Hopp til innhold

Fagartikkel

Hvordan spres og hindres smitte?

Patogene mikroorganismer forårsaker sykdom. Siden mikroorganismer kan overføres fra individ til individ, er slike sykdommer smittsomme. Smittekjeden beskriver hvordan smittsomme sykdommer overføres. Hvis vi kjenner smittekjeden, kan vi forebygge og dermed hindre spredning av smitte.

Kvinne som nyser. Foto.

Når du nyser, slynges det ut små dråper i lufta. Disse dråpene inneholder enzymer, spytt og mikroorganismer som kan bidra til å overføre smitte til andre.

Tenk gjennom!

Hvordan spres og hindres smitte? Lag ei liste over mulige måter en smittsom sykdom kan spre seg på.

Tenk deg at du har en smittsom sykdom. Hva kan du gjøre for å unngå å smitte andre?

Smitte – overføring av sykdom mellom individer

En sykdom spres ved at mikroorganismen som forårsaker sykdommen, overføres fra et individ til et annet. Patogene mikroorganismer kan overføres mellom individer på ulike måter:

  • gjennom lufta ved spytting, hosting og nysing

  • ved direkte kontakt som håndtrykk, klem eller samleie

  • indirekte gjennom dårlig hygiene, kontaktflater, mat eller forurenset drikkevann

  • gjennom kontakt med andre organismer, for eksempel insekter og dyr

Smittebærer

Noen mikroorganismer kan overføres fra friske individer og likevel føre til sykdom hos andre. De friske individene vil da være bærere av patogene mikroorganismer og kunne bidra til å spre smitte.

Zoonose og vektorbåren smitte

Enkelte mikroorganismer kan overføres mellom individer fra ulike arter, for eksempel fra dyr til mennesker. Alle organismer kan bli syke av ulike mikroorganismer. Hvis et sykt dyr overfører mikroorganismer til et menneske som blir sykt, kalles det zoonose. Rabies er en sykdom som hovedsakelig rammer pattedyr. Sykdommen er forårsaket av lyssavirus og kan overføres til mennesker ved dyrebitt.

Insekter og andre dyr kan fange opp patogene mikroorganismer og frakte dem i eller på kroppen uten at dyret selv blir sykt. Hvis dyret biter eller stikker en annen organisme, vil den patogene mikroorganismen bli overført. Når mikroorganismen deretter formerer seg i den nye organismen, vil denne organismen bli syk. Dette kalles vektorbåren smitte. og er eksempler på vektorbåren smitte som overføres til mennesker via mygg.

Ulike måter patogene mikroorganismer kan overføres mellom ulike individer på. Illustrasjon.

Mikroorganismer kan overføres fra et individ til et annet på ulike måter: indirekte gjennom lufta, ved spytting, hosting og nysing, eller gjennom dårlig hygiene. Smitte kan også overføres ved direkte kontakt med en syk organisme, eller ved kontakt med en organisme som er bærer av en patogen mikroorganisme.

Smittekjeden

Smittekjeden beskriver hvordan et smittestoff, for eksempel en patogen mikroorganisme, overføres fra et individ til et annet. Smitte skjer i en bestemt rekkefølge:

  1. smittestoff – mikroorganismer som kan overføres mellom ulike individer

  2. smittekilde – en organisme eller overflate som inneholder et smittestoff

  3. smittevei – måten mikroorganismen vandrer fra smittekilde til smittemottaker på

  4. smitteinngang – en inngang i kroppen til en organisme

  5. smittemottaker – én eller flere organismer som er mottakelig(e) for en mikroorganisme

Hvis smittekilden er en organisme, må smittestoffet komme ut av kroppen gjennom en smitteutgang før det kan spres videre. Smitteutganger og smitteinnganger er steder der kroppen skiller ut væske, for eksempel øyne, ører, nese, munn, underliv, sår og rifter.

Film om hvordan man hindrer smitte

Når blir man syk?

Det tar gjerne litt tid fra en mikroorganisme trenger inn i en vertsorganisme, til den gjør skade. Denne perioden kaller vi inkubasjonstid. Den kan variere fra dager til måneder avhengig av typen mikroorganisme.

Det er ikke alle som blir syke selv om de blir angrepet av en patogen mikroorganisme. Så lenge kroppens forsvarsmekanismer klarer å opprettholde den indre balansen, vil vertsorganismen kunne leve med mikroorganismen i kroppen uten å bli syk.

Å bryte smittekjeden vil hindre spredning av smitte

Hvis smittekjeden brytes, vil ikke patogene mikroorganismer kunne overføres fra individ til individ. Her er flere gode måter å bryte en smittekjede på:

  • God håndhygiene
    Det viktigste tiltaket for å forebygge og hindre spredning av smittsomme sykdommer er god håndhygiene. Ved å vaske hendene ofte med såpe og vann vil du redusere mengden mikroorganismer på hendene. Dermed hindrer du at disse spres videre på kontaktflater, ved håndhilsing eller ved matlaging.

  • Holde avstand til andre ved sykdom
    Ved å unngå håndhilsing, klemming og nær kontakt med andre når du er syk, eller når andre rundt deg er syke, vil du hindre smitte som overføres ved direkte kontakt mellom ulike individer.

  • Gode rutiner ved hosting og nysing
    Å hoste og nyse i albukroken eller i et papirlommetørkle vil hindre luft- og dråpesmitte. Vær nøye med håndvask etter at du har pusset nesen.

  • Håndtering av mat
    Mikroorganismer trives spesielt godt når de har tilgang på næring. Det er derfor viktig å behandle maten riktig for å unngå å skape gode vekstvilkår for patogene mikroorganismer.

  • Dekke til åpne sår
    Åpne sår gir mikroorganismer en direkte inngang inn i kroppen.

Obs!

Hvis du slurver med håndhygienen når du er forkjølet, lager mat eller går på toalettet, kan du smitte andre. Men du kan ikke bli smittet av en kjønnssykdom via et dosete eller i et badebasseng. Hvorfor er det slik?

Ung mann leser på mobilen mens han sitter på do. Foto.

Hva tror du er den største smittekilden på dette bildet? Begrunn svaret ditt.

Smittebærer – et friskt individ som kan overføre patogene mikroorganismer til andre, som da kan bli syke.

Zoonose – når et sykt dyr overfører mikroorganismer til et menneske som blir sykt.

Vektorbåren smitte – når en vertsorganisme tar opp en mikroorganisme uten å selv bli syk, og overfører mikroorganismen til en ny organisme, som blir syk.

Smitte – når et smittestoff, for eksempel en patogen mikroorganisme, overføres fra et individ til et annet.

Smittekjeden – beskriver hvordan smitte overføres.

Inkubasjonstid – tida det tar fra en mikroorganisme trenger inn i kroppen til en vertsorganisme, til den gjør skade og forårsaker sykdom.

Kilder

Drexler, M. (2011). What you need to know about infectious disease. National Academy of Sciences. Hentet 25. januar 2022 fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK209706/

Folkehelseinstituttet (2019). Smittevernveilederen. Hentet 13. februar 2022 fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/

Sist faglig oppdatert 10.02.2022
Skrevet av Camilla Øvstebø

Læringsressurser

Smittsomme sykdommer