Tarmkreft (colorectal cancer)

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix

Colorectal cancer er en samlebetegnelse for kreft i tykktarm og endetarm, og i Norge rammet denne sykdommen nesten 4745 personer i 2022. Av disse fikk i overkant av 2/3 tykktarmskreft og i underkant av 1/3 endetarmskreft.

Det foreligger ingen sikker dokumentasjon på hovedårsaken til økningen i tarmkreft. Noe av forklaringen er økt antall eldre i befolkningen, men det antas også at en del av forklaringen er livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet og alkoholforbruk.

Det kan også være en sammenheng mellom HPV-virus eller bakterien Helicobacter pylori og tarmkreft, og en liten andel kan skyldes arvelige faktorer. I tillegg kan polypper og adenomer (godartede små svulster) i tarmen og betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom medføre noe økt risiko.

Symptomene ved tykktarmskreft eller endetarmskreft varierer avhengig av hvor kreftsvulsten befinner seg. Vanlige symptomer kan være:

• endret avføringsmønster. Veksling mellom treg og løs avføring er vanlig ved tykktarmskreft, mens ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har vokst en stund.

• fortsatt avføringstrang etter toalettbesøk fordi svulsten tar plass og det kjennes ut som om det fremdeles er avføring igjen

• luft og oppblåsthet som kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett

• Cirka 20 prosent av krefttilfellene i tarm og endetarm oppdages fordi pasienten får akutte magesmerter og tarmslyng (ileus) fordi en svulst blokkerer tarmen slik at luft og avføring ikke kan passere.

• blod i avføringa. Synlig rødt blod tyder på at det kommer fra nedre del av tarmen, mens svartfarget, illeluktende avføring er tegn på blødning lenger opp i fordøyelsessystemet.

• nedsatt matlyst og medfølgende vekttap på grunn av plager fra fordøyelsessystemet

• blodmangel (anemi) på grunn av blødning fra svulsten

Den kliniske undersøkelsen innebærer rektaleksplorasjon, altså at legen kjenner i tarmen med en finger. I tillegg tas det blodprøver, og avføringa sjekkes for å se etter blod. Rektoskopi og koloskopi er undersøkelser med en slange med kamera for å se inni tarmen og eventuelt ta biopsi (vevsprøve). CT, MR og ultralyd brukes for å kartlegge størrelse og beliggenhet for kreftsvulsten og om det er spredning til andre organer.

Et sunt og fiberrikt kosthold med mye grønnsaker og frukt samt å begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt kan forebygge tarmkreft. Det kan også hjelpe å redusere mengden av fet, stekt og røykt mat i tillegg til å være måteholden med alkohol og unngå røyking. Fysisk aktivitet er både bra for fordøyelsen og bidrar til å holde normalvekta.

Kreftregisteret fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å få på plass et screeningprogram for tarmkreft for alle innbyggere det året de fyller 55 år. Dette startet i 2022, og deltakerne i programmet får tilbud om testing annethvert år i ti år. Tidlig oppdagelse av tarmkreft gjør at sykdommen er lettere å behandle, og at behandlingen blir mindre omfattende.

Behandling ved tarmkreft avhenger av krefttype og utvikling, størrelse på kreftsvulsten samt pasientens alder og generelle helsetilstand.

Kirurgi

Ved kreft i tykktarm fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side av svulsten. Som regel er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi (utlagt tarm) unngås. Nærliggende lymfeknuter fjernes også.

Ved kreft i endetarmen fjernes hele eller store deler av endetarmen, lymfeknuter og fettvev. For å gi tarmen ro til å heles legges en midlertidig kunstig tarmåpning på magen, dette kalles en stomi. Dersom svulsten ligger i det nederste område av endetarmen slik at lukkemuskelen fjernes, blir stomien permanent.

Cellegift

Etter operasjon for tarmkreft gis ofte cellegift i tre til seks måneder enten i tablettform eller intravenøst som tilleggsbehandling. Cellegift kan også gis ved spredning til andre organer.

Strålebehandling

Stråling kan brukes før operasjon for endetarmskreft for å redusere svulstens størrelse og redusere risikoen for tilbakefall, og det brukes ofte i kombinasjon med cellegift. Dersom operasjon ikke er mulig, kan strålebehandling gis for å begrense vekst av svulsten. Strålebehandling brukes også som behandling ved spredning.

Immunterapi og målrettet behandling

For noen pasienter med kreft i tykktarm eller endetarm kan immunterapi som stimulerer immunsystemet til selv å oppdage og bekjempe kreftcellene, være et behandlingsalternativ. I behandlinga av tarmkreft brukes også såkalte målrettede legemidler. Disse virker ved at de dreper eller skader kreftcellene fordi effekten rettes direkte mot den genetiske forandringa.