Hopp til innhold

Fagstoff

Underernæring

Underernæring har helsemessige konsekvenser for den enkelte, som økt risiko for infeksjoner, redusert fysisk og psykisk helse og økt dødelighet. I tillegg kommer samfunnsøkonomiske konsekvenser på grunn av forlenget liggetid på sykehus og økt hjelpebehov.
En mann i rullestol får hjelp av en kvinnelig helsefagarbeider til å spise. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Risikogrupper

Eldre mennesker, særlig de som bor alene, er ei risikogruppe for underernæring. Mange eldre rammes av nedsatt appetitt, og det kan derfor være vanskelig å få i seg nok av både de energigivende og de ikke-energigivende næringsstoffene. Det er derfor viktig at kostholdet består av variert og næringstett mat selv om man ikke trenger like store mengder mat og like mye energi som før.

Tenk over

I tillegg til eldre er personer med demens, psykiske lidelser og/eller rusproblematikk, personer med funksjonshemming og pasienter med kroniske lidelser risikogrupper når det gjelder underernæring.

Hvorfor er disse gruppene særlig utsatt, tror du?

Faglig forsvarlighet

Vi definerer underernæring som "en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og -funksjon, samt klinisk resultat" (Helsedirektoratet, 2013, s. 14).

Oppfølging av ernæringsmessige behov er en del av den lovfestede plikten for helsepersonell til å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp. Det er viktig at vi avdekker ernæringsmessig risiko raskt, slik at vi tidlig kan sette i verk tiltak for å forebygge og behandle underernæring.

Kartlegging av ernæringsstatus

Underernæring får ofte utvikle seg fordi utviklinga går over tid og derfor ikke avdekkes. Det er utarbeidet flere kartleggingsverktøy for å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko, og de fleste av disse er basert på vekt, høyde og vektutvikling over tid. Noen av verktøyene inkluderer også matinntak, sykdom og fysisk funksjon.

Ved innleggelse i sykehus skal alle pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko, og som hovedregel skal de følges opp videre hver uke under innleggelsen. For beboere i sykehjem eller andre institusjoner og brukere av hjemmetjenester skal vi vurdere ernæringsmessig risiko ved oppstart av tjenestetilbudet og deretter månedlig dersom ikke annet er bestemt. For hjemmeboende eldre og andre risikogrupper er det fastlegens ansvar å kartlegge og følge opp ernæringsmessige utfordringer.

Ernæringsplan

Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan som inneholder dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og konkrete tiltak som evalueres jevnlig. Planen skal inneholde

  • informasjon om risiko for underernæring

  • beregnet næringsbehov

  • beregnet næringsinntak i forhold til beregnet behov

  • dokumentasjon av mat- og væskeinntak og fordeling av måltider i løpet av døgnet

  • vekt, kroppsmasseindeks (KMI) og plan for regelmessig veiing

  • mål for tiltakene

  • konkrete tiltak tilpasset den enkeltes behov og ønsker

  • plan for oppfølging og evaluering av tiltakene

Etiske utfordringer ved ernæringsarbeid

I det praktiske ernæringsarbeidet kan kravet om faglig forsvarlighet noen ganger komme i konflikt med prinsippene om brukermedvirkning og autonomi. Plikten til å gi omsorgsfull hjelp innebærer å utføre helsehjelpen på en respektfull måte som ikke krenker brukerens personlige integritet. Samtidig skal du som helsefagarbeider sørge for at ernæringsarbeidet er faglig forsvarlig i henhold til din kompetanse om ernæring og kosthold.

Dette kan by på etiske utfordringer for eksempel med brukere som har et kosthold som medfører økt risiko for sykdom, pasienter som nekter å spise, eller spørsmål om når ernæringsarbeid for pasienter i livets sluttfase skal avsluttes.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke kartleggingsverktøy for ernæring kjenner du til fra praksisstedet ditt?

  2. Hva innebærer faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp i ernæringsarbeid?

  3. Hvilke etiske utfordringer kan oppstå i ernæringsarbeidet på praksisstedet ditt? Diskuter med en medelev.

Kilder

Helsedirektoratet. (2013, april). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580). https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/underernaering/Forebygging%20og%20behandling%20av%20underern%C3%A6ring%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf

Helsedirektoratet. (2016, september). Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (IS-1972). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf

Hjartåker, A., Pedersen, J. I, Müller, H. & Anderssen, S. A. (2020). Grunnleggende ernæringslære (3. utg.). Gyldendal Akademisk.

CC BY-SASkrevet av Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 12.01.2022

Læringsressurser

Ernæringsarbeid