Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Utforsk språk og identitet i Tante Ulrikkes vei

Romanen Tante Ulrikkes vei handler om to unge gutter som vokser opp i drabantbyen Stovner i Oslo. De to guttene er vidt forskjellige, noe som kommer fram i både språk og innhold i romanen.
Forfatteren Zeshan Shakar foran en boligblokk på Stovner. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Før du setter i gang med denne oppgaven, er det lurt å ha lært om hvordan språket blir påvirket av sosiale faktorer, og hvordan språk og identitet henger sammen. Fagstoff om dette finner du nederst på siden sammen med utdrag fra romanen Tante Ulrikkes vei.

Del 1. To helt ulike gutter med lik bakgrunn

Romanen Tante Ulrikkes vei handler om de to guttene Mo og Jamal. Både Mo og Jamal bor på Stovner, de er norskfødte med to innvandrerforeldre, og foreldrene lever på trygd. Med så lik bakgrunn forventer vi vel at de snakker ganske likt?

  1. Gå sammen to og to. Fordel roller mellom dere. En er Jamal og en er Mo. Les høyt for hverandre.
  2. Hvordan vil dere karakterisere språket til Jamal? Pek på særpreg ved talemålet hans som skiller det fra standardnorsk.
  3. Hva med Mos språk? Hva karakteriserer det?
  4. Hva synes de to hovedpersonene om hjemstedet sitt, Stovner?
  5. Hvordan mener dere språket til guttene gjenspeiler den identiteten de har, eller ønsker å ha?

Del 2

Mo og Jamal formulerer seg helt ulikt. Hva kan være årsaken til det? Har det noe med hvem de ønsker å være? Et hint kan du finne ved å se intervjuet med Sero Yildirim i Eides språksjov.

Se intervjuet i Eides språksjov på NRK TV fra 04:40.

  1. Hva kjennetegner talemålet til hovedpersonene fra NRK-serien 18?
  2. Hvilke likheter ser du mellom Jamal og Seros talemål?
  3. Hva er det Sero sier som viser at multietnolekten kebabnorsk er noe man velger å snakke?
  4. Hvorfor tror du Jamal velger å snakke kebabnorsk, mens Mos språk ligger nærmere standardnorsk?

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 25.02.2021

Læringsressurser

Teorier om språk og språkbruk