Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forklaringer til grammatikk i leksjon 2

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen "Å bli kjent med en medstudent".

FooterHeaderIconFooter iconLK20FooterHeaderIconFooter iconLK06
Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

1. ma

Når du skal lage et ja/nei-spørsmål på kinesisk, legger du til spørsmålspartikkelen ma på slutten av en fortellende setning. Dette gjør utsagnet om til et spørsmål. Her er noen eksempler:

他是老师。 Tā shì lǎoshī. «Han er lærer.»

他是老师 Tā shì lǎoshī ma? «Er han lærer?»

Setningsstrukturen forblir den samme i både utsagnet og spørsmålet. (Legg merke til at man ikke stokker om på ordene slik man gjør på norsk: Han er... vs. Er han…?)

2.

er et nektingsadverb. Det plasseres foran verb eller adjektiv (=) for å uttrykke nekting, tilsvarende «ikke», som i for eksempel 不认识 bú rènshi – «kjenner ikke» – 不是 bú shì – «er ikke» – og så videre. må alltid komme rett foran det som nektes.

Husk! Adverbet endrer tone fra 4. tone til 2. tone (blir til ) når det kommer foran en stavelse som har 4. tone. Det gjelder altså da for både 认识 rènshi og shì, men ikke for eksempel for hǎo (fordi hǎo har 3. tone).

3. shéi

shéi betyr «hvem» og er et spørreord / spørrende pronomen, i likhet med 什么 shénme. Det plasseres også på samme sted i setningen som man ville ha forventet at et svar ville ha kommet, og det kommer etter shì – «å være» – når man skal spørre om noens identitet, for eksempel:

他是谁? Tā shì shéi? «Hvem er han?»

他是我的老师。 Tā shì wǒde lǎoshī. «Han er læreren min.»

Shéi kan også komme i begynnelsen av en setning, i subjektsposisjon, hvis det er der et eventuelt svar naturlig ville ha falt, for eksempel:

谁姓李? Shéi xìng Lǐ? Hvem heter Li til etternavn?

他姓李。 xìng Lǐ. Han heter Li til etternavn.

I denne posisjonen spør man om hvem i ei gitt gruppe, og man vil ha identifisert spesifikke individer som tilhører denne gruppa.

4.

betyr “også” og er et adverb, altså et ord som skal stå foran et verb. I dialogen brukes på to forskjellige måter. For å forstå disse to bruksmåtene på best mulig måte bør man kunne skille mellom setningsleddene subjekt og predikat. Sammenlign disse setningene:

他是我的朋友,也是我们的同学。
Tā shì wǒde péngyou, yě shì wǒmende tóngxué.
– «Han er vennen min, og (han; samme person) er også medstudenten vår.»

Her har vi kun ett subjekt (), men to predikater (både leddsetningen før og etter kommaet sier noe om ). I denne setningen er referansen til det andre predikatet, altså betyr «også» her at han «også er medstudenten vår»: «(Han er vennen min), (og) er også medstudenten vår.» Vi kunne i utgangspunktet gjerne ha uttrykt samme betydning ved hjelp av to separate setninger:

1. 是我的朋友 shì wǒde péngyou. – «Han er vennen min.»

2. 是我们的同学 shì wǒmende tóngxué. – «Han er medstudenten vår.»

Hver av disse setningene har både et subjekt (i kursiv) og et predikat (understreket).

I tillegg til bruksmåten over kan også brukes på følgende måte:

他是挪威人。我也是挪威人。
Tā shì Nuówēirén. Wǒ yě shì Nuówēirén.
– «Han er nordmann. Jeg er også nordmann.»

Her er referansen til subjektet, og betydningen «også» gjelder for : «Jeg er også nordmann.» kan altså både referere til subjektet i en setning eller til det andre predikatet i en setning med to predikater/leddsetninger. Sammenlign disse setningene:

他是学生(他)也是老师
Tā shì xuésheng (tā) yě shì lǎoshi.

«Han er student og også lærer (for eksempel på deltid).»
( har predikat #2 som referanse.)



我是学生是学生。
Wǒ shì xuésheng shì xuésheng

«Jeg er student. Han er også student.»
( har subjekt #2 som referanse.)

5. de

de er en markør (grammatisk «merkelapp») som uttrykker eierskap. Den kommer rett bak et pronomen og uttrykker et eierskapsforhold pronomenet har til det som kommer etter de: = jeg, 我的 wǒde = min. de kan også komme etter nomen (eller egennavn) og fungerer da på samme måte, eksempelvis som i:

美玉的姓是李。 Měiyù de xìng shì Lǐ. – «Meiyus etternavn er Li.»

eller (med to eierskapsforhold):

我的朋友的名字是… Wǒde péngyou de míngzi shì … – «Min venn sitt navn er …»

  1. 我的朋友 wǒde péngyou – min venn
  2. 朋友的名字péngyou de míngzi – venn sitt navn


6. 哪里 nǎli

哪里 nǎli kommer foran et nomen og modifiserer det. Sammenlign disse setningene:

你 叫 什么 名字?
Nǐ jiào shénme míngzi?
Du hete hva navn? (Hva heter du til fornavn?)

你 是 哪里 人?
Nǐ shì nǎli rén?
Du være hvor menneske? (Hvor er du fra?)

Her ser vi at setningsstrukturen til de to setningene over er den samme. Både 什么 shénme og 哪里 nǎli markerer et spørsmål om et spesifikt aspekt ved det etterfølgende nomenets identitet eller type. 哪里 nǎli – «hvor» – brukes for å spørre om det geografiske opphavet til det påfølgende nomenet «menneske».

Sist oppdatert 11.12.2019
Tekst: Øystein Krogh Visted (CC BY-SA)

Læringsressurser

Leksjon 2: Å bli kjent med en medstudent

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs