Urinveisinfeksjon

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Dag Jenssen

Normalt er urin steril, altså uten mikrober. Men bakterier kan komme inn via urinrøret og forårsake urinveisinfeksjon (UVI). Oftest er det bakterier fra tarmen, som E. coli, men det kan også være stafylokokk-bakterier pasienten normalt har i og rundt skrittet.

Som tidligere påpekt skyldes UVI at bakterier kommer inn via urinrøret og forårsaker betennelse, som oftest bakterier fra endetarmen. Ved stell nedentil av kvinnelige pasienter er det viktig å være bevisst dette, slik at man konsekvent tørker eller vasker forfra og bakover. Kvinner er mer utsatt for UVI fordi de har kortere urinrør enn menn og dessuten kortere avstand mellom endetarmsåpningen og urinrørsåpningen.

De vanligste symptomene på urinveisinfeksjon er:

• sviende smerte ved vannlating

• trang til å late vannet oftere enn vanlig

• urin med en blakket farge, vond lukt eller innhold av blod

• smerter nederst i magen

• feber kan være et tegn på at bakteriene og infeksjonen har funnet veien til de øvre urinveiene, slik at det oppstår fare for nyrebekkenbetennelse

• forvirring kan være tegn på UVI eller annen infeksjon hos eldre

Hvis symptomene er plagsomme for brukeren eller forverres, bør du som helsefagarbeider kontakte lege.

Diagnose stilles ved hjelp av symptomer på UVI og funn av bakterier i urinen.

Foruten å ha kjennskap til symptomer er det en del av helsefagarbeiderens ansvarsområde å utføre strimmelundersøkelse (med urinstix) ved mistanke om UVI. En papirstrimmel tilsatt kjemiske stoffer dyppes i urinen. Hvis det for eksempel er bakterier, blod eller sukker i urinen, vil strimmelen skifte farge.

Endelig diagnose stilles av lege. Urinprøven som danner utgangspunktet for diagnosen, bør helst være tatt om morgenen og bestå av såkalt midtstråleurin. Enkelte ganger blir urinen dyrket for å bestemme hvilken bakterie som har forårsaket UVI, og dermed hvilken type antibiotika som egner seg.

Generelle råd for forebygging av UVI inkluderer rikelig drikke, god hygiene, komplett blæretømming for å unngå resturin samt vannlating etter samleie. I tillegg er riktig prosedyre ved bruk av kateter et viktig tiltak for å forebygge UVI. Mange pasienter klarer på egen hånd å tømme urinblæra ved hjelp av intermitterende kateterisering. I andre tilfeller må helsefagarbeidere og annet helsepersonell assistere eller utføre oppgaven.

I motsetning til intermitterende kateterisering som benyttes flere ganger daglig og kateteret fjernes umiddelbart i det urinblæra er tom, kan et permanent kateter ligge inntil tre måneder før bytte. Dette medfører høy risiko for UVI. Ved bruk av permanent kateter hviler et større ansvar på helsefagarbeideren med tanke på stell, tømming, skifte av pose og blæreskylling. Dette er fordi mangelfull hygiene kan føre til oppblomstring av bakterier som igjen kan påføre pasienten UVI. Som helsefagarbeider må du ha pasientfokusert opplæring for å utføre daglige rutiner og stell av forskjellige typer kateter.

Urinveisinfeksjoner går ofte over av seg selv innen tre dager til ei uke, uten medikamentell behandling. I motsatt tilfelle består behandlinga av antibiotikakur i tablettform. Er pasienten plaget med flere urinveisinfeksjoner i året, er det vanlig at lege vurderer lavdosebehandling med antibiotika i seks til tolv måneder som forebyggende tiltak.