Kjendiser i Kina - Kinesisk 1 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Kjendiser i Kina

Hvordan blir man kjendis i Kina? Det spørs hvor langt tilbake i tid vi går. Den kinesiske historien er full av eksemplariske modellpersoner, og denne tradisjonen videreførte de kinesiske kommunistene.

Med det effektive propagandaapparatet kommunistene hadde, ble modellpersonene umiddelbart kjent over hele landet. Men i dagens populærkultur er kjendisene vanskeligere å holde styr på.

Under folkerepublikken, det vil si fra 1949 og fram til i dag, har kjendiser trolig vært mer forskjelligartede enn i noe annet land. Det skyldes de store politiske endringene som har funnet sted i Kina i løpet av disse årene. Under Mao (1949–76) var kjendisene som oftest eksemplariske sosialistiske modeller, men de siste 35 årene har kjendisene vært like varierte og hatt like mange forskjellige kanaler å vise seg fram i som hos oss.

Her følger tre eksempler:

Hán Hán 韩寒 (1982–)

Han klarte det kunststykket å dumpe to ganger på videregående (hver gang i sju fag!) før han ga opp og begynte på en lynkarriere som blant annet forfatter, racerbilkjører, blogger, magasinutgiver, låtskriver og filmregissør. Han er blitt betegnet som den viktigste stemmen for sin generasjon, kalt bālíng hòu 八零后 – «post-åttiårene». Samtidig er deler av virksomheten hans ganske omstridt, særlig de litterære bravadene hans, der han er blitt anklagd for å ha hatt folk til å skrive for seg.

Han Han tok en slags hevn over det kinesiske skolesystemet da han i 2000 utga romanen Sānchóng mén 三重门 – «Tredobbel dør». Denne ble solgt i mer enn to millioner eksemplarer, det største opplaget for en kinesisk roman på mange år. Etter det fulgte flere romaner, men i 2006 kastet han seg med sedvanlig energi over nettets muligheter og ble på kort tid Kinas mest kjente blogger. Han ble også raskt en mer enn habil rally- og racerbilkjører. I baneløp kjørte han for Shanghais Volkswagen-team, og på veiene for Subaru. Uten bil holder han nesten like høyt tempo.

Han Han har vært en konsistent og subtil kritiker av samfunnsmessige og politiske trekk i tiden som han anser som urimelige, idiotiske eller infantiliserende. Men han har klart det kunststykket å stadig spille ut cābiānqiú 擦边球, eller «kantballer» som de sier på bordtennisspråket, uten at myndighetene har grepet inn direkte. Magasinvirksomheten hans har imidlertid blitt utsatt for alvorlig sensur og utgivelsesforbud.

En samling av Han Hans essays ble utgitt på engelsk i 2012 under tittelen This Generation: Dispatches from China's Most Popular Literary Star (and Race Car Driver).

Léi Fēng 雷锋 (1940–1962)

Lei Feng er den suverent mest omtalte kjendisen fra Mao-tidens Kina. Han skal tidlig ha mistet alle familiemedlemmene sine på ulike tragiske måter, og kom med i den kommunistiske ungdomsbevegelsen da han ble innrullert i en transportavdeling i Folkets frigjøringshær i en alder av tjue år. Allerede året etter omkom han da han ble truffet av en telefonstolpe som en militær lastebil hadde kjørt på.

Kina og den øvrige verden ville trolig aldri ha hørt noe om den uheldige unge mannen hvis det ikke var for at han angivelig skal ha ført en dagbok, og at denne dagboka ble plukket opp av propagandaavdelingen i Folkets frigjøringshær. I 1963 ble den lansert som en større propagandakampanje for «å lære av Lei Feng», under ledelse av daværende forsvarsminister Lin Biao. (Det var for øvrig samme mann som var ansvarlig for å sette sammen et utvalg sitater fra Maos politiske skrifter, som ble til Sitater fra formann Mao, eller Maos lille røde, som den ble mer kjent som i Vesten.)

Lei Feng ble opprinnelig framstilt som en ung og uselvisk mann som gjorde gode gjerninger. Men etter hvert ble hengivenheten hans for Mao en sentral del av kulturen som ble Mao til del under kulturrevolusjonen (1966–69).

Personen Lei Feng har sannsynligvis levd, selv om noen også trekker det i tvil. Men idealpersonen Lei Feng hører trolig ikke virkeligheten til. Han er en idealisert kjendis som er et produkt av kommunistpartiets propagandavirksomhet. I dag er både kulturrevolusjonen og rollen Mao spilte i den, diskreditert i Kina. Lei Feng har likevel overlevd alle skiftende politiske vinder og trekkes fra tid til annen fram som et ideal for nye unge generasjoner, med stadig ulik vinkling. Men etter hvert som årene går, bryr unge kinesere seg stadig mindre om dette oppdiktede dydsmønsteret.

5. mars har blitt den offisielle «dagen der man skal lære av Lei Feng», Xué Léi Fēng rì 学雷锋日. Mange har sett sitt snitt til å utnytte seg av denne uheldige unge mannen. Den nærmeste byen til fødebyen hans ble omdøpt til Leifeng, og der finnes det en minnehall viet ham. Militæravdelingen hans var stasjonert ved byen Fushun i Nordøst-Kina. Der er det anlagt et gravsted og en minnepark, og flere steder og institusjoner i Fushun bærer i dag navnet hans. Lei Feng-propagandaen har også tatt i bruk populærkulturen, og i 2006 ble det lansert et nettbasert spill i navnet hans, der vinneren får møte Mao.

Chōu Tzǐ-yú 周子瑜 (Zhōu Zǐyú) (1999–)

Det å bli kjendis fordi du er popsanger, er som oftest regelen, men det å bli en plaget kjendis bare fordi du vifter med ditt lands flagg, er mer sjelden. Likevel skjedde dette med Chou Tzu-yu da hun i november i fjor viftet med flagget til Republikken Kina, altså Taiwan, i et TV-program på koreansk TV.

Zhou hadde det samme året blitt rekruttert til jentebandet Twice, som ble startet av det sørkoreanske medieselskapet JYP Entertainment, et av de tre største underholdningsselskapene i Sør-Korea. Twice har medlemmer fra både Taiwan, Japan og Korea, så det viftes gjerne med både taiwansk, japansk og koreansk flagg.

Men det ble for mye for noen at Chou viftet med Taiwans flagg. Huang An, en sanger som er født i Taiwan, men som har gjort karriere i folkerepublikken, gikk hardt ut mot henne på det kinesiske nettstedet Sina Weibo og anklagde henne for å drive med propaganda for å fremme uavhengighet for Taiwan. Kinesiske nett-troll fulgte opp med å anklage Chou for å utnytte populariteten i Kina, men samtidig drive propaganda for Taiwans uavhengighet.

Etter det utviklet saken seg raskt. Jentebandet Twice ble fjernet fra kinesiske TV-programmer, det koreanske underholdningsselskapet kuttet ut virksomheten hennes rettet mot Kina, og det store kinesiske kommunikasjonsselskapet Huawei (som for øvrig har bygd ut Telenors nye 4G-nett her til lands) fjernet henne som reklamefigur for mobiltelefonene sine.

Det toppet seg 16. januar 2016, dagen før presidentvalget i Taiwan. Da gikk direktøren for det koreanske underholdningsselskapet JYP ut på kinesiske Weibo og beklaget hendelsen med flaggviftingen. Omtrent samtidig sendte JYP ut en video der en tilsynelatende angrende Chou beklager det hun har gjort, og erklærer at hun ser på Kina og Taiwan som ett land, og at hun alltid har vært stolt over å være kinesisk. (Se beklagelsen her: Chou Tzu-yu beklager flaggvifting) Dette var en «selvkritikk» i både tradisjonell og moderne kinesisk stil, som Chou åpenbart var blitt presset til av det koreanske selskapet, og reaksjonene på Taiwan lot ikke vente på seg.

Relatert innhold

Fagstoff
Arbeidsliv i Kina før og nå

Overgangen fra tradisjonelt bondesamfunn til et moderne industrisamfunn var en prosess som tok opptil to hundre år i Vesten. I Kina tok det rundt førti år.

Skrevet av Harald Bøckman.
Sist faglig oppdatert 07.03.2017