Hopp til innhold

Fagartikkel

Føflekkreft (malignt melanom)

Siden 1950-tallet er forekomsten av føflekkreft tidoblet i Norge. Hvert år dør over 300 nordmenn av denne sykdommen, og Norge ligger øverst på lista for dødelighet av føflekkreft i Europa. På verdensbasis er det kun New Zealand som har høyere dødelighet av denne krefttypen enn oss.

Kvinne spiser appelsin i strålende sol på påskefjellet. Foto.

Melanom eller føflekkreft er den alvorligste formen for hudkreft, og det kan oppstå overalt på kroppen. De fleste som får denne formen for hudkreft, er over 60 år, men dette er også den nest vanligste kreftformen i aldersgruppa 25–49 år.

Årsaker og risikofaktorer

Hovedårsaken til økningen i føflekkreft de siste tiårene er endring i solvaner fordi mange ønsker å ha solbrun hud hele året. Opp mot 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler, og denne strålinga kommer hovedsakelig fra sol og solarium.

Intens soling og solbrenthet øker risikoen for kreft. Solbrenthet både i barnealder og opp til 40-årsalderen kan føre til føflekkreft senere i livet. Bruk av solarium er kreftframkallende, og særlig dersom man bruker solarium i ung alder. Dette er grunnen til at det er innført 18-årsgrense for bruk av solarium i Norge.

Mellom fem og ti prosent av føflekkrefttilfellene skyldes arvelige faktorer. Risikoen øker dersom to av dine foreldre, barn eller søsken eller tre personer i øvrig familie har føflekkreft.

Personer med lys hud er mer utsatt enn personer med mørk hud, det samme gjelder om du har rødt eller blondt hår. Blå øyefarge og fregner er også forbundet med økt risiko. Mange føflekker eller store fødselsmerker, eller at du tidligere har hatt hudkreft, er også risikofaktorer for melanom.

Forebygging av føflekkreft handler altså hovedsakelig om solbeskyttelse og å ikke bruke solarium.

Tre føflekker med ulike farger, form og størrelse. Foto.

Tre ulike stadier av føflekkvekst som bør vurderes av lege.

Symptomer

Melanom kan oppstå overalt på kroppen. De fleste tilfeller oppstår på huden, men det kan også forekomme i slimhinner. Det kommer oftest som en ny føflekk, men det er viktig å oppsøke lege dersom en ny eller gammel føflekk

  • endrer form eller farge

  • øker i størrelse

  • klør, blør eller blir til et sår

  • har asymmetrisk form

  • har ujevn farge

  • har uklar overgang til normal hud

Diagnose

Legen undersøker huden og føflekken grundig og innhenter opplysninger fra pasienten om forandringen i huden. Ved mistanke om kreft blir føflekken fjernet og sent til undersøkelse ved et laboratorium. Dersom laboratoriet finner at det er melanom, blir det en operasjon hvor en del av området rundt der føflekken satt, fjernes. Dette er for å sikre at alt kreftvevet er borte.

I tillegg brukes ultralyd for å sjekke om det er hevelse i lymfeknutene i nærheten av føflekken, og CT-undersøkelse for å finne ut om det er spredning til andre deler av kroppen. Dersom det ikke blir påvist spredning, vil tykkelsen på melanomet avgjøre hvilken behandling som velges.

Behandling

Føflekkreft behandles først og fremst med kirurgi hvor melanomet og et område rundt fjernes. Omfanget av operasjon avhenger av størrelsen og tykkelsen på føflekken og om det er spredning til lymfeknuter i nærheten.

Immunterapi er behandling som skal stimulere immunsystemet til selv å oppdage og bekjempe kreftcellene. Immunterapi gis intravenøst og gir færre alvorlige bivirkninger enn cellegift, men det kan oppstå bivirkninger som betennelsesreaksjoner i ulike organer fordi immunforsvaret blir overaktivt. Målrettet behandling/signalhemmere er medikamentell behandling med tabletter som hemmer kreftcellenes evne til celledeling, og det kan være et alternativ dersom føflekkreften har spredt seg eller ikke kan fjernes ved operasjon.

Strålebehandling brukes til å lindre plager og holde sykdommen under kontroll når den har spredt seg til andre deler av kroppen. Cellegift brukes sjeldent ved melanom.

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall av føflekkreft, skal pasienter gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke positive gevinster tenker du at sollys kan medføre for helsa di?

  2. Hvordan beskytter du deg selv og andre mot de skadelige effektene av sola?

  3. Hvorfor er det så mange som ønsker seg solbrun hud hele året? Diskuter med en medelev.

Kilder

Folkehelseinstituttet. (2015). Føflekkreft – forekomst, årsaker og forebyggende tiltak. En kunnskapsoversikt. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/foflekkreft---forekomst-arsaker-og-forebyggende-tiltak-pdf.pdf

Helsenorge. (2021, 12. april). Føflekkreft (Melanom). https://www.helsenorge.no/sykdom/kreft/foflekkreft/

Sist faglig oppdatert 01.08.2022
Skrevet av Vigdis Haugan

Læringsressurser

Kreft