Hopp til innhold

Fagstoff

Hva er apekopper?

I mai 2022 ble et utbrudd av apekopper oppdaget i Europa, men sykdommen har vært kjent siden 1970. Apekopper er en virussykdom som gir feber, hovne lymfeknuter og utslett med store blemmer. De fleste blir friske uten behandling etter to til fire uker.
En overkropp med blemmer og små sår. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hva er apekopper?

Ovale viruspartikler med lilla farge og runde virus med blå farge. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Apekopper (mpox) er en virus-sykdom som skyldes et DNA-virus. Dette viruset finnes hos aper, men virusene kommer sannsynligvis fra ekorn eller andre gnagere. Virusene som først kom til Europa, tilhører vestafrikanske virus-stammer som er mindre smittsomme og mindre sykdomsfremkallende enn tilsvarende virus i Sentral-Afrika.

Hvordan smitter apekopper?

En stor Gibraltar-ape sitter på de bare skuldrene til ei kvinne. Foto.

Apekopper er en zoonose, det vil si at det er en sykdom hos dyr som kan smitte mennesker.

Mennesker kan bli smittet av bitt fra dyr, gjennom dråpesmitte eller ved å spise kjøtt som ikke er gjennomkokt, men smittefaren er lav. Sannsynligheten for å bli smittet ved nærkontakt med en smittet person anslås til rundt ti prosent.

Smitte mellom mennesker kan skje ved nærkontakt med utslett og kroppsvæsker, men også ved kontakt med klær, håndklær og sengetøy som har vært brukt av en smittet person. Viruset kommer inn i kroppen gjennom skadet hud og gjennom slimhinner, men dråpesmitte skjer vanligvis ikke uten at det har vært tett kontakt over flere timer.

Seksuell kontakt med en smittet øker risikoen. I utbruddet i 2022 var dette den vanligste smittemåten. Kyssing kan også medføre risiko for smitte.

Det er påvist virus i sæd lenge etter man har blitt frisk. Det anbefales derfor å bruke kondom ved samleie i tolv uker etter man har blitt frisk.

Symptomer

Det tar 5–21 dager fra man blir smittet, til symptomene viser seg. Symptomene begynner med feber, hodepine og tretthetsfølelse. Muskelsmerter og stivhet er også vanlig. Noen får hovne lymfeknuter, og deretter kommer et kløende og/eller smertefullt utslett med blemmer med skorper over.

Seks bilder av hud med blemmer, sår og arr som utslett fra apekopper. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Utslettet kan oppstå rundt kjønnsorganene og i sete- og endetarmsregionen, men det kan også starte i ansiktet eller i munnen og senere spre seg til resten av kroppen. Utslettet kan minne om vannkopper. Noen får også utslett i håndflater og fotsåler. Enkelte får bare noen få og små blemmer eller sår som minner om herpes.

Sykdomsforløpet varer normalt to til fire uker. Den som er smittet, eller mistenker smitte, må unngå nærkontakt med andre. Man er smittsom i cirka tre uker fra symptomstart til skorpene har falt av og det er dannet ny hud.

Testing og behandling

En av årsakene til at vi fikk et utbrudd av apekopper i Europa i 2022, er at det ikke er vaksinert mot kopper etter 1980.

Tenk gjennom

Hvorfor ble koppevaksinen fjernet fra vaksinasjonsprogrammet?

Kne og arm med mange blemmer hos et barn. Foto.

Det er viktig å ta kontakt med lege hvis du har mistanke om at du kan være smittet av apekopper. Det er mulig å ta test for å sjekke om du er smittet før du har symptomer, men den sikreste diagnostiseringen skjer ved PCR-test av væske eller puss fra en punktert blemme. Da vil DNA-fragmenter fra viruset bli gjenkjent og registrert.

For å unngå smitte må den som er syk, holde avstand til andre. Som regel er det ikke behov for annen behandling enn febernedsettende medisin, men i sjeldne tilfeller kan det bli alvorlig sykdom som krever sykehusinnleggelse. Det finnes et antiviralt middel (Tecovirimat) som er godkjent til behandling av apekopper.

Vaksine mot apekopper

En fylt sprøyte. Illustrasjon.

Det finnes ingen vaksine spesifikt mot apekopper, men det finnes en nyere koppevaksine som er godkjent til bruk mot apekopper.

Det er lite erfaring med bruk av denne vaksinen, men den kan gis både før og etter smitte. Man antar at denne koppevaksinen kan forebygge sykdom og et alvorlig sykdomsforløp, men den gir ikke fullstendig beskyttelse mot smitte.

Kilder

Dalgard, O. & Klein, J. (2023, 9. januar). Apekopper. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/apekopper

Folkehelseinstituttet. (24. mai 2023). Mpox (apekopper) – veileder for helsepersonell. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/mpox/

Folkehelseinstituttet. (2023, 1. juni). Råd og informasjon til deg som har vært utsatt for smitte (nærkontakt) eller tror du er smittet med mpox (apekopper). https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/apekopper/rad-og-informasjon-til-deg-som-har-vart-utsatt-for-smitte-med-mpox-nar/

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. (2022, 29. august). Apekopper. Helsenorge. https://www.helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/apekopper/

CC BY-SASkrevet av Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 09.06.2023

Læringsressurser

Smittsomme sykdommer