl.no/massemedier

Thorsen, D.E. (2020). polarisering. I Store norske leksikon. https://snl.no/polarisering

Ytreberg, E. (2008). Hva er medievitenskap. Universitetsforlaget.