Oppsummeringsoppgaver – vaksiner og antibiotika

Lag par ved å finne bilde og ord som hører sammen. Hvor mange kort må du vende før du har funnet alle parene?

1. Hva menes med virale og mikrobielle sykdommer?

2. Forklar hvordan bakterier og virus kan gi sykdom.

Hvordan bekjemper vi virale og mikrobielle sykdommer? Dra alternativene til riktig kategori.

1. De fleste og vanligste infeksjonssykdommene går som regel over av deg selv. Kan du forklare hva som skjer?

2. Hvorfor trenger vi medisiner for å bekjempe patogene mikroorganismer hvis alle organismer har et eget forsvar?

3. Lag et tankekart som gir en oversikt over forsvar hos ulike organismer.

Lag din egen definisjon av begrepene nedenfor. En god definisjon skal forklare kort hva begrepet betyr, bruke vanlige ord og ikke være for vid eller for snever.

Sammenlikn definisjonene dine med definisjonene til en medelev. Hvor godt fungerer de ulike definisjonene?

1. Tegn og forklar oppbygningen og strukturen til prokaryote og eukaryote celler.

2. Forklar likheter og forskjeller mellom de to celletypene.

3. Hvilken betydning har antibiotika for de to celletypene?

4. Forklar hvordan antibiotika virker på virus.

5. Finn fordeler og ulemper ved bruk av antibiotika.

1. Hva er en vaksine?

2. Kan alle organismer vaksineres? Begrunn svaret ditt.

3. Hvordan lages en vaksine?

4. Det finnes ulike typer vaksiner. Dra de ulike alternativene til riktig sted, og forklar hvordan vaksinene fungerer. Hva er fordelen og ulempen med de ulike typene?

1. Hvem var Edward Jenner? Hva var hans bidrag til medisinen?

2. Hvilken betydning har Alexander Fleming hatt for utviklingen av dagens helsevesen?

3. Tegn og forklar hva som menes med antibiotikapyramiden.

4. Hvorfor har utbredt bruk av antibiotika blitt et globalt problem?

1. Finn ut hvilke vaksiner som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og hvilke sykdommer de beskytter mot.

2. Hvilke andre vaksiner har du hørt om, og hvorfor inngår ikke disse i et vaksinasjonsprogram?

1. Forklar hvordan vaksiner kan gi beskyttelse for

   • enkeltindivider

   • hele populasjoner

2. Ta utgangspunkt i et flokkdyr du kjenner til, og forklar hvordan det å leve i flokk kan være en overlevelsesstrategi.

3. Lag en illustrasjon av flokkimmunitet, og forklar den til en medelev.

4. Hva er hensikten med flokkimmunitet i en befolkning?

En pasient med symptomer på forkjølelse kommer til legekontoret der du jobber. Før du stiller en diagnose, bestemmer du deg for å ta en spyttprøve som du sender til dyrking på laboratoriet.

1. Hva er symptomene på forkjølelse?

2. Spyttprøven ble først analysert under mikroskopet. Der ble bakteriene Pseudomonas aeruginosa og Staphylococcus aureus identifisert. Finn ut mer om de to bakterietypene. Hvilke sykdommer kan bakteriene forårsake, og hvordan kan disse sykdommene behandles?

3. På laboratoriet ble det gjennomført en følsomhetstest for antibiotika. Hvilken informasjon kan en slik test gi? Forklar hvordan en slik test gjennomføres, og tolk resultatet i figuren nedenfor.

4. Hva er antibiotikaresistens?

5. Basert på resultatene fra spyttprøven og den informasjonen du nå har om de to bakteriene, hvilken diagnose vil du stille til pasienten? Hvordan kan denne sykdommen behandles?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Biorender

En person kommer inn på legekontoret ditt. Personen har nettopp kommet tilbake fra en reise til New Mexico i USA og føler seg ikke helt i form. Ved nærmere undersøkelse finner du ut at pasienten har feber og hovne lymfekjertler.

Hvilken av mikroorganismene under kan være årsaken til slike symptomer? Passer dette med pasientens sykehistorie?
Begrunn svaret ditt.

1. Salmonella enterica

2. Borrelia burgdorferi

3. Clostridium botulinum

4. Yersinia pestis