Lungekreft (cancer pulmonalis)

Begrenset bruk

Bilde: Martin Büdenbender

Til tross for at det er nedgang i antall personer som røyker, er forekomsten av lungekreft fortsatt økende. Det skyldes til dels at vi lever lenger og at det derfor blir flere eldre i Norge, men også at de som røyker, gjerne fortsetter med det livet ut. I 2022 ble det registrert 3534 nye tilfeller av lungekreft, og ifølge Kreftregisteret er det grunn til å tro at antallet vil synke dersom antall røykere går ned i åra som kommer.

I tillegg til røyking medfører eksponering for radongass, asbest, forurensning og kjemikaler økt risiko for lungekreft.

Lungekreft deles inn i to hovedtyper: småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Småcellet lungekreft har, som navnet tilsier, små celler som deler seg raskt, og dette er den mest aggressive formen for lungekreft. Omtrent 15 prosent av dem som får lungekreft, får denne formen. Ikke-småcellet lungekreft utgjør dermed om lag 85 prosent av lungekrefttilfellene.

• Lungekreft er en sykdom som ofte oppdages sent fordi symptomene er uspesifikke, som nedsatt allmenntilstand, slapphet og vekttap. Det er ikke uvanlig at sykdommen oppdages i forbindelse med røntgenundersøkelse ved mistanke om lungebetennelse.

• Hoste kan være et symptom, men fordi røykere ofte hoster, kan det være vanskelig å oppdage endringer. Nyoppstått hoste som ikke skyldes forkjølelse, bør undersøkes nærmere dersom det varer mer enn to til tre uker.

• Kortpustethet er vanlig ved lungekreft. Over halvparten av pasientene har pustevansker samtidig som de har hoste, heshet og pipelyder i respirasjonen.

• Dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen, kan man få blod i spyttet. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig så fremt det ikke er andre sikre årsaker til blodig oppspytt.

• Hyppige luftveisinfeksjoner kan skyldes at kreftsvulsten ligger som en hindring i luftveiene.

• Smerter i brystet kan skyldes at deler av lungevevet er tomt for luft og har klappet sammen. Dette kalles atelektaser, og det medfører redusert lungevolum.

Den kliniske undersøkelsen hos lege omfatter kontroll av hjerte, lunger og lymfeknuter. Ved mistanke om lungekreft henviser legen til videre utredning med røntgen og CT. Bronkoskopi er en undersøkelse der et kamera føres gjennom nese eller munn og ned i luftveiene for å se etter tegn på sykdom og samtidig ta prøver av vevet (biopsi).

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Kreftregisteret

Som ved andre kreftformer kan kostholds- og livsstilstiltak redusere risikoen for lungekreft, men forebyggende tiltak handler først og fremst om å unngå røyking, passiv røyking og luftforurensing og å bruke verneutstyr ved håndtering av kjemikaler. Modellen over viser hvordan daglig sigarettrøyking øker kreftrisikoen jo eldre du blir, men den viser også hvordan røykeslutt selv sent i livet kan redusere risikoen. Som helsefagarbeider er det derfor viktig at du motiverer og støtter brukere som ønsker hjelp til å slutte å røyke.

Hovedformene for behandling av lungekreft er kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling, og ofte er det en kombinasjon av flere behandlingsformer. Hvilken behandling som velges, avhenger av flere forhold, blant annet hvilken type lungekreft det dreier seg om, hvor langt sykdommen har utviklet seg, og pasientens allmenntilstand.

Kirurgi

Omtrent 25 prosent av pasientene med ikke-småcellet lungekreft behandles med operasjon der den delen av lungen der kreften sitter, blir fjernet. Ved småcellet lungekreft er det sjelden aktuelt med kirurgi fordi kreften ofte sprer seg utenfor lungen.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes for å helbrede ikke-småcellet lungekreft, men også for å begrense sykdommen og lindre symptomer. Ved småcellet lungekreft brukes stråling dersom kreften er i en begrenset del av lungen, og også som forebygging mot spredning til hjernen.

Medikamentell behandling

Cellegift for å drepe kreftcellene brukes ved begge formene for lungekreft, både for å kurere sykdommen og som livsforlengende og lindrende (palliativ) behandling. For noen pasienter kan immunterapi som stimulerer immunsystemet til selv å oppdage og bekjempe kreftcellene, være en livsforlengende behandling.