Hopp til innhold

Fagstoff

Søvn og hvile

Aktivitet, søvn og hvile har stor betydning for fysisk og psykisk helse. For å kunne våkne uthvilt er både kvaliteten og lengden på søvnen avgjørende, og som helsefagarbeider skal du hjelpe pasienter og brukere med å dekke søvnbehovet sitt.
En ung kvinnelig arbeidstaker sover på tastaturet til PC-en. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Betydningen av søvn

Søvn er viktig for at kroppen og hjernen skal fungere godt. Under søvnen skjer det endringer i kroppens funksjoner, og disse endringene gjør oss fysisk og mentalt sterke til å møte ulike utfordringer i hverdagen.

Blant annet reduseres utskilling av stresshormoner, og stoffskiftet går over i hvilemodus. Økt utskilling av veksthormoner bidrar til gjenoppbygging og styrking av muskler og skjelett.

Under søvnen er underbevisstheten i stor aktivitet. Evnen til innlæring, hukommelse og kreativ tenkning styrkes. Drømmer antas å ha betydning for bearbeiding og sortering av inntrykk og følelser.

Søvnbehov

Søvnbehovet varierer fra person til person og kommer an på blant annet alder. Spedbarn sover 16–18 timer i døgnet. Barn i skolealder sover 9–12 timer i døgnet. Voksnes søvnbehov er 6–9 timer i døgnet. En del eldre har færre timer med nattesøvn, men har behov for å hvile én eller flere ganger i løpet av dagen.

Søvnbehovet påvirkes også av andre faktorer. Både fysisk og psykisk sykdom og ulike påkjenninger kan føre til økt behov for søvn. Enkelte medikamenter kan også gi økt søvnighet. I tillegg kan mennesker som lider av ensomhet eller depresjon, bruke søvn som en måte å komme seg vekk fra hverdagen på.

Balanse mellom aktivitet, søvn og hvile

En god balanse mellom aktivitet, søvn og hvile har stor betydning for fysisk og psykisk helse. Denne balansen er individuell og må derfor tilpasses den enkelte bruker. Ofte vil det være din oppgave å legge til rette for god balanse mellom aktivitet og hvile.

Mange av brukerne du møter, har, som følge av sykdom, et økt behov for hvile. For en del av disse vil et for høyt aktivitetsnivå virke stressende og mot sin hensikt. Andre lider av kjedsomhet og har et stort behov for mer aktivitet i hverdagen.

Det er lett å havne i en vond sirkel der mangel på aktivitet og for mye hvile gir økt tretthet på dagtid og dårlig søvn om natta. Dårlig nattesøvn kan igjen gi tretthet og redusert evne til aktivitet på dagtid. Du må observere og lytte til brukeren for å finne fram til den balansen som er riktig for ham eller henne.

Søvnstadier

Søvnkvaliteten er like viktig som antall timer søvn. For å kunne våkne uthvilt må man ha et velfungerende søvnmønster. Søvnen deles inn i ulike stadier som skilles fra hverandre ved hjelp av registrering av hjernebølger, muskelspenning og øyebevegelser.

Søvnstadium N1

Det første søvnstadiet varer i bare noen minutter og er en overgangsfase fra våken til sovende tilstand. I denne fasen går hjernebølgene noe langsommere enn i våken tilstand, men det er lett å vekke en person i denne fasen.

Søvnstadium N2

I andre søvnstadium reduseres kroppens funksjoner gradvis. Den lette søvnen utgjør omtrent halvparten av tiden du sover, og i dette stadiet kommer ikke sanseinntrykk videre til hjernen. Muskelspenningen varier og øyebevegelsene forsvinner.

Søvnstadium N3

Den dype søvnen utgjør 20–25 prosent av den totale søvntiden, og den reduseres ved økende alder. I dette stadiet går respirasjonen langsommere, puls og blodtrykk synker og muskelspenninger er redusert. Den dype søvnen er viktig for å føle seg uthvilt neste dag, og i dette stadiet foregår utskilling av veksthormoner. Hjernebølgene er langsomme under dyp søvn, og derfor tar det litt tid før du fungerer normalt dersom du blir vekket i denne søvnen.

R-søvn

R-søvn ble tidligere kalt REM-søvn på grunn av de hurtige øyebevegelsene (Rapid Eye Movement). R-søvn inntrer omtrent hvert nittiende minutt gjennom hele nattesøvnen og blir gjerne kalt drømmesøvn fordi de fleste drømmer skjer her. Under denne typen søvn er muskulaturen avslappet, men hjertefrekvens og blodtrykk varierer. Muskulaturen er helt avslappet og kroppstemperaturen avhenger av omgivelsene.

Utfordringer til deg

  1. Skriv ned med dine egne ord hva søvn er.
  2. Hvorfor er søvn viktig for oss?
  3. Hva skal til for at du skal oppnå god nattesøvn? Skriv ned minst tre stikkord som har betydning for god søvnkvalitet for deg, og diskuter i klassen etterpå. Sett opp en felles liste på tavla.

Kilde

Bjorvatn, B. (2021, 7. januar). Søvnregistrering og søvnstadier. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Helse Bergen HF. https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovnregistrering-og-sovnstadier

CC BY-SASkrevet av Lene Fossbråten, Wenche Heir, Marit Smith Sørhøy og Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 10.03.2021

Læringsressurser

Allmenntilstand