Hopp til innhold

Fagstoff

Mutasjoner hos mikroorganismer

Mutasjoner kan gi organismer nye egenskaper som gjør dem bedre tilpasset omgivelsene. Mikroorganismer som får nye egenskaper og formerer seg raskt, vil på kort tid kunne tilpasse seg nye omgivelser. Mutasjoner er derfor en viktig faktor ved spredning av smittsomme sykdommer.
Røde tulipaner. En av dem har et gult kronblad. Foto.

Hva er en mutasjon?

Mutasjoner er varige endringer i arvestoffet til en organisme. Mutasjoner forekommer tilfeldig i alle organismer til enhver tid. Mange mutasjoner skjer uten at de påvirker organismen, mens andre er skadelige. Når det oppstår mutasjoner som gir nye egenskaper, kan det være til fordel for individet. Mutasjoner er en naturlig prosess som gjør det mulig for organismene å tilpasse seg miljøet.

En organisme som har en mutasjon, kalles en mutant.

Utsnitt av pakking av DNA i en celle, fra løst kveilet som et nøste til tett pakket og formet som en X. Elementer der deler av DNA-sekvensen er blitt endret, vises i detalj. Illustrasjon.

Visste du at …?

Mutasjoner er drivkraften bak evolusjonen og skaper variasjon i naturen. Det var mutasjoner som førte til at sebraen fikk striper, og som gjør at vi kan drikke melk.

Mutasjoner og arv

Mutasjoner kan forekomme i alle celletyper. Hos flercellede organismer med kjønnet formering er det bare mutasjoner i kjønnscellene som kan overføres fra generasjon til generasjon (arves). Mutasjoner som forekommer i andre celler i kroppen, vil bare påvirke individet der mutasjonen oppstår.

Hos encellede organismer, blant annet de fleste mikroorganismer, vil alle mutasjoner som ikke fører til at organismen dør, overføres til neste generasjon.

Konsekvenser av mutasjoner hos mikroorganismer

Prinsippet for mutasjoner er det samme hos alle organismer. Siden mikroorganismer formerer seg raskt og har kort , vil de kunne tilpasse seg endringer i miljøet raskere enn de fleste andre organismer.

To kuleformede virus med tagger. Illustrasjon.

Hvis en ny egenskap hos et individ gjør dette individet bedre rustet til å leve i omgivelsene sine, vil denne mutanten ha en fordel sammenlignet med andre varianter av mikroorganismen. Dette er evolusjon i praksis.

Selv om mutasjoner også skjer hos flercellede dyr, inkludert oss mennesker, merker vi det veldig sjelden. Vi har nemlig et effektivt kontrollsystem som reparerer de fleste mutasjoner. Reparasjonssystemet hos mikroorganismene er mindre effektivt.

Mutasjoner og smittespredning

Mutasjoner kan gi mikroorganismene nye egenskaper som påvirker hvordan de angriper vertsorganismene sine, eller hvordan de sprer seg. Mutasjoner kan dermed føre til at mikroorganismen blir ufarlig for vertsorganismen, eller til at den blir mer aggressiv og dermed mer smittsom.

Mikroorganismer som angriper mennesker, trives best i et fuktig miljø med god tilgang på næring og en temperatur på omkring 37 °C. Virus er også avhengige av andre celler for å kunne formere seg. Når vi isolerer oss, holder avstand, bruker munnbind og vasker oss med sprit og såpe, skaper vi et ugunstig miljø for mikroorganismene. Derfor er dette effektive tiltak for å hindre spredning av smittsomme sykdommer.

Tenk over!

Et engelsk uttrykk som brukes mye i biologi, er "survival of the fittest". Hva tror du menes med dette uttrykket?

Kilder

Martinsen, L. (2021, 7. november). Mutasjon. I Store norske leksikon. Hentet 15. mars 2022 fra https://snl.no/mutasjon

Torgersen, E. (2021, 3. februar). Mutasjoner er en helt naturlig ting, både for virus og mennesker. Titan fra Universitetet i Oslo. Hentet 15. mars 2022 fra https://titan.uio.no/medisin-biologi/2021/mutasjoner-er-en-helt-naturlig-ting-bade-virus-og-mennesker

CC BY-SASkrevet av Kristin Bøhle og Camilla Øvstebø.
Sist faglig oppdatert 09.03.2022

Læringsressurser

Smittsomme sykdommer