Hopp til innhold

Fagartikkel

Sykepleie ved hjerneslag

Omtrent en tredjedel av dem som rammes av hjerneslag, gjenvinner full eller tilnærmet full funksjon innen et år, og en tredjedel dør. Den siste tredjedelen får varige funksjonsnedsettelser som påvirker dagliglivets aktiviteter og kan medføre behov for helse- og omsorgstjenester.

LK20LK06
Kvinnelig pasient får en vaskeklut fra en mannlig helsefagarbeider mens hun sitter. Foto.

Å aktivisere en pasient under stell er en viktig del av rehabiliteringa etter hjerneslag.

Sykepleien til pasienter med hjerneslag avhenger av hvilke utfall personen har, og graden av utfall. For eksempel vil en pasient som er høyrehendt og får hemiparese (halvsidig lammelse) på høyre side, få større utfordringer i hverdagen enn om lammelsen hadde rammet venstre side av kroppen.

Tverrfaglig og koordinert rehabilitering

Tidlig mobilisering og tverrfaglig rehabilitering er avgjørende for å oppnå gode behandlingsresultater etter hjerneslag. Når en skade i hjernen er oppstått, kan andre hjerneceller gradvis overta funksjonene til de døde hjernecellene. For å sikre god rehabilitering må det være et koordinert opplegg hvor et tverrfaglig team deltar sammen med pasient og pårørende. En individuell plan kan brukes for å koordinere de ulike tjenestene og samtidig ivareta brukermedvirkningen.

Rehabiliteringa må innebære trening i dagliglivets aktiviteter (ADL-trening) slik at pasienten gjenvinner mest mulig funksjon og mestrer sin egen hverdag. Ros og oppmuntring er viktige elementer som øker motivasjonen i en rehabiliteringsprosess. Pleiepersonalet må være enige med pasienten om hvilke oppgaver det skal trenes på. Det er viktig å gå forsiktig fram, slik at pasienten ikke blir utslitt eller får oppgaver vedkommende ikke klarer, for ellers kan det forsterke en følelse av hjelpeløshet og avmakt. Det viktig å bruke god tid, siden stress kan øke eventuell spastisitet (muskelspenninger). Motivasjon og pågangsmot kan også bli redusert av stress, og mestringsfølelsen vil da avta.

Helsefagarbeider hjelper slagrammet mann med gåtrening. Mannen sitter i rullestol ved enden av et gåtreningsapparat. Foto.

Som helsefagarbeider må du ha gode kunnskaper for å både kunne gi kvalitetsmessig god pleie og bidra i det tverrfaglige samarbeidet om rehabiliteringa.

Sykepleie ved aktivitet og hvile

Slagrammede er utsatt for å få komplikasjoner ved immobilitet fordi de får problemer med å være i aktivitet. I sykepleien er det derfor viktig å sette inn tiltak for å forebygge slike komplikasjoner. Mobilisering ut av senga innen 24–48 timer etter hjerneslaget kan gi gode behandlingsresultater, og i starten anbefales hyppig mobilisering med kort varighet.

I den akutte fasen av hjerneslaget er fysioterapeuten sterkt involvert i treninga av pasienten. Det utarbeides et individuelt treningsprogram som skal følges opp av alt pleiepersonell samt eventuelt pasient og pårørende. Opptreninga går ut på at pasienten skal lære seg tapte bevegelser og funksjoner på nytt. De aktivitetene pasienten har bruk for i dagliglivet, er sentrale i treningsopplegget.

Instruksjonene i treningsopplegget skal gjentas i forbindelse med daglige aktiviteter som stell og måltider. Det er viktig at alle de involverte gir de samme instruksjonene, slik at pasienten ikke får for mange forklaringer og for mange oppgaver å forholde seg til, ellers kan det føre til usikkerhet og forvirring. Ved å repetere de samme øvelsene kan pasienten etter hvert øve inn et automatisk bevegelsesmønster.

Personlig hygiene

En person som er rammet av hjerneslag, kan oppleve mange problemer knyttet til personlig hygiene. Symptomer som lammelser, redusert synsfelt, neglekt (redusert oppmerksomhet mot den siden av kroppen som har lammelser), konsentrasjonsvansker og afasi (språkforstyrrelser) gir utfordringer med å stelle seg. I de første dagene etter hjerneslaget er pasienten i tillegg gjerne trøtt, har problemer med å forstå hva som skjer rundt seg, og har vanskeligheter med å huske informasjon.

Dersom pasienten har omfattende lammelser, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre stell i seng, men om mulig bør personen stelle seg på badet. Under stell må en eventuell lam arm støttes slik at den ikke faller ned, ellers kan det oppstå skader i skulderen. Guiding (håndledelse) kan være nødvendig for å hjelpe pasientene i stellet. Utgangspunktet for bevegelsene er pasientens eget bevegelsesmønster. Bevegelsene stimulerer nervesystemet. Når de samme bevegelsene blir gjort mange nok ganger, kan andre deler av den skadede hjernen klare å stimulere til nettopp denne bevegelsen. Da vil personen etter hvert klare å utføre bevegelsen uten hjelp.

En ergoterapeut kan hjelpe til med å finne fram til egnede hjelpemidler. For å kunne være mest mulig selvhjulpen i stell er det viktig at alt pasienten trenger, er innen rekkevidde. Da gjelder det å planlegge stellet godt og for eksempel legge alt pasienten trenger, på et lite trillebord som står på den siden som er lammet. Klærne til en pasient med hjerneslag bør være enkle å ta på og av. Bukser eller skjørt med strikk i livet er enklere enn klær med knapper og glidelås. Skjorter og gensere bør være vide og elastiske med romslig halsåpning. Skoene må være stødige og sklisikre.

Ernæring

Enkelte hjerneslagpasienter har problemer med å svelge og nedsatt hosterefleks. Dersom vi ikke tar hensyn til disse problemene, kan pasienten få mat ned i luftveiene og i verste fall kveles. Svelgeproblemer kan føre til at pasienter går ned i vekt og opplever angst eller panikk i måltidssituasjoner. Unngå unødvendige forstyrrelser og samtaler i matsituasjonen slik at pasienten kan konsentrere seg fullt og helt om måltidet. Pasienter med svelgevansker skal alltid ha tilsyn under måltider, og for noen kan formkost (moset mat) gjøre det enklere å få dekket energibehovet sitt.

Når pasienter med svelgeproblemer skal drikke og spise, må de sitte godt oppreist i senga eller en stol med hodet lett foroverbøyd. Det kan være lettere å svelge dersom pasienten bøyer hodet lett over mot den friske sida. Mat og drikke kan lett renne ut igjen og nedover haka, og mange synes dette er pinlig. Fortykningsmiddel kan brukes for å forhindre at tynne væsker renner for fort ned i svelget.

Under måltid må vi også ta hensyn dersom pasienten har redusert synsfelt. Pasienten kan for eksempel miste synet i venstre del av begge øynene på grunn av en synsskade. Det fører til at pasienten ikke kan se det som er til venstre for midtlinja. For personer som har problemer med lammelser og nedsatt kraft, finnes det hjelpemidler til måltidene. Etter måltidet er det viktig at personer med svelgevansker sitter oppreist i minst 20 minutter, og at det gjennomføres god munnhygiene.

Eliminasjon

Slagrammede kan miste kontroll over urin og avføring. De første døgnene etter hjerneslaget har pasienten ofte slapp blære og tarm med fullstendig inkontinens. For å trene opp og få kontroll over eliminasjonen bør pasienten ha faste toalettrutiner og gradvis øke intervallene mellom blære- og tarmtømming.

Pasienten kan ha urinretensjon i den akutte fasen av hjerneslaget. Tømming kan da skje med intermitterende kateterisering til blærefunksjonen er normalisert. Det er ikke anbefalt å legge inn permanent kateter, fordi dette øker risikoen for urinveisinfeksjoner. Det gjør det også vanskeligere å trene opp igjen normal eliminasjon.

Obstipasjon er vanlig hos pasienter som har hatt hjerneslag på grunn av nedsatt aktivitetsnivå og nedsatt tarmmotorikk. Det er derfor viktig at du som helsefagarbeider observerer og iverksetter tiltak som forebygger obstipasjon.

Smerter

Mange hjerneslagpasienter gir uttrykk for smerter i skulderen på den sida av kroppen som har fått lammelser. Smertene skyldes at skulderleddet er utsatt for skader fordi musklene ikke lenger fungerer som støtte for skulderleddet. Det er derfor viktig at du aldri løfter pasienten i den armen fordi det kan føre til at skulderleddet kommer ut av stilling. Enkelte utvikler komplekst regionalt smertesyndrom etter hjerneslag. Hele den syke sida blir da smertefull, og smerten kan være intens. En slik smerte være vanskelig å behandle, og den vil også påvirke rehabiliteringsprosessen.

Kvinnelig helsefagarbeider står ved en sengeliggende kvinnelig pasient og bruker kroppsspråk i kommunikasjonen. Foto.

God tid er viktig når du skal kommunisere med en person som har hatt hjerneslag.

Kommunikasjon

Når vi henvender oss til en pasient med lammelser etter hjerneslag, må vi alltid gjøre det fra den sida som har nedsatt funksjon. Det er viktig for å forebygge neglekt fordi det gjør pasienten oppmerksom på den lamme sida av kroppen. Det stimulerer også pasienter med redusert synsfelt til å snu hodet for få med hele synsfeltet.

Personer som rammes av hjerneslag på venstre side av hjernen, får ofte afasi fordi språksenteret, som ligger i venstre hjernehalvdel, blir skadet. I tillegg til å ha problemer med å formulere seg muntlig, kan noen afasi-rammede få vansker med å lese og skrive og å forstå eller tolke hva andre mennesker sier. En logoped kan utarbeide et språktreningsprogram for pasienter med afasi. Logopeden veileder pasienten, pårørende og helsepersonalet om hvordan språkopplæringa kan foregå. Ergoterapeut og logoped kan også finne hensiktsmessige hjelpemidler for en som er rammet av afasi.

Psykiske behov

Hjerneslag ledsages ofte av følelsesmessige forandringer, og mange pasienter har en sorgreaksjon. Mange hjerneslagpasienter vil på grunn av hjerneskaden bli følelseslabile og le og gråte lett. Emosjonell inkontinens (gråt eller latter uten samsvar med pasientens sinnstilstand) kan forekomme, og det kan i alvorlige tilfeller bli et sosialt problem. Både pasienter og pårørende kan synes at det er vanskelig å forholde seg til følelsesmessige og mentale forandringer. Det er derfor viktig at de får informasjon om at dette er vanlig etter et hjerneslag.

De fleste opplever at rehabiliteringa er hardt arbeid. De må arbeide med å opprettholde ferdigheter samtidig som de må jobbe for å gjenvinne de tapte funksjonene. Det er vanlig at de til tider føler seg slitne og nedstemte fordi gjøremål som før var enkle å utføre, og som de tok som en selvfølge, nå er blitt så vanskelige.

Forskning viser at mange sliter med tunge tanker, angst og redsel en tid etter hjerneslaget. Mange engster seg for framtida, og det er vanlig å være redd for ensomhet og nye hjerneslag. Som helsefagarbeider har du kompetanse i å hjelpe pasienter i krise og til å informere pasienter om forebygging av livsstilssykdommer som hjerneslag. Dersom pasientene får god informasjon, kan angst og depresjoner forebygges.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det viktig at en pasient med hjerneslag kommer raskt i gang med rehabilitering? Begrunn svaret.
  2. Forklar hva ADL betyr, og gi eksempler på dette.
  3. En pasient med hjerneslag er spesielt utsatt for trykksår. Hvorfor det?

Kilde

Helsedirektoratet. (2020, 27. april). Hjerneslag. Nasjonal faglig retningslinje. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag

Sist oppdatert 13.06.2022
Skrevet av Birgit Flaten, Marit Smith Sørhøy, Wenche Heir og Vigdis Haugan

Læringsressurser

Sykdom og skader i nervesystemet