Livsstilsfaktorer hos barn og unge

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Corbis

Som spedbarn blir de fleste norske barn ammet, og så fremt barnet får nok melk, er dette tilstrekkelig næring de første månedene. Unntaket er vitamin D. I Norge, særlig på vinterstid, får vi minimalt med vitamin D fra sollys, og fordi morsmelk inneholder lite vitamin D, anbefales det at spedbarn får tilskudd i form av dråper.

Etter hvert har barna det samme kostholdet som resten av familien. I likhet med voksne er det ønskelig at barn øker inntaket av frukt og grønnsaker og reduserer inntaket av sukker, salt og mettet fett. I tillegg til at barna lærer om kosthold og måltider hjemme, er barnehage og skole gode arenaer for å lære barn gode og sunne matvaner i tråd med anbefalingene fra helsemyndighetene. Mange barn og ungdommer har et stort energibehov, både på grunn av høy aktivitet og fordi kroppen trenger tilstrekkelig næring for å vokse. Dersom aktivitetsnivået er lavt, blir energibehovet lavere, men det er likevel viktig med et variert kosthold for at kroppen skal få de nødvendige næringsstoffene.

Hva regnes som et godt og variert kosthold? Det får du kort oppsummert i denne filmsnutten fra NRK.

Fysisk aktivitet er viktig for barns utvikling av motoriske ferdigheter. Fysisk aktivitet er også viktig for både fysisk og psykisk helse, og for mange er det en viktig arena for sosiale opplevelser sammen med andre.

Folkehelsemeldinga fra 2022 fastslår at kun 40 prosent av 15-årige jenter og halvparten av 15-årige gutter oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, og helsemyndighetene er bekymret for at mange som starter med idrett, faller fra i løpet av oppveksten. Nedgangen i aktivitetsnivå starter allerede i 9-årsalderen, og guttene i 15-årsalder bruker 70 prosent av sin våkne tid i ro. Kun tre av ti voksne er i nok aktivitet i henhold til anbefalingene, og i denne aldersgruppa er kvinner litt mer aktive enn menn.

Mellom 15 og 21 prosent av norske barn og ungdommer har overvekt eller fedme, og andelen er høyest blant de eldste tenåringene. Studier viser at faktorer som geografi, altså hvor du bor, og sosial ulikhet (familieforhold, foreldres utdanningsnivå og inntekt) påvirker risikoen for overvekt og fedme.

De fleste vet at kosthold og fysisk aktivitet er av sentral betydning for å forebygge fysiske helseplager relatert til overvekt og fedme. I tillegg medfører overvekt ofte psykiske plager som følge av hvordan personen opplever å bli sett på av andre, og eget selvbilde. Forebyggende tiltak mot overvekt og fedme blant barn og unge er derfor sentralt for folkehelsa.

Siden røykeloven ble innført i Norge i 2004, har det vært en markant nedgang i antall røykere, særlig blant unge. Når det gjelder snusbruk, har det økt blant voksne og vært stabilt høyt hos unge. I tillegg har innføring av elektroniske sigaretter ført til bekymring hos helsemyndighetene.

Folkehelsemeldinga fra 2022 sier at regjeringa har en visjon om et tobakksfritt samfunn på sikt, og at de vil legge til rette for at alle født i 2010 eller senere skal tilhøre en tobakksfri generasjon.

Alkohol er ifølge FHI (2022) det mest utbredte rusmiddelet i samfunnet. For mange hører det med i ulike sosiale sammenhenger, men alkoholbruk er også en årsak til problemer både for den enkelte og for folkehelsa.

I løpet av de siste 30 årene har det vært en betydelig nedgang i alkoholforbruket blant norske ungdommer, og i forhold til blant ungdommer i andre europeiske land er alkoholforbruket lavt. I Norge har vi en restriktiv alkoholpolitikk med høye avgifter, strenge restriksjoner på utsalgs- og skjenkesteder, aldersgrenser for kjøp og forbud mot alkoholreklame på tv, og det kan være en av årsakene til at alkoholkonsumet vårt er lavere enn i mange andre europeiske land.