Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forklaringer til grammatikk til leksjon 16

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen «Å bytte mobiltelefon».

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

1. Aspektpartikkelen guo

你见过最新的苹果手机吗?
Nǐ jiàn guo zuì xīn de píngguǒ shǒujī ma?

guo er en såkalt aspektpartikkel (samme kategori som verb- le), som uttrykker en tidsrelatert mening knyttet til verbhandlingen. Til forskjell fra verb-, som uttrykker avsluttet handling, uttrykker guo erfart handling. Dette betyr at man bruker guo bakpå verb hvor man vil uttrykke eller spørre om noe har blitt gjort, eller ei noen gang på et tidligere tidspunkt.

Eksempler:

  1. 你吃过中国菜吗?Nǐ chīguo Zhōngguó cài ma? – «Har du spist kinesisk mat (før)?»
  2. 你去过你中国吗? Nǐ qùguo Zhōngguó ma? – «Har du vært i Kina (noen gang)?»
  3. 我见过他。 Wǒ jiànguo tā. – «Jeg har møtt ham (tidligere).»

Til forskjell fra verb- kommer med også i nektende verb.

Sammenlign:

Spørresetning

Nektende svar

你吃过…吗?
Nǐ chīguo … ma?
«Har du spist … før?»

没吃过。
Méi chīguo.
«Aldri spist.»

你吃了吗?
Nǐ chī le ma?
«Har du spist?»

没吃。
Méi chī.
«Ikke spist (ennå).»

2. Resultative komplementer

我已经存够钱了…
Wǒ yǐjīng cúngòu qián le ...

Her har vi en såkalt verb + resultativt komplement-struktur. cún betyr «å spare», og gòu betyr «nok», men her brukes gòu som et grammatisk funksjonsord til verbet cún.

Sammenlign:

Verb+komplement

Oversettelse

Eksempelsetning

存够
xúngòu

«spart nok»

存够钱了。
Cúngòu qián le.

吃够
chīgòu

«spist nok»

我吃够了,再吃就要胖了!
Wǒ chīgòu le, zài chī jiù yào pàng le!

听够
tīnggòu

«hørt nok»

我听够了,我回家。
Wǒ tīnggòu le, wǒ huí jiā.

Resultative komplement-strukturer har vanligvis 了 le etter seg (eventuelt etter objektet, hvis det er et).

3. 对...有... duì ... yǒu ...

对环境有很不好的影响
duì huánjìng yǒu hěn bù hǎo de yǐngxiǎng
«har dårlig innvirkning på miljøet»

电子产品对我们的生活产生不好的影响。
Diànzǐ chǎnpǐn duì wǒmende shēnghuó chǎnshēng bù hǎo de yǐngxiǎng.
«Digitale produkter har lite bra påvirkning på livene våre.»

对…有… duì … yǒu … er et mønster som kan brukes med flere uttrykk. duì er her en preposisjon og betyr «mot» og står foran den/det som utsettes / er mottaker for eller av noe.

Sammenlign:

Oversettelse


duì



yǒu

影响
yǐngxiǎng

«har innvirkning/påvirkning på ham»


duì

我们
wǒmen


yǒu

帮助
bāngzhù

«er til hjelp for oss»


duì

孩子
háizi


yǒu

好处 / 坏处
hǎochù/huàichù

«har fordeler/ulemper for barn»

4. 越来越 yuèlái yuè

越来越上瘾 yuèlái yuè shàngyǐn – «mer og mer avhengig»

越来越差 yuèlái yuè chà – «mer og mer dårlig» / «dårligere og dårligere»


越来越 yuèlái yuè plasseres foran tilstandsverb (adjektiv) for å uttrykke betydningen «mer og mer …».

Eksempler:

  1. 他很认真地学习,所以他的中文越来越好。 Tā hěn rènzhēn de xuéxí, suǒyǐ tāde zhōngwén yuèlái yuè hǎo. – «Han studerer godt, så kinesisken hans blir bedre og bedre.»
  2. 物价越来越贵,我们怎么办? Wùjià yuèlái yuè guì, wǒmen zěnmebàn? – «Prisene blir dyrere og dyrere, hva skal vi gjøre?»

Det finnes også et lignende uttrykk med en litt annen betydning. Formelen er:

yuè + adjektiv 1 + yuè + adjektiv 2 – «jo … desto …»


Eksempler:

  1. 越多越好 yuè duō yuè hǎo – «jo mer, jo bedre»
  2. 越晚越方便 yuè wǎn yuè fāngbiàn – «jo senere, desto mer beleilig»

5. Adverbial+verbal-konstruksjon

我觉得我们应该合理地使用
wǒ juéde wǒmen yīnggāi hélǐ de shǐyòng

Formelen adjektiv/adverb + verb kalles en adverbial + verbal-konstruksjon og brukes når man vil spesifisere en viss måte et verb utføres på. 合理 hélǐ betyr «rasjonelt», og 使用 shǐyòng betyr «å bruke». Partikkelen de signaliserer at adjektivet 合理 hélǐ beskriver måten verbet 使用 shǐyòng gjøres på.

Eksempler:

  1. 认真地做 rènzhēn de zuò – «å oppriktig gjøre»
  2. 谨慎地办 jǐnshèn de bàn – «å forsiktig håndtere»

Merk at 地, 的 og 得 alle har separate grammatiske funksjoner, selv om de alle uttales de.

Sist oppdatert 13.03.2020
Tekst: Øystein Krogh Visted (CC BY-SA)

Læringsressurser

Leksjon 16: Å bytte mobiltelefon

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter