Hyggelige måltider
Måltider er mer enn mat
Forberedelser og tilrettelegging er nødvendig for å lage gode måltider. Målet må være at brukerne opplever måltidene som noe positivt i det daglige, og at situasjonen rundt matbordet bidrar til å gi økt matlyst og å skape en god atmosfære.
I tillegg til næring gir måltidene muligheter for sosial trening, sansestimuli og ADL-trening, og det er en god arena for brukermedvirkning i praksis. Mat og måltider er også forbundet med tradisjoner, kultur og religion.
Prosedyrer
Det er viktig at dere som jobber sammen, har en positiv og felles holdning til hvordan dere skal gjennomføre måltidene. Gjør deg kjent med de prosedyrene som gjelder på arbeidsplassen din. På mange arbeidsplasser er det for eksempel bestemt at de ansatte skal spise sammen med brukerne. Dette kan bidra til et godt fellesskap og føre til gode samtaler rundt bordet.
Håndhygiene
At de ansatte har god håndhygiene, er en selvfølge, men mange ansatte glemmer at dette også bør gjelde brukerne. Om dere legger til rette for det, kan dere få det til.
Omgivelsene
Rom som dere serverer mat i, må være rene, ryddige og uten ubehagelig lukt. Luft rommet før måltidet hvis det er nødvendig, men pass på at det ikke blir for kaldt.
Omgivelsene bør være oversiktlige og rolige. Enkelte institusjoner serverer måltidene i en felles spisestue. Erfaringsmessig er det bedre med flere små bord enn ett stort, for da blir det lettere for hver enkelt bruker å komme seg fram, og det blir ikke så mange å forholde seg til. Nyere institusjoner har ofte flere mindre fellesrom for å skape et roligere miljø.
Tid og ro
Nok tid og ro rundt måltidet gjør at brukerne får den tiden de trenger. Med motivering og god tilrettelegging greier mange å gjøre mer selv. Noen trenger veiledning og hjelp under måltidet. Pass på at brukeren sitter godt, enten det er i en stol eller i senga. Tenk også over hvordan du sitter, og hvordan du kommuniserer når du hjelper brukeren under måltidet.
Maten
Maten må ha god smak, være delikat og ha rett temperatur. Varm mat skal være varm, og kald mat og drikke skal være kald. Du bør derfor ikke servere flere retter samtidig, men heller servere små porsjoner og tilby brukeren påfyll. Hvis brukeren trenger hjelp til å dele opp eller mose maten, kan du gjøre det mens han eller hun ser på. Hvis det er mulig, kan du legge maten på serveringsfat slik at brukerne kan forsyne seg selv. Mat som er pyntet med litt grønt, tomat, paprika eller lignende, virker ofte mer fristende og appetittvekkende.
- Hvordan tror du det er å spise kald middag?
- Hvordan smaker drikke som har stått i romtemperatur i flere timer?
Hjelpemidler
Det finnes flere typer hjelpemidler som kan bidra til at brukerne greier å gjøre mest mulig selv. Ved institusjoner er de vanligste hjelpemidlene tilgjengelige på avdelingene. I samarbeid med en ergoterapeut kan dere få tak i andre nødvendige hjelpemidler.
Tenk over
- Hvilke ressurser har brukeren?
- Hvordan kan du som helsefagarbeider veilede, tilrettelegge for eller hjelpe brukeren slik at han eller hun greier mest mulig selv?
- Hvilke hjelpemidler finnes det som kan hjelpe brukeren til å spise selv?
- Ønsker brukeren å sitte sammen med andre under måltidet eller å spise alene?
- Hvem ønsker brukeren eventuelt å sitte sammen med?
- Hva liker brukeren å spise?
- Hvilke prosedyrer finnes det for måltider på praksisstedet ditt?
Bordet
Dekk bordet pent og marker gjerne forskjell på hverdag og fest. En pen duk, pent servise og servietter skaper trivsel. Telys eller kubbelys med LED-pærer er et godt og brannsikkert alternativ til levende lys.
Vær oppmerksom på at personer som er demente, kan bli urolige om det er for mye pynt på bordet. Duker og servise uten for mye mønster skaper mer ro enn mønstrete.
Utfordringer til deg
Hva er en positiv opplevelse ved matbordet for deg?
Hvordan kan tilrettelegging av måltidene påvirke matlysten?
- Hvordan kan du legge til rette for brukermedvirkning i forbindelse med måltider?