Hopp til innhold

Fagstoff

ADL-trening

ADL-trening er trening for å mestre aktivitetene i dagliglivet. For mennesker med nedsatt funksjonsevne er ADL-trening en viktig del av både habilitering og rehabilitering. Å mestre aktivitetene i dagliglivet er viktig for både fysisk og psykisk helse.
En eldre mann spiser middag på et sykehjem. I bakgrunnen sitter flere eldre mennesker og en pleier ved et annet bord. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Fysisk bidrar ADL-treningen til økt muskelstyrke og bevegelighet. I tillegg blir vi mer selvstendige, får økt selvbilde og bedre livskvalitet når vi føler vi mestrer noe. Målet med treningen er at brukeren skal bli mest mulig selvhjulpen.

Individuell tilpasning

Det er individuelt hvilke ferdigheter den enkelte behøver trening i. Vi må kartlegge den enkelte brukerens ADL-ferdigheter for å vite hva slags tilrettelegging og trening personen trenger. Dette gjør vi ved å observere brukeren og snakke med ham eller henne og eventuelt pårørende.

Flere yrkesgrupper bør være involvert i kartlegging og planlegging av ADL-trening, deriblant helsefagarbeideren. Ergoterapeuter og fysioterapeuter har ofte en særskilt og sentral rolle i dette arbeidet. Gjennom kartleggingen avdekkes hvilke begrensninger brukeren har, og hvilke ferdigheter og ressurser han eller hun har.

Planlegging av ADL-trening

Når vi planlegger ADL-trening, er det viktig at vi hovedsakelig fokuserer på mulighetene og hva som skal til for at brukeren skal kunne mestre mest mulig selv. Samtidig må målene for treningen være realistiske ut fra hva brukeren faktisk kan og ønsker å oppnå.

ADL-trening kan skje etter faste planer og til fastsatte tidspunkter. For eksempel kan en bruker ha gåtrening hos fysioterapeut til faste tider i uka. Det er vesentlig at brukeren selv opplever at ADL-treningen er nyttig. Han eller hun kan oppleve treningen som mer meningsfull dersom handlingene har en konkret og lystbetont hensikt. Brukeren må få mulighet til å trene opp spesielle områder etter eget ønske, for eksempel dersom han eller hun ønsker å trene seg opp til å kunne spille fotball eller gå til butikken igjen.

Trening i hverdagen

Som helsefagarbeider bør du også se etter muligheter for å trene i de situasjonene som dukker opp i løpet av dagen. Det er brukerens opplevelse av hva han eller hun klarer, som er viktig. Derfor må du la brukeren i størst mulig grad utføre handlingen selv, og du må legge til rette for egenomsorg.

Det er viktig at du som helsefagarbeider er bevisst på å jobbe "med hendene på ryggen". Du skal ikke ta over for brukeren, men la ham eller henne gjøre det selv bare ved hjelp av litt mer tid. Din oppgave er å oppmuntre og legge til rette for at brukeren skal mestre mest mulig selv.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke områder innen ADL-trening hører med til helsefagarbeiderens arbeidsoppgaver?

  2. Hva menes med at du skal jobbe "med hendene på ryggen"?

  3. Hvilke faktorer kan forhindre at daglige gjøremål blir brukt som ADL-trening?

  4. Hvordan kan du tilrettelegge for at flere egenomsorgsaktiviteter blir benyttet til ADL-trening? Diskuter med en medelev.

Relatert innhold

Tverrfaglig samarbeid er når flere yrkesgrupper med ulik kompetanse arbeider sammen for å ivareta de helhetlige behovene til en pasient eller bruker.

Som helsefagarbeider er det viktig at du kjenner til de vanligste hjelpemidlene og hvordan brukeren skal gå fram for å søke om hjelpemidler.

CC BY-SASkrevet av Lene Fossbråten.
Sist faglig oppdatert 08.04.2021

Læringsressurser

Hverdagsmestring