Hopp til innhold

Fagstoff

Væskebalansen

Mennesker kan klare seg flere uker uten mat, men uten vann overlever vi bare noen få døgn. Hos en voksen person består kroppen av 60–70 prosent vann, mens hos spedbarn utgjør 70–80 prosent av kroppsvekta vann.
Kvinnelig pasient får servert en kopp drikke i senga av kvinnelig helsefagarbeider. Foto.

Væskebehov

Vann er en del av stoffskifteprosessen i cellene. Vann er også viktig for opptaket av næringsstoffer i tarmen og god fordøyelse, for regulering av temperaturen og for fjerning av avfallsprodukter.

Under normale omstendigheter trenger vi 30 ml vann per kilo kroppsvekt per døgn for å dekke det gjennomsnittlige væskebehovet og opprettholde væskebalansen. For å vurdere det totale væskeinntaket må vi ta med inntaket av både mat og drikke, og det anbefales derfor et daglig inntak på 1–1,5 liter drikke i tillegg til det vi får gjennom maten. Disse anbefalingene gjelder ikke for personer som på grunn av sykdom har restriksjoner på væskeinntak.

Væsketap

Kroppen mister vann når det fordamper gjennom hud og lunger, når vi svetter, og ved eliminasjon av avføring og urin. Væsketapet øker ved for eksempel feber, oppkast, diaré og brannskader. Personer med dårlig regulert diabetes eller som står på vanndrivende medikamenter, har ofte økt væsketap gjennom urinen.

Spedbarn og barn er mer sårbare for væsketap enn voksne, det samme gjelder eldre som ofte har lavere kroppsvekt og redusert tørstefølelse. Hvis en bruker får underskudd av væske, blir han eller hun dehydrert. Dette kan blant annet føre til at personen blir tiltaksløs, forvirret og får tørr og skjellaktig hud og forstoppelse. Urinmengden blir også mindre. Væsketap må erstattes, og det er derfor viktig å følge med på væskeinntaket.

Observasjoner

For å sjekke om en bruker eller pasient er dehydrert, kan vi presse sammen en hudfold for eksempel over brystbeinet eller hånda. Hvis personen er dehydrert, blir hudfolden stående.

Vi kan også observere urinmengde og farge på urinen for å se om en bruker drikker nok. Lys urin er tegn på tilstrekkelig væskeinntak, mens mørk, konsentrert urin kan være et tegn på dehydrering. Hvis vi mistenker at noen får i seg for lite væske, fører vi ofte væskeregnskap eller drikkeliste. Noen ganger er det også nødvendig å måle urinmengden, altså hvor mye urin som skilles ut.

Når du skal registrere væskeinntaket, er det viktig å dokumentere hva brukeren faktisk har fått i seg. Dersom du serverer et glass med 2 dl jus og bare halvparten blir drukket, dokumenter du at brukeren har drukket 100 ml.

Utfordringer til deg

  1. Hvordan merker du det selv dersom du har fått i deg for lite drikke i løpet av en dag?

  2. Hva tror du kan være årsaken til at brukere med nedsatt mobilitet ikke får dekket væskebehovet sitt?

  3. Hvordan kan du motivere og legge til rette for økt væskeinntak for brukerne på der du er i praksis?

  4. Forklar hva som menes med "stående hudfold". Prøv på deg selv eller en medelev.


Kilde

Hjartåker, A., Pedersen, J. I., Müller, H. & Anderssen, S. A. (2020). Grunnleggende ernæringslære (3. utg.). Gyldendal Akademisk.

CC BY-SASkrevet av Wenche Heir, Marit Smith Sørhøy og Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 12.01.2022

Læringsressurser

Ernæringsarbeid