Andrespråk og kommunikasjon
Når kommunikasjon foregår på et annet språk enn førstespråket til minst en av partene, påvirker det hvordan mening tolkes og skapes. Her skal vi se på forskjellige faktorer som kan påvirke andrespråks-kommunikasjon.
Det er vanlig at ord, grammatikk eller lyder fra morsmålet ditt påvirker hvordan du uttrykker deg i andre språk. Dette kaller vi interferens, som kommer fra samme ord som det engelske to interfere – som betyr "å blande seg inn i".
Et eksempel er at ulike språk har forskjellige regler for hvor subjekt (S), verbal (V) og objekt (O) skal stå i en setning. På sørsamisk er den riktige rekkefølgen SOV, mens på norsk er den SVO. Dette er noe som ofte henger med når vi lærer oss nye språk med annen ordstilling.
Et annet eksempel er at på nordsamisk kan du få fram utallige nyanser av et ord ved å legge på forskjellige endelser. Verbet njuikut betyr "å hoppe", mens njuikulit betyr "å gjøre noen raske hopp" og njuikkodastit betegner det "å hoppe med små hopp en bitte liten stund" (Duolljá & Gaski, 2020). Hvis du er vant til å uttrykke alle disse nyansene med kun ett ord med morsmålet ditt, kan det påvirke hvordan du uttrykker deg på et språk som norsk, der du kun kan bøye verbet "hoppe" i tid eller bruke det i imperativ.
Hva slags eksempler på interferens fra morsmålet italiensk ser du i dette klippet fra NRK?
Mange språk har ord som likner på hverandre fordi de har enten lånt eller arvet dem fra samme språk. Problemet oppstår når ord som likner hverandre, har forskjellig mening. Slike ord kaller vi "falske venner". Et eksempel på en falsk venn er ordet simpelt, som på engelsk betyr "enkelt", mens det på norsk betyr "dårlig".
"Takk for sist!" Dette er en vanlig hilsen på norsk, men på engelsk fungerer det ikke like godt: "Thank you for the last time!" Avsenderen av denne ytringen har brukt et uttrykk fra det norske morsmålet sitt som mal når hen prøver å si til noen på engelsk at det var hyggelig forrige gang de møttes.
Dette er et godt eksempel på at å snakke et annet språk ikke bare handler om å oversette enkeltord. Mange ord og uttrykk kan rett og slett ikke oversettes direkte, og da må du heller lete etter ord og uttrykk som gir tilnærmet samme mening i den språk-konteksten du er i. "Nice to see you again!" er derfor en bedre oversettelse av "takk for sist".
På nettsiden til organisasjonen In the same boat, som rydder havet for plast, finner du mange eksempler på morsomme formuleringer som har oppstått når frivillige har prøvd å kommunisere på engelsk med norske ord og uttrykk som mal:
In the same boat: "Norwenglish dictionary"
Språket henger tett sammen med kulturen der språket blir brukt, og reflekterer både verdier, virkelighetsoppfatninger og objekter og praksiser i hverdagen. De samiske språkene har for eksempel mange ord som beskriver naturen og terrenget, på grunn av en hverdag tett på naturen med fangst og jakt.
Slektskapsbegreper
Et annet eksempel på sammenhengen mellom språk og kultur er ord som beskriver slektskap. I Somalia, for eksempel, er familie og slektskap viktig. Her defineres familie ganske bredt, slik at "onkel" og "tante" kan brukes om mange flere enn bare de som er søsken til foreldrene dine.
Se de norsk-somaliske deltakerne i NRK-programmet Ikke spør om det fortelle om hvordan de bruker slektskapsbegrepene:
NRK: Ikke spør om det: "Norsk-somalier"
Høflighet
Det er også viktig å være bevisst på høflighetsfraser når du skal lære et annet språk, fordi de henger tett sammen med kulturelle koder. I Norge kan det være vanlig å være uformell og ganske direkte, mens i mange andre kulturelle fellesskap er det viktig å bruke høflighetsfraser og et mer formelt språk.
Ord og uttrykk
Mange ord og uttrykk må du ha en del bakgrunnskunnskap om et samfunn for å forstå, og dette bør du være bevisst på når du kommuniserer med andre som ikke har språket som morsmål.
"Å hoppe etter Wirkola" er ett av eksemplene som språkforsker Helene Uri kommer med i denne NRK-artikkelen:
NRK: " 'Å ha griseflaks' betydde noe helt annet for Ali"
Interkulturell kompetanse
En viktig del av å lære et språk er altså å lære om kulturelle betydninger. Det er umulig å lære seg alle kulturelle koder på samme måte som barn som begynner sosialiseringen sin inn i et samfunn i det øyeblikket de blir født. Det du derimot trenger, er det vi kaller interkulturell kompetanse. Det vil si at du er klar over at det kan være kulturelle forskjeller som reflekteres i språket, og som gjør at ord og uttrykk kan ha forskjellig mening i forskjellige kulturelle kontekster.
Disse to små ordene kan brukes på veldig mange måter i forskjellige situasjoner.
I noen språk brukes ord som tilsvarer ja til å bekrefte innholdet i et spørsmål, uansett om det er nektende eller bekreftende:
–Har du ikke gjort oppgaven ennå?
–Ja. (Men med betydningen: "Ja, det stemmer at jeg ikke har gjort det.")
En annen faktor er at det i enkelte kulturelle kontekster ses på som uhøflig å svare nei på direkte spørsmål, selv om det er det riktige svaret. Da kan det være bedre å stille et spørsmål som ikke krever et direkte nei som svar.
Det finnes ikke noe fasit på når ja betyr "ja", men når du er klar over at dette kan variere, vil du også være mer åpen for å oppdage og oppklare misforståelser når de oppstår.