Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Refleksjonsoppgaver om vaksiner og antibiotika

Disse oppgavene vil hjelpe deg med å bearbeide stoffet om vaksiner og antibiotika. Oppgavene utfordrer deg til å reflektere og se sammenhenger.
En hvitkledt helsearbeider vaksinerer en kvinne. Begge har munnbind. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Oppgave 1. Evolusjon

  1. Hvordan vil du forklare utsagnet "sykdom har alltid påvirket mennesker og dyr"?

  2. Hvordan kan evolusjonsteorien brukes for å forklare antibiotikaresistens?

  3. Hva menes med utsagnet "survival of the fittest" ("den sterkeste overlever")?

Oppgave 2. Vaksine

  1. Vil en vaksine virke hvis mikroorganismen muterer?

  2. Hvorfor kan vi ikke vaksinere virvelløse dyr?

  3. Tror du vi kan bruke vaksine på planter? Begrunn svaret.

  4. Finn argumenter for og mot vaksinering. Sammenlign argumentene dine med argumentene til en medelev. Jobb sammen og lag ei prioritert liste over alle argumentene dere har funnet.

Oppgave 3. Amming og immunforsvar

Kan amming og morsmelk påvirke barnets forsvar mot smitte? Begrunn svaret ditt.

Oppgave 4. Ulike typer antibiotika

  1. I hvilke tilfeller vil det være hensiktsmessig å behandle en pasient med bredspektret antibiotika, tror du?

  2. I hvilke tilfeller vil det være bedre å bruke smalspektret antibiotika?

  3. Forklar fordeler og ulemper ved de to hovedtypene antibiotika.

  4. Hvordan tror du legen din vet hvilken type antibiotika som virker best for din sykdom?

Oppgave 5. Foreslå en undersøkelse

Foreslå en undersøkelse eller test som legen din kan gjøre for å undersøke hvilken mikroorganisme som gjør deg syk. Hvilken informasjon gir undersøkelsen du har foreslått?

Oppgave 6. Håndvask og antibiotika

Hvordan kan håndvask bidra til å redusere bruken av antibiotika?

Oppgave 7. Behandling av en akuttpasient

Du jobber som lege på et sykehus, og det kommer inn en akuttpasient med kraftig infeksjonssykdom. Pasientens liv står i fare. Hvordan vil du behandle denne pasienten?

Oppgave 8. Bli kjent med bakterien Pseudomonas aeruginosa

Det har vært et utbrudd av bakterien Pseudomonas aeruginosa på sykehuset der du jobber som mikrobiolog. Bakterien gir vanligvis ikke sykdom hos friske personer, men kan være alvorlig for pasienter med svekket immunforsvar.

For å få mer informasjon om bakterien og prøve å få kontroll på smitten har det blitt gjennomført en følsomhetstest for antibiotika. Bakterien Pseudomonas aeruginosa er blitt dyrket på agar sammen med ulike preparater av antibiotika.

Ei hånd med blå hanske som holder en petriskål. Petriskålen inneholder dyrkede bakterier og antibiotikatabletter. Rundt den ene tabletten er det et felt uten bakterier. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu
  1. Bildet viser resultatet av følsomhetstesten for antibiotika. Hvordan vil du tolke resultatet av testen?

  2. Finn ut mer om sykdommer som er forårsaket av Pseudomonas aeruginosa. Hvordan kan disse sykdommene behandles?

Oppgave 9. Et barn med forkjølelsessymptomer

Du jobber som lege på et helsesenter og får inn et barn med forkjølelsessymptomer. Du gjennomfører ulike tester og finner ut at barnet er rammet av sesonginfluensa. Foreldrene til barnet forlanger behandling med antibiotika.

  1. Hva vil du, som lege, si til foreldrene?

  2. Når trenger en person behandling med antibiotika?

  3. Det er ikke alle pasienter som er like flinke til å forholde seg til retningslinjer gitt av legen. Hva er konsekvensene hvis man slurver med antibiotikakuren?

  4. Hvilke konsekvenser har uhensiktsmessig bruk av antibiotika?

Oppgave 10. Test av ulike antibiotika

I figuren under ser du tre ulike bakterier: Shigella sonnei, Sarcina ventriculi og Vibrio cholerae, som har blitt utsatt for ulike antibiotika (A og B).

Forsøk der tre ulike typer bakterier blir utsatt for to ulike antibiotikabehandlinger. Etter behandling med antibiotikum A har antallet Shigella sonnei blitt redusert, antallet Sarcina ventriculi er uforandret og antallet Vibrio cholerae har økt. Etter behandling med antibiotikum B har antallet Shigella sonnei økt, antallet Sarcina ventriculi er uforandret og antallet Vibrio cholerae har blitt redusert. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
  1. Forklar resultatene av forsøket vist i figuren over.

  2. Finn ut mer om de tre bakterietypene.

    • Hvilke sykdommer kan de forårsake?

    • Hvor vanlige er disse sykdommene i Norge i dag, og hvor vanlige er de på verdensbasis?

    • Hvordan kan de ulike sykdommene behandles?

Oppgave 11. Antibiotikaresistens

  1. Hvordan blir bakterier, eller andre prokaryote organismer, antibiotikaresistente?

  2. Hvilke egenskaper er det de utvikler som gjør at de kan forsvare seg mot antibiotika?

  3. Hva tror du menes med utsagnet "antibiotikaresistens – helsevesenets varslede klimakrise"?

Oppgave 12. Behandling av en bakterieinfeksjon

Jonas har fått en bakterieinfeksjon som krever medisiner i form av tabletter. Konsentrasjon av medisin i blodet kan beregnes med funksjonsuttrykket Kx=23xx2+4.

Kx angir konsentrasjon av medisin i blodet i mg/mL, og x er timer etter at tabletten er inntatt.

  1. Hva slags funksjon er Kx?

  2. Regn ut konsentrasjonen av medisin i pasientens blod etter en halv time, to timer, seks timer og tolv timer.

  3. Etter ei uke får Jonas beskjed om at han skal få en lavere dose medisin, slik at konsentrasjon av medisin i blodet halveres. Sett opp et nytt funksjonsuttrykk H(x) som angir konsentrasjonen av medisin i blodet når han halverer dosen.

  4. Tegn Kx og Hx i det samme koordinatsystemet.

Oppgave 13. På tur i skogen

Utslett med en tydelig rød sirkel i midten omringet en hudfarget sirkel uten utslett og en ny sirkel som er rød av utslett. Foto.

Du har vært ute på hengekøyetur i skogen. Noen dager etter at du har kommet hjem, oppdager du et utslett på undersida av armen (se bilde).

Klarer du å resonnere deg frem til hvilken mikroorganisme som har forårsaket dette utslettet, og om det finnes en form for behandling?

Bruk det du kan om smittsomme sykdommer, og let på internett hvis du trenger mer informasjon.

Oppgave 14. Immunitet

Tenk deg at du skal redusere spredningen av en smittsom sykdom. Du vet at det er en fordel hvis store deler av befolkningen blir immune mot sykdommen. Hvordan kan du påvirke immuniteten i en befolkning?

Oppgave 15. Koppesykdommer

Kopper var en veldig smittsom sykdom som herjet på 1700- og 1800-tallet. Sykdommen var forårsaket av variola-viruset og hadde høy dødelighet. I dag er det færre som får kopper, men du har kanskje hatt vannkopper?

Finn ut om det er noen likheter eller forskjeller mellom kopper og vannkopper.

Oppgave 16. Flokkimmunitet

  1. Hvorfor er det så viktig at R-tallet i en populasjon holdes lavt helt til flest mulig er immune?

  2. Er flokkimmunitet det samme som at en sykdom er utryddet? Begrunn svaret ditt.

  3. Hva må R-tallet være for at en sykdom skal dø ut?

  4. Beregn andelen av en populasjon som må være immun for at populasjonen skal oppnå flokkimmunitet hvis R0 = 4 (reproduksjonstallet for sykdommen).

Oppgave 17. Utvikling av vaksiner

  1. Det er mange vaksiner som er under utvikling. Hvilke sykdommer tror du det er viktigst at vi lager vaksine mot, sett i verdensmålestokk?

  2. Hvilke konsekvenser tror du slike vaksiner kan gi for samfunnet?

  3. Kan du tenke deg ulike utfordringer som kan oppstå fra en vaksine blir produsert, til den når fram til et barn i Afrika?

Oppgave 18. Vaksine til kaniner

I Australia forsøkte forskere å utvikle en vaksine til kaniner der hensikten ikke var å hindre en sykdom, men at kaninens eget immunsystem skulle angripe evnen til forplantning.

Formålet var å begrense mengden av kaniner, som i Australia regnes som et skadedyr. Vaksinen skulle gis i form av et kaninvirus, som så kunne spre seg blant kaninene.

Diskuter fordeler og ulemper ved bruk av vaksine på denne måten. Hva kunne ha skjedd dersom denne virusvaksinen endret seg, slik at den kunne spre seg til mennesker?

Oppgave 19. Hiv-vaksine

Søk på internett og prøv å finne informasjon om hiv-vaksiner. Prøv også å finne ut når man tror vaksinen vil være klar til bruk. Bruk minst tre kilder, og oppgi hvilke kilder du har brukt. Eksempler på kilder kan være Wikipedia, forskning.no og iavi.org.

CC BY-SASkrevet av Camilla Øvstebø og Viveca Thindberg. Rettighetshaver: Snöball Film
Sist faglig oppdatert 31.03.2022

Læringsressurser

Vaksiner og antibiotika