Tanken bak ernæringstrappa er at tiltak settes inn på lavest mulig trinn fordi det er enklest og minst ressurskrevende.
Underliggende faktorer
Første trinn i ernæringstrappa er underliggende faktorer som påvirker ernæringsstatusen. Her tenker vi både på fysiske, psykiske og sosiale faktorer som spiller inn på matlysten. Kvalme og dårlig tannstatus er eksempler på underliggende faktorer som bør behandles for at ernæringstiltak skal virke.
Måltidssituasjonen
Måltidssituasjonen er andre trinn i ernæringstrappa. Mat er mer enn ernæring, det handler også om det sosiale fellesskapet og trivsel rundt måltidene. Aktivitet bidrar til økt matlyst, og riktige hjelpemidler kan bidra til at matinntaket øker. Dette gjelder ikke bare for beboere på institusjoner. Hjemmeboende brukere kan også ha stor glede av å spise middag på dagsenter sammen med andre.
Mattilbudet
En del brukere og pasienter har behov for et tilpasset kosthold. Det kan være tilrettelegging på grunn av matallergi, ikke-allergisk matoverfølsomhet eller kostholdsrelaterte sykdommer. Det kan også være religiøse, kulturelle eller ideologiske forhold som påvirker hvilke matvarer den enkelte spiser, og da må vi være ekstra påpasselige med å sikre et variert kosthold som gir tilstrekkelig inntak av de ulike næringsstoffene.
Beriking og mellommåltider
Brukere eller pasienter i ernæringsmessig risiko bør få energiberiket kost for å dekke kaloribehovet ditt. Økt inntak av fett i maten gir økt kaloriinntak, derfor bør lettprodukter velges bort når målet er å øke energiinntaket. For mange kan det være vanskelig å få dekket energibehovet gjennom store hovedmåltider, og da er energirike mellommåltider et godt alternativ.
Næringsdrikker
Næringsdrikker basert på meieriprodukter eller klare drikker kan være et godt supplement for å øke energiinntaket hvis matlysten ikke er så god. Mange institusjoner lager egne næringsdrikker, men disse kan også kjøpes fra apotek. Vi bør servere næringsdrikker på slutten av måltidet for å unngå metthetsfølelse som gjør at personen spiser mindre.
Sondeernæring
Sondeernæring vurderes når matinntaket er for lite eller når det på grunn av ulike sykdommer eller skader ikke er mulig å spise. Så lenge fordøyelsessystemet fungerer normalt, brukes parenteral ernæring i stedet for intravenøs ernæring fordi det holder mage- og tarmsystemet i gang og risikoen for komplikasjoner er lavere. Ernæringssonden legges i magesekken eller tynntarmen. Det er svært viktig at energibehovet er nøye beregnet før oppstart.
Intravenøs ernæring
Øverste trinn i ernæringstrappa er intravenøs ernæring. Det brukes når det ikke er mulig å gi næring gjennom matvarer eller sondeernæring. Posene med intravenøs ernæring inneholder kun energigivende næringsstoffer, og de må derfor tilsettes vitaminer, mineraler og sporstoffer. Væsken tilføres rett i blodet via perifert eller sentralt venekateter. Denne behandlinga foregår som regel på sykehus, men kan også gis i andre institusjoner eller hjemme hos brukere.
Utfordringer til deg
Hvordan kan underliggende faktorer påvirke ernæringsstatusen til en bruker?
På hvilke av trinnene i ernæringstrappa kan du som helsefagarbeider sette inn tiltak?
Hva kan du gjøre for å skape en god måltidssituasjon på praksisstedet ditt?
Kilder
Helsedirektoratet. (2013, april). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580). https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/underernaering/Forebygging%20og%20behandling%20av%20underern%C3%A6ring%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf
Helsedirektoratet. (2016, september). Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (IS-1972). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf