Hopp til innhold
Fagartikkel

Matlyst

Ved sykdom og økende alder opplever mange å få nedsatt appetitt, altså dårlig matlyst. For å sikre at pasienter får i seg nok næring, må vi i hvert enkelt tilfelle finne ut hva som er årsaken til den dårlige matlysten, og sette inn individuelle tiltak.

Hva er egentlig matlyst?

Regulering av matlyst skjer i det senteret i hypothalamus som styrer appetitten og følelsen av metthet, og gjør at energiinntaket blir tilpasset energibehovet.

Denne reguleringa kan endres på grunn av sykdom, behandling og alder. Eldre mennesker har en dårligere appetittregulering enn yngre, og de går ikke så lett opp i vekt igjen etter vekttap.

Når energibehovet reduseres hos eldre, kan det føre til at appetitten blir dårligere. Tallet på smaksløker blir færre, og den eldre kjenner ikke lenger salte og søte smaker like godt. På samme måte kan luktesansen være svekket.

Dårlig matlyst

Når matlysten forsvinner, spiser man som regel mindre og færre måltider. Om dette bare er over noen dager, har det ingen betydning. Men over en lengre periode vil dårlig matlyst føre til at man ikke får i seg nok energi, og man vil da gå ned i vekt.

Det kan være mange grunner til at man har dårlig matlyst.
Noen årsaker kan være:

  • redusert allmenntilstand
  • redusert lukte- og smakssans
  • kvalme
  • obstipasjon
  • diaré
  • sår i munnhulen
  • dårlig tyggefunksjon
  • vansker med å svelge (dysfagi)
  • sykdommer som fører til nedsatt aktivitet
  • støy og uro
  • ubehagelige lukter
  • bekymringer
  • engstelse

Livet forandrer seg

Etter hvert som vi blir eldre, møter vi nye utfordringer, for eksempel at vi får sykdommer eller skader, at vi mister ektefelle og venner, at vi trenger å bruke flere typer medisiner, at vi får problemer med tennene, eller at vi sliter med sviktende hukommelse. Bekymringer og stress rundt diagnose og behandling kan føre til dårligere matlyst. Mange kreftpasienter kan for eksempel slite med nedsatt appetitt før, under og etter behandling. I slike situasjoner kan måltidene miste noe av betydninga si, og det kan være vanskelig å holde på gode måltidsrutiner når matlysten blir dårligere.

Mange er vant til oppfatte måltidene som dagens høydepunkt og forbinder det med fellesskap og hygge. Bordets gleder kjenner ingen aldersgrenser. Mat er tradisjon, tilhørighet og kultur. Det er naturlig å reagere når omstendighetene endrer seg, for eksempel at man må spise alene, eller at maten ikke smaker som før.

Utfordringer til deg

  1. I hvilke situasjoner har du opplevd å få dårlig matlyst?

  2. Hva kan du som helsefagarbeider gjøre for å bedre matlysten til brukere og pasienter?

  3. Hvordan kan du motivere brukere som har nedsatt appetitt, til å spise?