Feilernæring

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Dominic Lipinski

Verdens helseorganisasjon, WHO, skriver i den globale ernæringsrapporten for 2021 at 48 prosent av jordas befolkning er feilernærte som følge av for høyt eller for lavt næringsinntak. Dette medfører store helseproblemer for den enkelte og for folkehelsa, og i tillegg er matproduksjon en trussel mot planeten vår på grunn av økte klimagassutslipp.

Av den voksne befolkninga tilhører nå 40 prosent kategoriene overvektig eller alvorlig overvektig (fedme). Fedme kan ha uheldige konsekvenser for den enkelte i form av økt risiko for sykdom og tidlig død, men også reduksjon i trivsel og livskvalitet. Personer som er overvektige, kan i tillegg til sine fysiske helseplager lide av psykiske problemer, og fedmen kan medføre nedsatt funksjon i arbeidslivet. For samfunnet fører helseproblemer knyttet til inaktivitet, overvekt og usunt kosthold til store utgifter for helse- og sosialtjenestene.

Ifølge WHO har ikke kostholdet vårt blitt bedre de siste årene. Inntaket av frukt og grønnsaker er omtrent halvparten av anbefalingene om fem om dagen, mens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt stiger og er nå nesten fem ganger høyere enn det som er anbefalt. Sukkerholdige drikkevarer som brus og energidrikker frarådes, men også her er inntaket stigende.

Underernæring og mangelsykdommer har ikke hatt noen vesentlig påvirkning på folkehelsa i Norge de siste 80 årene. Til tross for at eldre, syke og enkelte andre grupper i den vestlige verden er utsatt for underernæring på grunn av sviktende helse, er underernæring først og fremst et problem i land med lave inntekter. Krig og konflikter forverrer denne situasjonen, og det forventes at covid-19-pandemien vil føre til flere tilfeller av feilernæring i de fattige delene av verden fordi minst 155 millioner nye mennesker er ført ut i ekstrem fattigdom.

Fra 2012 til 2020 økte antallet sultrammede i verden med 118 millioner. WHO forventer at pandemien i kombinasjon med langvarige konflikter, klimaendringer og mangel på essensielle matvarer vil føre til en stor økning av underernæring blant barn under fem år.

Mangel på vitaminer på grunn av matmangel er et helseproblem i mange utviklingsland, og det anslås at flere hundretusen barn blir blinde på grunn av mangel på vitamin A. I Norge er det sjelden at mangel på vitaminer eller andre næringsstoffer fører til sykdom, og de fleste greier å dekke behovet for ulike næringsstoffer gjennom et variert kosthold. I de senere år er det likevel en økende forekomst av vitamin D-mangel på grunn av endringer i kostholdet og mangel på sollys. Eldre mennesker og personer med mørk hudfarge er særlig utsatt. Personer som ikke spiser nok fet fisk og meieriprodukter beriket med vitamin D til å dekke behovet sitt, bør derfor ta tran eller annet tilskudd. Eldre blir anbefalt å innta dobbelt så mye D-vitamin som resten av befolkninga.

Veganere, vegetarianere og andre som utelater viktige matvaregrupper i kostholdet sitt, har ofte behov for kosttilskudd som omega-3, vitamin D, jod, kalsium og vitamin B12.

Dersom det totale inntaket av kalorier er høyere enn forbruket, kalles det positiv energibalanse. Det vil føre til vektøkning fordi overskuddet lagres som fett i kroppen. Dersom forbruket av energi er høyere enn tilførselen, blir energibalansen negativ, og kroppsvekta reduseres.

Anbefalingene fra Helsedirektoratet er at karbohydrat bør bidra med 45–60 prosent av det totale energiinntaket, fett med 25–40 prosent og protein med 10–20 prosent. Personer som ikke spiser kjøtt eller animalske produkter, må sikre seg tilstrekkelig proteininntak fra andre kilder. Toppidrettsutøvere og andre som trener mye, må også være ekstra påpasselige slik at energitilførselen blir tilstrekkelig i forhold til energiforbruket.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Bjørn Norheim, Bjørg E. B. Aurebekk

Kartlegging av ernæringsstatus og kostregistrering er sentrale verktøy dersom feilernæringa skyldes for høyt eller for lavt energiinntak. Kroppsmasseindeks (KMI), på engelsk Body Mass Index (BMI), er en av parametrene vi bruker til å vurdere kroppsvekt i sammenheng med helse. Den brukes til å angi grensene mellom normalvekt og vekt som er så høy eller lav at det kan medføre risiko for sykdom.

WHO klassifiserer KMI under 18,5 som undervekt, mens KMI mellom 18,5 og 25 regnes som normalvekt for voksne. En person med KMI mellom 25 og 29,9 havner i kategorien overvektig, og KMI mellom 30 og 39,9 klassifiseres som fedme. KMI over 40 regnes som sykelig fedme. I henhold til dette verktøyet hører en av fem innbyggere i Norge til i kategorien fedme, altså KMI over 30.

Personer med stor muskelmasse kan ha høyere KMI uten at de regnes som overvektige fordi de har en lav fettprosent i forhold til kroppsvekta. For befolkninga for øvrig har både undervektige og personer med fedme økt dødelighet i forhold til normalvektige.

Symptomene på at en person får for lite eller for mye av ulike næringsstoffer, varierer avhengig av hvilke næringsstoffer det gjelder. Dersom du i jobben som helsefagarbeider møter en bruker som har matallergier, sykdommer som medfører økt behov for spesifikke næringsstoffer, eller har fått påvist mangel på enkelte næringsstoffer, kan det være behov for tilskudd av vitaminer eller mineraler.

For høyt energiinntak og positiv energibalanse vil medføre overvekt, mens for lavt energiinntak vil føre til vektnedgang og i verste fall underernæring. Brukere med for høyt energiinntak vil ofte ha behov for veiledning og motivasjon for å gjøre endringer i kosthold og livsstil. Ernæringsstatus og ernæringsmessig risiko vil avgjøre hvilke tiltak som skal settes inn for å forebygge eller behandle underernæring hos brukere med for lavt energiinntak.