Prostatakreft (cancer prostatae)

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: David Trood

Prostatakreft rammer først og fremst eldre menn, og den store økningen i forekomst skyldes hovedsakelig at vi lever stadig lenger.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB

Prostata er en kjertel som omslutter den øverste delen av mannens urinrør, og her produseres omtrent 1/3 av sædvæsken. Med alderen øker prostata i størrelse, og det kan medføre problemer med vannlatinga fordi urinrøret blir innsnevret. Dette kalles for benign (godartet) prostatahyperplasi eller forstørret prostata, og kan etter hvert gjøre det nødvendig å bruke kateter for å tømme blæra.

Prostatakreft kan gi samme problemer med vannlating som prostatahyperplasi, men i motsetning til den godartede endringa kan prostatakreft medføre spredning til andre organer.

Faktorer som alder, arv, hormoner, miljø og livsstil kan ha betydning for utvikling av sykdommen.

Mange av symptomene på prostatakreft kan også være tegn på godartete eller aldersrelaterte tilstander. Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer, og utviklinga av sykdommen går normalt over lang tid. Symptomer er:

• svak urinstråle og hyppig vannlatingsbehov samt problemer med å tømme blæra

• blod i urin eller sæd

• smerter nederst i ryggen ved spredning til skjelettet (skjelettmetastaser)

Noe av økninga i statistikken for prostatakreft skyldes utviklinga av en blodprøve, prostataspesifikt antigen (PSA), som tester spesifikt for prostatakreft. Ved mistanke om prostatakreft tas PSA-prøve, og dersom blodprøven viser forhøyede verdier, blir det tatt biopsi (vevsprøve). Dette fører til at mange flere tilfeller av prostatakreft oppdages nå enn tidligere.

Mange tilfeller av prostatakreft blir oppdaget uten blodprøve. Fordi prostatakjertelen ligger så nær endetarmsåpningen, undersøker legen ved å foreta en rektaleksplorasjon og kjenner med en finger etter størrelse og form på prostata. Dersom denne undersøkelsen gir mistanke om kreft, blir det tatt biopsi, ofte veiledet av ultralyd eller MR, for å fastslå eller utelukke sykdom.

For å forebygge sykdommen anbefales menn å følge de generelle rådene for forebygging av kreft, altså ha et sunt kosthold, være fysisk aktive og unngå overvekt og røyking.

Helsemyndighetene anbefaler PSA-test som forebyggende tiltak for tidlig diagnostisering kun for menn som er i risikogruppene for utvikling av prostatakreft. Dette gjelder menn med påvist genfeil som disponerer for behandlingstrengende prostatakreft, eller menn som har nære slektninger med prostatakreft.

Hvorvidt kreften kun er lokalisert til prostata eller om det er spredning til andre organer er av avgjørende betydning for behandlinga av prostatakreft. Størrelsen på kreftsvulsten og hvor aggressiv kreftformen er, samt pasientens alder og allmenntilstand, påvirker også hvilken behandling som tilbys.

Aktiv overvåking (Active surveillance)

For mange som får påvist prostatakreft, dreier det seg om en lite aggressiv kreftform, og det er større sannsynlighet for å dø med prostatakreft enn av prostatakreft. Risikoen for mulige bivirkninger og senskader etter kreftbehandling er dermed større enn nytten av behandling. For denne gruppa pasienter brukes hyppige kontroller av PSA sammen med vevsundersøkelser og MR til å overvåke situasjonen, og andre tiltak utsettes til det eventuelt er behov for dem.

Kurativ behandling

I tilfeller der det regnes som hensiktsmessig for pasienten å helbrede prostatakreften, tilbys det operasjon eller strålebehandling for å fjerne kreftsvulsten.

Ikke-kurativ behandling

Prostatakreft som har spredd seg til lymfeknuter nær prostata, blir kalt metastatisk prostatakreft. For disse pasientene er ikke målet for behandling at de skal bli kvitt sykdommen, men at de skal kunne leve godt og lenge med sykdommen. Behandlingsalternativene for disse pasientene er hormonbehandling, cellegift eller strålebehandling eller en kombinasjon av disse.