Hopp til innhold

Fagartikkel

Forklaringer til grammatikk i leksjon 7

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen Å spise på restaurant.

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

1. 一起去吃饭 yìqǐ qù chīfàn

Det adverbiale uttrykket yìqǐ – «sammen» – kommer foran verbet og uttrykker at verbet utføres sammen med noen (f.eks.: 和你们一起吃饭 hé nǐmen yìqǐ chīfàn – «å spise sammen med dere») eller at noen (flere enn én) gjør noe sammen. Husk at siden 一起 yìqǐ er et adverb, det komme foran verbet på kinesisk, og vi kan derfor ikke si som på norsk «La oss dra sammen» – *我们去一起。 Wǒmen qù yìqǐ.

2. 很想 hěn xiǎng

hěn – «veldig» – kan ikke stå foran handlingsverb på kinesisk (vi kan f.eks. ikke si *很去 hěn qù, *很吃 hěn chī, osv.), men kan stå foran tilstandsverb (很好 hěn hǎo, 很大 hěn dà, osv.). Handlingsverb og tilstandsverb er to nyttige kategorier på kinesisk nettopp av denne grunnen (at de oppfører seg forskjellig grammatisk), men det finnes også en tredje kategori som ligger et sted imellom, og som også kan være nyttig å skille fra de andre. Slike verb kalles psykologiske verb. Disse har til felles at vi kan «intensifisere» utførelsen av dem og dermed legge til hěn foran. 很喜欢 hěn xǐhuan – «liker veldig» –, 很想 hěn xiǎng – «ønsker/savner veldig» –, 很爱 hěn ài – «elsker veldig» –, 很恨 hěn hèn – «hater veldig» – osv. er typiske eksempler.

3. zài:

zài er et adverb som uttrykker repetisjon, nemlig at verbet utføres igjen. I setningen 我们星期二再说吧。 Wǒmen xīngqī'èr zài shuō ba. uttrykker zài at vedkommende gjerne vil at de involverte partene skal snakke om saken igjen neste tirsdag, fordi det på nåværende tidspunkt er vanskelig å bli enige om hva som skal skje.

4. 星期几 xīngqījǐ og 几点钟 jǐ diǎnzhōng

Dette er to faste uttrykk som betyr henholdsvis «hvilken ukedag?» og «hvilket klokkeslett?». Merk at ordet jǐ – «hvor mange?» – kommer på ulik plass i de to uttrykkene. diǎn og 点(钟) diǎn(zhōng) kan begge brukes uten betydningsforskjell. Se egen artikkel i leksjon 6 om tall, klokkeslett og tidsord for å få mer informasjon.

5. 这里 / 这儿 zhèlǐ/zhèr,

那里 / 那儿 nàlǐ/nàr:

De to pekeordene zhè – «denne» – og nà – «den» – kan også kombineres med endelsene lǐ eller -r og får da to nye betydninger som en forlengelse av betydningene «denne» og «den». 这里 zhèlǐ betyr «her», og 那里 nàlǐ betyr «der», og disse to ordene refererer henholdsvis til et sted nær eller fjernt fra den som snakker.

6. 不辣的菜 bú là de cài

Partikkelen de, som vi har lært at brukes etter pronomen for å uttrykke eierskap (我的 wǒde, 你们的 nǐmende, 爸爸的 bàbade, osv.), har også en annen funksjon på kinesisk, som vi ser fra eksempelsetningen. de kan i dette tilfellet kalles en deskriptiv indikator; den er til stede i setningen/frasen for å indikere at et element beskriver et annet. I nominalfrasen 辣的菜 là de cài er cài kjernen og là attributtet ( de er kun et bindeledd), og en slik konstruksjon forutsetter ofte bruken av de imellom hvis vi vil vektlegge attributtet. Det er ikke snakk om en hvilken som helst matrett, det er snakk om (i dette tilfellet) en rett som ikke er sterk. Attributtet kan være et enkelt ord, som tilstandsverbet là – «sterkt» –, men hvis vi vil poengtere at det er snakk om en matrett som ikke er sterk, er det ingenting i veien for at attributtet kan inneholde bù foran là. En visuell inndeling vil gjøre strukturen tydelig. I eksempelet under er partikkelen de til stede for å vektlegge det modifiserende elementet (attributtet); det er snakk om en cài (matrett) som er sterk (1), i motsetning til en som ikke er sterk (2).

Sammenlign følgende:

I.

de

cài

II.

不辣 bú là

ATTRIBUTT

(part.)

KJERNE

Når du lærer deg å gjenkjenne strukturen til en nominalfrase på kinesisk, blir den språklige strukturen ofte tydeligere. Elementene som okkuperer de ulike posisjonene i en nominalfrase, kan ha forskjellig struktur internt, men forholdet mellom komponentene (attributt og kjerne) endrer seg ikke. Enten tilhører noen ord attributtet, eller så tilhører de kjernen. Er en partikkel som de til stede, er den verken del av attributtet eller kjernen, men forekommer kun for å gjøre forholdet mellom de to mer eksplisitt; at attributtet beskriver kjernen.

7. 来一个… lái yí ge …

lái betyr å komme på kinesisk. Som beskrevet i innledningsartikkelen om kinesisk grammatikk har vi på kinesisk få virkemidler som uttrykker grammatisk funksjon i ordenes ytre form. Et fenomen som gjerne forekommer i stedet, er det at måten ordene brukes på grammatisk gir dem nye funksjoner. lái – «å komme» – brukes i denne leksjonen såkalt kausativt (sammenlign med engelsk «to cause»). Det vil si at ut ifra betydningen «å komme» får vi betydningen «å få noe til å komme». 来一份宫保鸡丁。 Lái yí fèn gōngbǎojīdīng. betyr dermed omtrent «Få en porsjon kung pao-kylling til å komme», altså «Kom med en porsjon kung pao-kylling». Slike litt uvante oversettelser som dette bidrar til å gjenspeile den faktiske strukturen til den kinesiske setningen og kan være nyttig å prøve seg på selv om det ofte kan høres litt merkelig ut på norsk.

8. xiǎng og yào


I denne dialogen brukes både xiǎng og yào i betydningen «å ville». De etterfølges av verb, for eksempel 想不想去? Xiǎng bu xiǎng qù? – «Vil du eller vil du ikke dra?» – 要不要吃? Yào bu yào chī? – «Vil du eller vil du ikke spise (noe)?». Forskjellen er at xiǎng er mer høflig og avmålt, mens yào er mer direkte og uformelt. yào kan også etterfølges direkte av et nomen, da med betydningen «å ville ha noe», for eksempel 要不要汤? Yào bu yào tāng? – «Vil du ha suppe eller ikke?». xiǎng kan ikke etterfølges av et nomen i denne betydningen. Vi tar for oss andre bruksområder av xiǎng og yào senere, ettersom de begge er multifunksjonelle ord.

Sist faglig oppdatert 24.04.2018
Skrevet av Øystein Krogh Visted

Læringsressurser

Leksjon 7: Å spise på restaurant

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs