Allergi

Normalt er immunsystemet vårt laget slik at det produserer antistoffer, som skal beskytte oss mot mikroorganismer. Hos allergiske personer vil slike antistoffer dannes og gå til angrep på harmløse stoffer.

En allergisk reaksjon skyldes stoffer som kalles allergener. Allergener kommer fra mange kilder. Å være allergisk betyr altså at man reagerer på ett eller flere allergener. Hvilke stoffer man reagerer på, og hvor sterkt man reagerer, varierer fra person til person. Noen har så kraftig allergi at det hemmer normal livsutfoldelse. Mennesker som ikke er allergiske, reagerer ikke på disse stoffene.

Vanlige symptomer på allergi er

• luftveisplager med rennende nese og kløe i luftveiene. Hos noen kan allergi utløse astmatiske anfall.
• hudplager med utslett eller atopisk eksem
• ubehag i fordøyelsessystemet

Allergier er vanlige. Ett av ti barn vil kunne ha symptomer på astma eller eksem, og enda flere har høysnue. I mange tilfeller dreier det seg om en arvelig tilstand. Hvis en av foreldrene har allergi, er sjansen ca. 50 prosent for at barna blir allergiske. Er begge foreldrene allergiske, øker risikoen til ca. 75 prosent. Men i 10–20 prosent av tilfellene med allergi foreligger det ikke allergi i familien.

Allergier er som regel mest uttalte i barne- og ungdomsårene. I voksen alder blir gjerne plagene mindre plagsomme.

• pollenallergi
• matallergi
• allergi mot dyr
• kontaktallergi, for eksempel mot metaller
• støvallergi

Atopi

Atopi er en tilstand som disponerer for allergiske reaksjoner, astma og atopisk eksem. Atopikere har et følsomt immunforsvar.

Histaminer

Histaminer er stoffer som dannes i spesielle celler, stamceller, og som forårsaker de allergiske reaksjonene.

Antihistaminer

Anitihistaminer er medikamenter som hemmer dannelsen av histamin.

Allergisk sjokk

Noen allergiske reaksjoner kan være svært alvorlige og i verste fall ha dødelig utgang. Dette kalles også anafylaktisk sjokk.

Den beste behandlinga av allergi er å unngå det man er allergisk mot. Det vil for eksempel si å unngå å ha husdyr hvis man reagerer på disse, eller å unngå matvarer som utløser allergiske reaksjoner. Pollenallergikere kan redusere plagene ved å oppholde seg på steder med mindre pollen i pollensesongen.

En legeundersøkelse kan avdekke hvilke allergener som utløser den allergiske reaksjonen hos en person. Undersøkelsen kan gjøres ved hudtester der ulike allergener påføres huden, eller ved blodprøver.

Å unngå aktuelle allergener kan legge store begrensninger på livsførselen til allergikere. Konsekvenser kan være

• å holde seg innendørs i pollensesongen. Det krever imidlertid en del arbeid å holde innemiljøet fritt for pollen: holde vinduer lukket, ikke tørke tøy ute og ha godt renhold i huset.
• å ikke kunne spise samme mat som andre. Barn med matallergi må ofte ha med sin egen mat i bursdager.
• ekstra hudpleie, som smøring med fuktighetskrem eller salve dersom man har utslett og atopisk eksem.
• å unngå bruk av sminke eller smykker.

I tillegg kan allergiske reaksjoner dempes med medikamenter. Øyedråper og nesespray kan lindre pollenallergi, og ulike salver lindrer eksem. Allergitabletter demper allergiske reaksjoner i hele kroppen. Medisinene inneholder gjerne antihistaminer, et stoff som hemmer dannelse av histaminer i stamcellene.

For å få kontroll over allergien vil det å tilpasse livsstilen til sykdommen føre til mindre reaksjoner og en bedre hverdag. Dette handler som nevnt om å unngå eksponering for det som gir symptomer. Slike tiltak gjelder først og fremst den som har allergier, men også familiemedlemmer, partnere og nære venner kan påvirkes av dette. Røyking, dyrehold og enkelte matvarer kan være eksempler på det en med allergi bør unngå i hverdagen.

Det er mange forhold ved vår moderne livsstil som fører til at allergier er ganske utbredt i vestlige samfunn. Vi omgir oss med mange kjemiske stoffer, som vaskemidler og tilsetningsstoffer i mat, og vi oppholder oss i forurenset luft. Dette er en del av måten vi lever på.